Islam

15.12.10. Tidligere i år ble en fransk muslimsk kvinne i Nantes dømt for å ha kjørt bil iført maskering, det vil si niqab. En fransk domstol har nå omgjort dommen og mener at niqab ikke begrenser synet og derfor ikke utgjør en fare. Men hva med andre bilisters reaksjoner på møtet med en maskert bilist?

Underkastelse er idealet. Kritisk fornuft avskys. Man innprentes at man tilhører en overlegen ”rase”. Men alt hva man bruker i dagligdagen er oppfunnet av dem man kanaliserer sin egen mislykkethet mot, dem man kanaliserer hat mot. At man tilhører er reaksjonær kult, også politisk og økonomisk, fornektes hardnakket. Man skjønner rett og slett ikke hva som har gått så galt i den muslimske verden. Man skjønner ikke noe så enkelt som at ved å parkere halve befolkningen på sidelinjen, sammen med barna, så må det gå galt. Man skjønner ikke at veien ut av tragedien krever et brutalt oppgjør med egen mislykkethet, en selvransakelse den muslimske verden aldri har vært i nærhetene av å gripe fatt i.

Både Islamsk Råd Norge (IRN) og det liberale nettverket organisert i LIM (Likestilling. Integrering. Mangfold) gikk i går ut og tok avstand fra helgas terrorhandling i Sverige. Jeg fristes til å si: selvfølgelig. Samtidig viser det at både IRN, LIM og andre er presset i et hjørne der både å tie og tale kan bli galt. Men hvem kan vi stole på? Hvem er de radikaliserte og hvor skjer radikaliseringen?

Kritikk av islam har sammen med en økt muslimsk befolkning blitt en risikosport. Men degraderingen og mistenkeliggjøring av islamkritikere, av OIC aktivt definert som islamofobi, begynner heldigvis å slå dype sprekker. Det er nok bare et tidsspørsmål før de fleste innser at beskyldninger om såkalt islamofobi ikke har vært annet en taktikk - og dertil en ufyselig, udemokratisk og konspiratorisk hersketeknikk. I dag bidrar også en ny stemme til å begrave islamofobi-begrepet.

En imam i Peshawar har utlyst en dusør på 500 000 rupies til den som får has på den kristne blasfemidømte pakistanske kvinnen Asia Bibi og dreper henne. Begrunnelsen for å drepe Bibi henter Qureshi fra profeten Muhammeds eget liv. Muhammed trenger beskyttelse mot hån, mener Qureshi. Dette må vel kunne karakteriseres som stakkarsligjøring av profeten og rubriserer således under den samme straffeparagrafen - blasfemi?

Tilgi dem, for de vet ikke bedre, er et utsagn som tør være kjent for de fleste. En person som er selverklært muslim og dertil Stortingets Visepresident, kunne man forvente hadde noe basiskunnskap om eksempelvis troen han bekjenner seg til. I forbindelse med dødsdommen over den kristne pakistanske kvinnen Asma Bibi, har Akthar Chaudhry tatt stilling mot barbariet, noe han uansett indre stemmer var forventet å gjøre. Men, og det er et stort men, i denne sammenhengen. Chaudhry henviser til Muhammed som eksempel for hvorfor det er galt å drepe Bibi.

Det brenner under ”de liberale” føttene til Abid Raja. Fyrstikken tente Walid al-Kubaisi, mens det forberedende arbeidet er nedlagt gjennom flere år av andre røster. ”Merittlisten” til Raja er lengre enn et vondt år hva gjelder bakstreverske og direkte islamistiske utspill. Likevel: både journalister, redaktører og politikere løfter Raja frem som et liberalismens fyrtårn. Han er jo venstremann, ikke sant? Jeg hadde blant annet en opplevelse faglig med Raja i 2002, som ettertrykkelig viser hvilken side han står på.

Hvis du enda ikke har fått med deg Walid al-Kubaisi sin film om Brorskapets ønske om islamisering av Europa, så har du sjansen her.

