Kjønnslemlestelse

“Vi vet ikke hvorfor vi gjør det, men vi vil aldri slutte med det fordi islam og våre eldre krever det.” Uttalelsen handler om kjønnslemlestelse og tilhører en kurdisk mor nord i Irak. Opp mot 95 prosent av jenter i områder nord i Irak lemlestes. Folk kan ikke huske at kjønnslemlestelse ikke har vært en rotfestet del av kulturen der. Men i Norge skal ikke kurdiske jenter få tilbud om helseundersøkelser, slik eksempelvis somaliske jenter skal få. Hvorfor? Vår Barneminister Anniken Huitfeldt svarte selv på spørsmålet på en pressekonferanse før jul. Det vil si; hun visste åpenbart ikke at også kurdiske jenter risikerer å bli utsatt for barberbladet.

En far i Hønefoss ble i går varetektsfengslet i fire uker grunnet mistanke om kjønnslemlestelse av datteren på ti år. Han er også siktet for vold mot hustru og barn. Jenta, som skal ha blitt lemlestet sommeren 2008, er tatt hånd om av barnevernet. Utfordringen for politiet nå er å bevise at jenta ble sendt til Somalia for et halvt år siden. Slik HRS forstår det, er jenta selv hovednøkkelen. Vi har grunn til å tro at dersom hun får en trygg og god omsorgssituasjon, vel vitende om at hun ikke på noe tidspunkt skal tilbakeføres til faren, vil hun selv konkret kunne fortelle hva som skjedde i fjor sommer.

I desember gikk politiet i Oslo til pågripelse av en kvinne av somalisk opprinnelse for kjønnslemlestelse av datteren etter anmeldelse fra Human Rights Service. Aksjonen fra politiet var omfattende og nøye planlagt. Datteren ble umiddelbart undersøkt ved Ullevål sykehus og konstatert lemlestet. I går kunne NRK Dagsrevyen melde at jentas mor nå skal siktes formelt for kjønnslemlestelse av datter som er i ungdomskolealder.

For første gang i norsk historie er en mann av somalisk opprinnelse siktet for å ha medvirket til kjønnslemlestelse av datteren. Siktelsen ble tatt ut 5. januar av Nordre Buskerud politidistrikt etter at Human Rights Service anmeldt faren for kjønnslemlestelsen og en rekke andre forhold. Mannen er også siktet for vold mot jenta, hennes eldre søster og hustruen.

Minst 300 jenter, noen så unge som ni år gamle, har den siste tiden lagt på flukt for å unnslippe kjønnslemlestelse i sørvest Kenya. I dette området utføres lemlestelser i perioden november til desember. Kirker åpner dørene for jentene som prøver å unnslippe, men tross hjelpen anslås det at minst 200 jenter lemlestet daglig i området.

En bedre artikkel om kjønnslemlestelse og helseundersøkelser og alle mytene og misforståelsene som er skapt, har vi aldri lest. Helsesøster Kari Gulla og barnelege Arne K. Myhre, har grundig tatt for seg ti såkalte "sannheter" om temaet som synes å ha festet seg i befolkningen, i media ”og i noen fagmiljøer”, og korrigerer disse med grundig dokumentasjon og saklig argumentasjon.

Dagbladets politiske propagandamaskineri hakker videre. I dagens leder understreker de at ”Heldigvis er forslaget om obligatorisk underlivssjekk av alle småjenter i Norge nå lagt død.” Dagbladet synes immun mot kunnskap, men det forhindrer dem ikke i å bruke store politiske ord.

I går la Regjeringen frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. I den anledningen sier Regjeringen at Human Rights Service tar feil når vi hevder at det bør innføres meldeplikt for avdekket kjønnslemlestelse. Statssekretær Kjell Erik Øie påstår i Aftenposten at det allerede er meldeplikt for skole- og barnehagepersonell. Det er han som tar feil. Vel så oppsiktsvekkende er det at Regjeringen ikke vet hva det nye tiltaket om tilbud om helseundersøkelser av jentebarns underliv faktisk innebærer, det de kaller ”klinisk undersøkelse”. Når HRS spør aktuelle departement hva som konkret menes, kan ingen svare. Igjen vitner vi myndighetenes inkompetanse knyttet til den mest dramatiske overgrepspraksisen mot barn.

