Islam

”I den politisk korrekte verden tar man det for gitt at alle problemer er det danske samfunns egen skyld. Mordforsøket er PET’s (sikkerhetstjenesten, red.merk.) skyld. Ja, i siste ende mener man at det er Westergaards egen skyld, selv om man ikke riktig tør å si det i øyeblikket. Han kunne jo bare ha latt være å bruke ytringsfriheten sin. Men Westergaards tegning og hele Muhammed-saken er kun en del av en voldsom muslimsk offensiv for at forhindre en fri debatt om islam i den vestlige verden.” Dette skriver Jyllands-Postens Ralf Pittelkow.

Det er mye en skal høre før ørene faller av. Denne gangen at det er Islamsk Råd Norge som bestemmer hvem som skal være halalslaktere i dette landet. Det er med andre ord ikke bare slik at vi må godta halaslakting, vi må også godta at det er en religiøs organisasjon som sertifiserer halaslakterne. Hvordan er det vi har stilt oss i dette landet? Nå må det tas politisk affære.

Før jul skapte danske Lars Hedegard i Trykkefrihedsselskabet (TFS) bruduljer i media etter hans usagn om seksuelle overgrep innad i muslimske familier. Utspillet fikk blant annet Naser Khader til å trekke seg som rådsmedlem i TFS. Det gjør ikke jeg, for Hedegaard har satt fingeren på et svært ømtålig tema som fortjener en nyansert og dyptpløyende debatt. Det ville nemlig lette manges hjerter om seksuelle overgrep mot særlig jentebarn og kvinner innad i muslimske storfamilier og i muslimske samfunn blir satt på dagsordenen. Derfor er det bakstrebersk at Naser Khader velger å melde seg ut av TFS istedenfor å formilde kunnskap han måtte ha om dette sensitive temaet.

”Jeg opplever meg som heldig. Jeg har knyttet livslange bånd med folk som har en annen kulturreligiøs bakgrunn som meg, både praktiserende muslimer i Pakistan og Norge, og praktiserende og ikke-praktiserende muslimer i Norge av ulik nasjonal bakgrunn. Særlig mine nærmeste i Pakistan betyr mye for meg. De er blant de aller kjæreste vennene i livet mitt, og slik ble det antakelig fordi vi møttes som mennesker, ikke som troende på den ene eller andre ideologien eller religionen, men vi var opptatt av menneskeverd. Vi så hverandre derfor først og fremst som personer og fant den gode tonen sammen.” Slik åpnet Hege Storhaug innledningen sin på Vårt Lands debattkveld torsdag 28.januar.

Karikaturstriden om Muhammed var den næring som skulle til for å få islamofobien til å slå ut i full blomst. Det er i alle fall det inntrykket som noen muslimer ønsker å gjøre gjeldende, for da kan de fremstå i sin krenkethet og samtidig sende de islamofobe ut i mørket. Tore Stubberud er derimot ikke imponert over den nye tidsånden som islamofobi-begrepet er tildelt, dertil med god hjelp av ledende norske politikere. Han stiller seg også kritisk til euroislams kopiering av den såkalte eurokommunismen.

31 prosent vil forby nye bønnetårn i Norge, mens 17 prosent er usikre. 44 prosent sier nei til et slikt forbud. Det viser en ny undersøkelse utført av Respons Analyse for Aftenposten. Resultatet er dermed ikke ulikt det som meningsmålinger i Sveits viste før folkeavstemningen der det ble flertall for forbud.

Nesten trefjerdedeler av befolkningen i Tyskland frykter utbredelse av islam, viser en ny meningsmåling. En knapp majoritet i den føderale hovedstaden Berlin sier nei til å forby minareter, viser en annen ny måling.

Det er foretatt en rekke meningsmålinger i Europa etter at det sveitsiske folket sa nei til å bygge flere minareter. Svært bred motstand mot bygging av minareter. Tre av fire londonere sier nei til flere minareter. Den britiske hovedstaden har allerede over 100 moskeer.

Som HRS støtter også Ayaan Hirsi Ali det sveitsiske minaretforbudet. Hirsi Ali ser minareter som uttrykk for politisk islam, for islams overlegenhet. Minareter symboliserer ikke-troende og kvinners underlegenhet, og fordømmelse av homofile og jøder. Med minaretene følger sharia – først knyttet til familielovverket, slik Storbritannia offisielt har akseptert.

Hvem er egentlig islamistene? På SVT i går fikk vi bekreftet noen av våre mistanker: Konvertitter går raskt i islamistfellen, og de muslimer og muslimske organiseringer som påberoper seg å ha valgt den ”gyllne middelvei”, og som samarbeider tettest med myndighetene, har en islamistisk agenda. I dokumentaren møter vi også ”vår egen” Ann Sofie Roald som innrømmer at hun ikke skjønte at hun jobbet for en islamistisk organisasjon før hun hoppet av. Hun forteller også at det var et venstreorientert politisk engasjement som drev henne inn i islam, i en slags solidaritet med en "svak" gruppe.

I en meningsmåling i går kom det frem at 37 prosent av Norges befolkning er for et forbud mot å bygge minareter i Norge. Det interessante er at i Sveits, der folket nå har sagt ja til forbud, sa meningsmålingene noe annet før avstemningen. Kun 34 prosent var for forbud da de ble spurt, altså færre enn i den norske meningsmålingen. Dette kan bety at det reelt sett er et norsk flertall mot minareter. Folk reserverer seg for ”uanstendige” tilbakemeldinger på telefon, men ikke foran stemmeurnene.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge – uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante i kjølvannet av det sveitsiske forbudet mot å bygge nye minareter på moskeer.