Norskfødte Mehtab Afsar, skal være frontfiguren for Norges organiserte muslimer i årene som kommer. Med hans bakgrunn i den verdensomspennende religionspolitiske bevegelsen, Minhaj ul-Quran, befester Islamsk Råd seg som en islamistisk høyborg. Minhaj defineres endog som ekstrem i et land som Pakistan, da det rendyrkede shariakalifatet er målet. Men forstår norske journalister dette signalet fra IRN?

Mazyar Keshvari, FrP, har i dag et innlegg i Aftenposten der han gir sin fulle støtte til Walid al-Kubaisis film om “Frihet, likhet og Det muslimske brorskap”. Det interessante er at Keshvari, som Kubaisi, er politiske flyktninger, henholdsvis fra Iran og Irak. Forskjellen er dog at Keshvari kom som ung sammen med sin familie, Kubaisi alene som voksen. Men begge har de lært friheten å kjenne og begge ønsker de oppmerksomhet om at denne friheten ikke kom rekende på en fjøl. Den må tvert om kjempes for. Vi bringer her Keshvaris betraktninger og en uavkortet versjon av hans innlegg.

Walid al-Kubaiiss film om Det muslimske brorskapet sendes i kveld på TV2. HRS sin medarbeider og en av Skandinavias fremste eksperter på Brorskapet overvar filmpremieren på torsdag i Oslo, der en rekke av Norges mest profilerte islamister deltok. Brix merket seg således at en unge mann som er fast kommentator for Aftenposten karakteriserte filmen som ”islamofobisk” og ”et makkverk”, mens professor Terje Tvedt håper filmen kan endre debattklimaet i Norge. Det bør den, for Kubaisi har blant annet intervjuet lederen av Brorskapet som sier rett ut at deres mål er å underlegge Europa islam, rapporterer Brix.

I tre år nå har Islamsk Råd Norge unnlatt å svare på hva de mener om dødsstraff for homofili. Jo da, de har sagt at de er imot dødsstraff i Norge, for slik følger de sharia: en muslim plikter å være lojal overfor lovverket i det landet man bor i. Men hva med dødsstraff på et prinsipielt, teologisk grunnlag? Tre av fire lovskoler innen sunni-islam foreskriver dødsstraff, så hvor står IRN? spør Sara Azmeh Rasmussen.

Walid al-Kubaisi tar en ”HRS-er”: Han går i strupen på venstresidens verdisvik. Venstresiden valgte politiserte muslimer som samtalepartnere. Slik sviktet de frihetsverdiene, og slik sviktet de ikke minst kvinnene og barn i muslimske miljø i Norge. Al-Kubaisi er klar med premiere i kveld: Filmen ”Frihet, likhet, Det muslimske brorskapet”. Al-Kubaisi har tydeligvis kvesset sverdene, og Klassekampen – en av de mest sentrale arenaer for verdisviket – akkompagnerer matadoren inn på stadion.

I en svært interessant og leseverdig kronikk i dagens Dagbladet hevder forfatter – og nå også filmskaper – Walid al-Kubaisi at integreringen er i krise, fordi debatten foregår mellom de religiøse og de som er enda mer religiøse.

Trykkefrihedsselskabets nettmagasin, Sappho, satser på faste eksterne bidragsyrtere fra både inn- og utland. For Norges vedkommende falt valget på Hege Storhaug, som har levert det første skribentbidraget.

Så har halal – eller kjønnsapartheid – nådd frisørsalongen også. I Skottland skal et ungt muslimsk ektepar åpne en såkalt “halalfrisørsalong”. Vinduene inn til frisørsalongen er umulig å se gjennom og salongen skal være en mannefri sone. Dessverre er nok kundegrunnlaget godt.

I dag skal Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandle en svært interessant klage. Klageren er Islam Net, ved dets leder Fahad Qureshi. Den påklagde er VG, som har satt søkelyset på Islam Nets virksomhet ved Høgskolen i Oslo.

Å påføre andre likestilling er ”teit”. Kjønnsdelte foredrag i regi av Islam Net ”skjer helt naturlig” og det er ”uttrykk for respekt av det motsatte kjønnet”, mener Ung Muslim og Muslimsk studentsamfunn. Intet nytt under solen, med andre ord. Organiserte muslimske studenter er ytterliggående. Radikalisering har pågått over flere år nå, men har blitt benektet hardnakket fra sentralt muslimsk hold, noe en artikkel i Dagbladet i fjor bevitner til fulle .