Regjeringen la i dag frem nye tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Tiltakene er kjønnsdiskriminerende, og diskriminerer innvandrerjenter på bakgrunn av etnisitet. Det blir ingen meldeplikt av avdekket kjønnslemlestelse. Hovedtiltaket er tilbud om underlivsundersøkelse til utvalgte risikogrupper. Men Regjeringen kjenner ikke alle risikogruppene og har heller ikke vurdert hvordan de skal beskytte barn mot å bli dumpet i utlandet.

Aldri har muligheten for å innføre helseundersøkelser i kampen mot kjønnslemlestelse ligget bedre til rette. I løpet av de siste dagene har de fremste avisene på venstresiden støttet helseundersøkelser i lederkommentar. Både Dagsavisen ved Carsten Bleness, og Klassekampen ved Bjørgulv Braanen, går kraftig i rette med dem som mener at slike underlivsundersøkelser er et overgrep.

I Dagbladet i dag har Hege Storhaug en helsides tilsvar til avisens Marte Michelet og forsker Mari Teigen om kjønnslemlestelse. Storhaug viser hvordan debatten repeterer seg: I 1993 fjernet Helsedirektoratet rutinemessige helkroppundersøkelser av jentebarn i kjølvannet av Bjugn-tragedien og oppslag i media om at slike undersøkelser var ”sex-kontroll”. Daværende barneombud og lege, Trond Viggo Torgersen, protesterte kraftig, det samme gjorde Norsk Barnelegeforening.

Aftenpostens leder viser at avisen har et forstokket syn på jentebarns underliv og at de slett ikke tar inn over seg hvilket overgrep kjønnslemlestelse er. Kunne noen skåret bort deres tunge og sydd igjen kjeften på dem? Gjerne med et sløvt barberblad i jungelen. God tur, sier nå jeg. Her kan du lese mitt tilsvar - raskt refusert av Aftenposten.

En mer useriøs diskusjon enn den som utspinner seg omkring helseundersøkelser av barn, skal man lete lenge etter. Hvorfor diskusjonen blir så useriøs, synes å ha sitt utgangspunkt at vi snakker om jentebarns underliv. Da er det mange som går fullstendig i vranglås. Argumentene som benyttes fra dem som er motstandere av at jentebarns underliv skal helseundersøkes, avdekker et seksualisert syn på barn som er direkte skremmende.

Programkomiteen til SV går inn for helseundersøkelser av skolebarn for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse. Dette kan bety at SVs landsmøte i mars neste år programfester helseundersøkelser. Ifølge Klassekampen arbeider også regjeringen for tiden med å legge frem en sak om obligatorisk underlivssjekk.

Et foreldrepar i Danmark, med opprinnelse fra Sudan, er tiltalt for å ha fått omskåret to av sine døtre. Jentene skal ha blitt lemlestet i Sudan. Statsadvokaten krever minst fire års fengsel for foreldrene.

Professor Thomas Hylland Eriksen får kronikkplass i Aftenposten for å fortelle oss at integreringen av somaliere er en ”spektakulær suksess”, ikke minst i forhold til å bekjempe kjønnslemlestelse. Kronikken står på trykk en uke etter at samme avis trykket en kritisk kronikk av Hege Storhaugs om samme tema. Men tilsvaret fra Storhaug vil ikke Aftenposten trykke.

Center for afrikansk kulturformidling, CAK, viser i morgen en film om kjønnslemlestelse på en internasjonal filmfestival i Oslo.