”Det befriende med islam, er at man slipper å tenke.” Omtrent slik forklarte en kvinne meg hvordan hennes liv hadde blitt etter at hun konverterte til islam. Siden har jeg mange ganger tenkt på henne, ikke minst fordi jeg på daværende tidspunkt ikke kunne så mye om islam. Nå har jeg derimot lært mer, blitt kjent med langt flere muslimer og nettopp begynt å bekymre meg for hennes mangelfulle tekning.

Media oversvømmes av lederkommentarer som fordømmer det sveitsiske minaretforbudet. Aller lengst gikk Dagsavisen i går. Hele forsiden oste av brunbeising av nasjonen Sveits. Illustrasjonen var ikke til å misforstå; Sveits + nazisme = sant. "Alle" medier tar på autopilot avstand fra resultatet av den sveitsiske folkeavstemningen. Det handler om den såkalte "hellige" religionsfriheten som er blitt et ikon særlig blant venstreintellektuelle og godhetsindustrien generelt. Men stopp et litebøyeblikk: Så langt jeg har registrert, har ingen ledende kommentatorer eller intellektuelle problematisert islams politiske slagside. Kan noen eksempelvis peke på ett eneste, jeg gjentar; ett eneste, muslimsk trossamfunn i Norge som er sekulært? Altså ett eneste trossamfunn som avviser sharia og islams politiske ambisjoner?

VG Nett har fanget opp et intervju som mulla Krekar i oktober gjorde med den arabiske tv-kanalen al-Hiwar. Her forteller Krekar at når – ikke hvis – de har en islamsk stat, som Krekar mener bør ledes av Osama bin Laden, da først kan ”de” snakke med ”oss” (Vesten). Krekar bryr seg heller ikke mye om at nordmenn kan bli skremt av hans tanker, han mener heller at det er bra! Dette er altså den kjekke mannen som er erklært som en fare for rikets sikkerhet, og som sitter trygt i Oslo og sprer sin propaganda.

Islams lover, sharia, vekker vrede hos mange. I morgen vil det finne sted en demonstrasjon i London, med støttedemonstrasjoner i en rekke land, som tar avstand fra sharia og religiøst basert lovverk. Initiativtakerne påpeker at sharia angår folk overalt, fordi den på ugunstig vis influerer rettigheter, liv og frihet for utallige mennesker verden over. Å vise sin motstand mot sharialovene er således et avgjørende skritt for å forsvare universelle og like rettigheter – og er ekte solidaritet, melder Helle Merete Brix i sin kommentar til demonstrasjonen.

Denne måneden blir det avholdt folkeavstemning i Sveits om forbud eller ei mot å bygge minareter på moskeer. Næringslivet frykter at et forbud vil ramme deres interesser i den muslimske verden, utenriksministeren frykter et forbud vil øke terrorfaren, mens muslimske talspersoner frykter forbud vil radikalisere unge.

Forfatteren og feministen Fay Weldon mener muslimske kvinners situasjon på kontinentet er ”forferdelig”. - Islam ser på kvinner som laverestående. Hvis jeg ikke kan like islam, er det fordi kvinnene behandles så dårlig, sier Weldon. Hun slår også fast at islam ”for tiden er meget sterk”, og at kristendommen har en ”langt sunnere påvirkning på samfunnet” enn islam. Slik definerer ikonet Weldon seg ut av det gode selskapet.

NRKs sending fra bønnemøte i Islamic Cultural Centre (ICC) føyer seg inn i rekken av eksempler på norsk naivisme og manipulasjoner fra mediehold. NRK vil motvirke "fordommer og rasisme". Statskanalen skal "gi muslimen et ansikt", sies det. ICC følger islamisten Mauwdudis ideologi. Mauwdudis ansikt er så uskjønt som det kan bli. NRK kan lure mange lenge, men ikke alle hele tiden, skriver Hege Storhaug i helgespalten Frispark.

De såkalte Muhammed-tegningene skal visstnok ikke gi Danmark fred, hvilket er hele taktikken. Har noen gjort noe som noen muslimer mener er mot islam, skal man bøte med, om ikke evige pinsler, så i alle fall evige trusler. Politiets etterretningstjeneste utgir nå en brosjyre, i samarbeid med Dansk Industri, som advarer mot bruk av danske symboler, flagg og firmalogoer i angitte land i frykt for kidnappinger.

P2’s morgenkåsør tenker høyt omkring snikislamifisering. Foreldrene banker barna, fordi de følger muslimske skikker.

Er det problematisk at muslimske land sponser islamrelatert virksomhet i Europa? Denne form for sponsing er blitt vanlig, for eksempel er det mange moskeer i Europa som bygges med penger fra Saudi-Arabia eller Iran. For noen år siden var det ikke så mange mente at slik sponsing var problematisk, nå er derimot flere mer skeptisk.

Fornuften er ikke i front i valget om å underkaste seg fastemåneden ramadan, mener Walid al-Kubaisi. Fastingen fører til overspising etter solnedgang. Dessuten har fasten mistet sin mening siden Muhammeds tid. Alle i Norge har tilgang på mat. De rike trenger altså ikke å faste for å kjenne sult, for så å dele av sin rikdom med de mistrøstige. Staten Norge ivaretar folks ”sult”.

Islamsk Råd Norge (IRN) sin leder Senaid Kobilica, hevder at barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) er intolerant. Bakteppet for beskyldningen er å finne i statsrådens holdning til homofile, og hennes krav om at IRN på et generelt grunnlag må ta avstand fra dødsstraff for homofili. Dermed ser vi nok en gang at selve uriasposten i regjeringen er barne- og likestillingsminsterens. Huitfeldts svar på beskyldningen om hennes intoleranse går derimot rett i kjernen på problematikken – kanskje uten at hun er bevisst det selv.