Hege Storhaug, HRS
– Alt er kaos i det somaliske miljøet nå. Folk får ikke være i fred her, og tenker at det er bedre å flytte hjem til et land med krig, sier Arifi Mahamod Ali.
Ali forteller at somaliske mødre hun kjenner, er opprørt over tiltakene mot omskjæring.
– Vi blir så sinte. Nå som mange skal reise ut på ferie, er folk redde for at de skal bli stoppet på flyplassen og nektet utreise fordi de er somaliere, sier hun.
– Mange opplever at de blir oppsøkt av Barnevernet på grunn av bekymring for omskjæring. Men hvor mange jenter som er oppvokst i Norge har de funnet som er omskåret? Ingen. Nå vil vi ikke mer, vi tåler ikke mer, sier hun.
Hadde det ikke vært for at ordene her er hentet fra Klassekampen, så hadde jeg ikke trodd hva jeg leste. Men Klassekampen er på tokt for tiden, særlig mot oss som har arbeidet hardt og seriøst for å få på plass en politikk som beskytter Norges nye barn mot det groveste tradisjonsbundne overgrepspraksisen verden har sett. Klassekampen peker ut den nye offerklassen, foreldre som kan praktisere kjønnslemlestelse. Det er altså ikke barna som pekes ut…
Først; Klassekampen bruker konsekvent betegnelsen ”omskjæring”. Det dette handler om er altså ikke å skjære om på noe (”pynte”?), vi snakker om avskjæring av deler av underlivet, såkalt lemlestelse eller mutilering.
Dernest; folk får ikke være i fred, sies det, derfor tenker flere på å flytte hjem til Somalia, selv om det er krigsherjet. Spørsmål tilbake er: Hvor mange saker er blitt etterforsket, eller hvor mange barn er blitt eller prøvd blitt undersøkt? Måten situasjonen fremstilles på er alarmistisk, for å låne et pop-uttrykk i avisen. Så vidt vi kjenner til, er det ikke så mange konkrete politisaker I Oslo, men et par håndfuller. Ei heller er drøssevis av jenter undersøkt, slik man kan få inntrykk av. Dessuten; kjenner ikke Klassekampen til at somaliere fra nord i landet (men også fra sør), til stadighet er på turer i Somalia, der endog flere og flere har etablert seg med eiendommer? Kjenner ikke avisen til at hele barneflokker til norsksomaliere, dumpes I Nord-Somalia (særlig) der de holdes gjennom store deler av oppveksten? Kjenner ikke Klassekampen til at somaliere I Norge som føler seg ”forfulgt” av barnevern, typisk først flytter til en annen bydel I hovedstaden, og dernest ender opp i England, hvor myndighetenes tiltak mot kjønnslemlestelse og fokuset i den offentlige debatten er betydelig svakere enn i lille Norge?
Hva gjelder flyreiser ut av Norge, er HRS svært bekymret for situasjonen denne sommeren. Vi kjenner til praksisen med at når jenter skal ut for kjønnslemlestelse, kan de tas ut på et annet barns pass. Dette for å skjule at jenta har vært ute av landet hvis forholdet skulle bli en politisak. Slik blir det vanskeligere for politiet å dokumentere det faktiske forholdet hvis jenta innvandret som barn (altså kan foreldrene da påstå at barnet ble lemlestet før ankomst Norge). Vi hadde derfor en plan før denne sommeren, som Klassekampen kan ha ødelagt: vi ville foreslå en rekke tiltak mot kjønnslemlestelse i en rapport som er ferdigstilt, men som jeg antar våre lesere forstår ikke er så enkel å publisere nå, da tiden stort sett går med til å rydde opp etter Klassekampens ubehøvlede og usanne reportasjer om oss. Blant annet ville vi rope et varsku om en grensekontroll som ikke nødvendigvis fungerer slik vi forventer. Om rapporten kommer snart, vet vi ikke I skrivende stund.
Hvis somaliere er så redde for å bli stoppet på utreise med barna sine, hvorfor kommer de ikke selv med konstruktive tiltak? De gir jo inntrykk av at kjønnslemlestelse ikke praktiseres (ingen som er sjekket er kjønnslemlestet, sies det, hvilket er riv ruskende galt. I begge sakene HRS har anmeldt og der jentene er sjekket, fant man lemlestelse). Hva gjelder Arifi Mahamoud Ali, hvorfor foreslår hun ikke obligatoriske helseundersøkelser, så vi har mulighet en gang for alle å bli kvitt denne ”stigmatiseringen” av somaliere som det påstås foregår i stor stil? For å være helt på den sikre siden, kunne jo foreldre også selv bringe datteren til helsestasjonen og få en bekreftelse på at datteren ikke er lemlestet (eller lemlestet), og slik kvitte seg med frykten for at ferien avsluttes på flytoget etter et kort opphold på Gardermoen. Sjøl hadde jeg med glede og stolthet brakt min datter til helsemyndighetene og latt henne bli hesleundersøkt. Med glede, for å vise at selv om jeg er somalier, er jeg ikke en av dem som forbryter meg mot barnet mitt. Og for med stolthet å ha beviset skriftelig, som jeg kunne vist frem til hvem det måtte være.
Den nye offerklassen Klassekampen tillater seg å presentere, foreldre til barn som risikere å bli lemlestet eller som allerede er det, er intet mindre enn grotesk.
Forstår heller ikke avisen at når det sies at ”alt er kaos i det somaliske miljøet”, så er det et uttrykk for at somaliere som ikke har rent mel i posen, føler de har mistet kontroll over situasjonen blant annet etter HRS sine anmeldelser de siste månedene?
Jentene til Ali er ikke lemlestet, sier hun, men situasjonen (?) er nå slik at døtrene vil flytte fra Norge. Var tilhørigheten til Norge så svak?
Det skytes deretter på barnevernet:
Klassekampen har snakket med flere mødre som er fortvilet – særlig over Barnevernets metoder. – De respekterer verken meg eller jentene mine, sier en mor som har hyret advokat Thomas R. Wyller for å få hjelp til å håndtere det hun mener er invaderende oppførsel fra Barnevernet, basert på anonyme tips politiet har mottatt. For å verne barna vil hun ikke stå fram med fullt navn.
Klassekampen har sett rapporter fra lærer, barnehager og helsepersonell som ikke har bekymringer i forhold til kvinnens barn. Kvinnen har fire døtre, og det har kommet bekymringsmeldinger om at to av dem skulle reise til Somalia, den ene for tvangsgifte og begge for omskjæring.
– Ingen av mine jenter er omskåret. De er født i Norge, og inntil for noen måneder siden har jeg tenkt at vi er en norsk familie som lever etter norske lover. Nå vil ikke jentene mine bo i Norge lenger, hele familien blir redde og usikre av at Barnevernet kommer på døra når det passer dem, sier hun.
Ifølge moren motsetter de to eldste døtrene på 14 og 15 år seg underlivssjekk, men nå har Barnevernet bestilt time til underlivskontroll for alle de fire døtrene, og de reiser sak overfor fylkesnemnda for å sikre at undersøkelsene blir gjennomført.
At døtrene motsetter seg underlivsundersøkelse er ikke til å undres over – hvis de er lemlestet. Hvorfor oppfordrer ikke Ali dem til å la seg undersøke ved Ullevål sykehus, og bli kvitt den ubehagelige situasjonen – hvis de ikke er lemlestet? Hvorfor viser ikke Klassekampen slike kritiske spørsmål? Fordi de ikke stiller motspørsmål? De konstruer heller en virkelighet – som passer inn i proletariattankegang?
Klassekampen.no: Frykter barnevernet