10.09.08 (oppdatert): Det finnes mange karikaturer av professorer, men de er stort sett bygget over samme mal: Professoren som stressende - både i utseende og fremtreden – og lynende intelligent på sitt smale kunnskapsfelt. Så smarte at de har vanskelig for å snakke med andre, for ingen forstår dem. Men i dagens Aftenposten legger professor Thomas Hylland Eriksen grunnlaget for en ny professor-type, der bare det uforståelige arves fra de sedvanlige karikaturer. Den nye professoren, i den samfunnsvitenskapelige sfæren, er for det første ingen populist, da Eriksen kan opplyse oss om at samfunnsforskning er det motsatte av populisme (!). For det andre kan ikke samfunnsforskningen bygge på empiri (det som skjer i virkeligheten), da (triste) enkelthistorier ikke egner seg som grunnlag for samfunnsanalyse og politikk. Med andre ord: Denne professoren bygger sitt eget univers, og sikrer seg slik sett at ethvert metodisk utvalg fra dette universet representerer den hele og fulle sannheten. I dagens kronikk presenterer professor Thomas Hylland Eriksen kjønnslemlestesproblematikken innenfor denne metodiske rammen. Kronikken kvalifiserer til enhver komedie-pris.

I en kronikk i Aftenposten i dag tar informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, utgangspunkt i konkrete saker om kjønnslemlestelse og viser hvordan regjeringen og Barneombudet svikter de mest sårbare. Lovverket beskytter ikke Norges nye barn, tvert om synes det å være fritt frem for foreldre å dumpe barna i land der kjønnslemlestelse er utbredt, slik HRS har dokumentert blant annet i Gambia. Fire døtre ble dumpet der i 2003 og lemlestet, og etter 12 uker i varetekt er nå den siktede faren sluppet løs. Tilstanden i Norge er hjerteskjærende, mener Storhaug.

Politiet i Oslo henla sak om kjønnslemlestelse, anmeldt av HRS i august 2005. Den norskgambiske jenta var da syv år gammel. Saken ble liggende i skuffen hos politiet inntil NRKs Tormod Strand kom tilbake fra reise i Somalia sommeren 2007, og satte Norge på hodet med sine rystende reportasjer om lemlesting av norsksomaliske jenter. Istedenfor å undersøke jenta, valgte politiet å henlegge saken. I tillegg var saken før henleggelsen allerede foreldet grunnet sommel i politiet: foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse er 10 år, og foreldrene sier at jenta ble lemlestet en måned gammel. Dette kommer frem i Strands rykende ferske bok ”Suaads reise”.

Flertallet i Norge har det bra. Men fortsatt er helsa urettferdig fordelt. Det er en felles utfordring. Hvem tror du sier dette? Jo, det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), som slår fast at ”hendelsen i Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer ble en vekker for hele befolkningen.” Og da sikter hun ikke til guttegjengen med somaliske opprinnelse som antastet norske kvinner. Hun fant det heller ikke betimelig å si noe om at norske jenter kjønnslemlestes.

For ti dager siden sendte HRS’ informasjonsleder Hege Storhaug et innlegg til Aftenposten knyttet til den ferske forskningsrapporten som konkluderer med 15 tilfeller av kjønnslemlestelse i Norge i perioden 2006 – 2007. Lite ante vi da at vi fem dager senere skulle få brakt for retten et ektepar fra Gambia – siktet for lemlesting av fem av sine seks døtre.

Mens regjeringen er øredøvende tause etter at et gambisk ektepar i Oslo i forrige uke ble siktet for å ha lemlestet fem av sine seks døtre, er byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp) ikke like redd for å kritisere. – Vi aner ikke hvor mange norske jenter som er kjønnslemlestet, sier hun, og vedkjenner at hun ikke tror et sekund på rapporten fra ISF. Partikollega, og justispolitisk talsperson, Jan Arild Ellingsen, krever endringer i barneloven. Men det må nok mer til.

Bare dager etter at Norge har skapt rettshistorie, gjør Danmark akkurat det samme. Et ektepar er varetektsfengslet for å ha fått kjønnslemlestet deres døtre. Nå synes det som om Europa begynner å våkne.