Islam

Dialog er visst svaret, uansett

Av og til henger ikke svaret på greip med spørsmålet – og av og til kommer svaret uten noe spørsmål. I dag forteller førsteamanuensis Stig Jarle Hansen og masterstudent Therese Arnesen oss om Det muslimske brorskapets uløselige bånd mellom politikk og religion, deres overordnede mål med kalifatet, organisasjonens støtte til demokrati bygd på sharia og konservative holdninger som gir seg utslag i bruk av Hudud-straffer. Og svaret? Det er tilrådelig med dialog.

Rita Karlsen, HRS

Jo mer jeg leser om Det muslimske brorskapet jo mer får jeg på følelsen av at de på den ene siden pisker opp stemningen for å bidra til mer kaos, for så å slå til med ”løsningen” etterpå. Denne tålmodige strategien kan vise seg å bli vellykket, ja kanskje mer vellykket enn hva de selv hadde håpet på, idet stadig flere nå legitimerer en organisasjon som Brorskapet – til tross for at de samme er kjent med hva de står for.

For noen dager ble vi kjent med at dilalog-kongen Jonas Gahr Støre gikk i dialog med representanter fra Brorskapet. Sistnevnte jublet, mens førstnevnte mente seg misforstått. Det var kanskje Støres dialogutfall som har fått førsteamanuensis Stig Jarle Hansen og masterstudent Therese Arnesen til å komme med et innlegg i dagens Aftenposten, der det eneste spørsmålet må være det de selv stiller som overskrift; nemlig ”Fremtid for Midtøsten”?

Jeg starter lesingen med interesse. Selvsagt opptar situasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika de fleste av oss, tør vi være en smule optimistisk på vegne av de millioner av menneskene som er underlagt diktatoriske regimer?

Hansen og Arnesen sitt svar på Midtøstens fremtid er Det muslimske brorskapet:

Det muslimske brorskap. De siste ukene har en bølge av protester spredt seg fra Tunisia og Ben Alis fall til store deler av Nord-Afrika og Midtøsten. I flere av disse landene har Det muslimske brorskap; etter sigende den sterkeste og best organisert opposisjonskraften både i Egypt og Jemen, en sentral rolle blant opposisjonen.

Flere kommentatorer har vært positive til brødrene og det strides over hvor godt de er organisert. Professor Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo beskriver bevegelsen som «konservativt muslimdemokratisk» og utenriksminister Jonas Gahr Støre sa man burde vurdere en dialog med bevegelsen, dagens politiske situasjon tatt i betraktning.

Jeg lærer stadig nye ord, denne gangen Utviks beskrivelse som konservativt muslimdemokratisk. Jeg mer enn aner hva han antyder, men er slett ikke sikker på om dette er ordvalg som tjener til annet enn tilslørende legitimering av radikale islamisters antidemokratiske holdning.

Hansen og Arnesen forklarer oss hva som danner grunnlaget for disse såkalte ”konservative muslimdemokratene”:

Uadskillelige

For brødrene er religion og politikk uadskillelig; deres overordnede mål er en gjenoppbyggelse av det islamske kalifatet. De har drevet både med koordinering av Israel-Palestina-spørsmålet og bistand, hvor rike brorskap i Kuwait, USA og Storbritannia sender penger til fattigere brorskaps bistandsprosjekter. Gjennom sitt veldedige arbeid har de sikret seg en solid tilhengerskare.

Undervurdert

Antageligvis er brødrenes rolle blitt undervurdert; i Egypt organiserte de seg mot Mubaraks bøller som forhindret transport av forsyninger til Tahrir-plassen. De fremstår i dag som forpliktede overfor demokrati som styreform, så fremt dette er basert på en form for sharia, og er åpne for dialog. Men advarer mot naivitet. Muslimbrødrene ser på Hamas som en del av deres organisasjon, og slikt sett vil enhver styrking, for eksempel gjennom en regjeringsdeltagelse i Egypt, være gjensidig og forholdet til Israel vil forverres.

Konservative

Selv om deres unge fløy er innstilt på åpenhet, er brorskapets ledere konservative. De mest moderate gruppene er blitt svekket over de siste årene. Brødrene blir ofte tause ved spørsmål om behandlingen av individer som har konvertert fra islam og om bruk av Hudud-straffer, slik som amputeringer av hender.

Etter denne presentasjonen av Brorskapet så kunne en kanskje forvente en viss skepsis til hva denne organisasjonen lusker rundt med av planer. Men tro du om igjen – vi (Vesten) skal tvert om skjemmes (!) over at vi har støttet regimer som har undertrykket dem (!).

Dialog

Vi mener det er tilrådelig å gå i dialog med brødrene, og skjemmes over at vi i Vesten kun har støttet regimer som har undertrykket dem. Men et kritisk blikk både på menneskerettigheter og utenrikspolitikk er en nødvendig del av en slik dialog, og det på et tidlig tidspunkt. Brødrene vil lytte, det vet vi som har jobbet med dem, men vi må være tydelige i vårt budskap og ikke igjen akseptere undertrykkelse av religiøse grupper – som sist gikk ut over brødrene selv.

Jeg påpeker: Jeg skjønte aldri spørsmålet. Jeg skjønner ikke svaret. Og jeg tror ikke alle brødre og søstere er å finne i Brorskapet.