Muslimer verden over har nettopp feiret Eid al-ahda, som antakelig få ikke-muslimer kjenner bakgrunnen til. Det handler faktisk om å feire menneskets vilje til å utføre barbariske handlinger. Det handler om den totale underkastelse – rett og slett å kaste all kritisk fornuft på båten. Nettopp historien om Abraham i Det gamle testamentet og i Koranen, forteller en vesentlig forskjell på islam og kristendommen. Kristendommens historie om Abraham viser en Abraham som kjemper med seg selv og sin samvittighet etter ordre fra Gud om å drepe sønnen. I Koranen er det ingen tegn til opprør. Jan Arild Snoen definerer Allah i denne sammenhengen som en "totalitær, stormannsgal og blodtørstig bølle".

Høyskolen i Oslo, ved rektor Sissel Østberg, sier at det ikke er tillatt å misjonere i deres lokaler. Derfor har hun nektet studenter å dele ut bibler. Tidligere har Østberg uttalt at hun ”ikke tror det finnes ekstremisme” ved Høyskolen. Islam Net opererer imidlertid med full styrke på høyskolen, arbeider aktivt og med suksess for å konvertere medstudenter til islam, og nå nylig hadde de en massemønstring på skolen med kjønnsinndelte innganger. Skal Islam Net, som fremstår som renskårede propaganderende islamister, få lov til å fortsette sitt virke – med Østberg og regjeringens velsignelse?

Ayaan Hirsi Ali sier integreringshensyn har forkjørsrett for likebehandling. Derfor mener hun at Norge kan tillate kristne skoler, men ikke muslimske skoler. Det viktigste er å lære barn opp i norsk kultur og verdier, mener hun. ”Du vil jo ikke gå rundt og være konstant mistenksom på andre i samfunnet, men muslimer bruker våre institusjoner og vårt vokabular til å underminere vår frihet. Det er skremmende. Det er også skremmende at responsen, særlig fra den liberale venstresiden, er at du er rasist dersom du hevder dette,” sier Hirsi Ali, som har liten tro på at holdninger som forfektes på muslimske skoler er særlig annerledes enn det som sies i moskeer.

Folketingets integreringsutvalg besøkte Jordan få dager før landets parlamentsvalg den 9. november fant sted. Det ble en oppvisning i hvilken kultur muslimske innvandrere har med i bagasjen når de kommer til Danmark. Her kunne man finne en del av forklaringen på stammekulturens krav om å innføre islamske lover og på at islamismen i det hele tatt vinner frem i Danmark og i andre europeiske land, skriver Karen Jespersen.

”I det ene europeiske landet etter det andre taler befolkningsutviklingen sitt tydelige språk: i 2020 vil 15 prosent være muslimer. I 2050 – pluss/minus noen år – vil 50 prosent være muslimer. Spørsmålet da er om de europeiske samfunnene fortsatt skal være frie, likestilte samfunn basert på individuelle rettigheter og politisk demokrati, eller om de skal bli preget av gruppetenkning, sterke spenninger og kanskje borgerkrigstilstander, slik vi ser det i mange muslimske land i dag.” Dette sier Ayaan Hirsi Ali til Aftenposten i forbindelse med lanseringen av boken ”Nomade”.

I neste uke starter rettssaken mot Elisabeth Sabaditsch-Wolff i Østerrike, som er anklaget for å oppildne til hat mot islam. Saken reiser en rekke interessante spørsmål: Sabaditsch-Wolff har eksempelvis pekt på og sitert hva muslimske lærde selv forfekter om islams teologi/ideologi. Hun har gitt eksempler på hvordan terrorister legitimerer sine handlinger gjennom sin tro. Når hun nå er tiltalt for hatefulle ytringer, må man kunne spørre seg: skal muslimer som fremstiller islam som voldsforherligende og hatefull mot ikke-muslimer, også settes på tiltalebenken for å gi islam et dårlig image? Og: skal den østerrikske domstolen nå klargjøre hva som er den riktige fortolkningen av islam, slik at borgerne vet hvilke lærde og hvilke deler av Koranen og hadith som man innen for lovens rammer kan henvise til?