Meny

Islam

50.000 demonstrerte for blasfemiloven

Gårsdagens demonstrasjon i den største byen i Pakistan, Karachi, vitner om at den religiøspolitiske utviklingen i Pakistan står sterkt. Rundt 50.000 demonstranter møtte opp for å vise sin motstand mot endringer i landet strenge blasfemilovgivningen.

Rita Karlsen

Rita Karlsen

Publisert:

Rita Karlsen, HRS

For kort tid siden ble Punjab-guvernør Salmeen Taseer drept av sin egen sikkerhetsvakt, Hussain Qadri, angivelig fordi Taseer hadde et politisk ønske om å myke opp den strenge blasfemilovgivningen i landet. Det var i forbindelse med dødsdommen til Asia Bibi, en kristen småbarnsmor som ble arrestert i 2009 etter å angivelig skal ha uttalt seg nedsettende om Muhammed til arbeidskollegaer og som senere dømt til døden ved henging, at Taseer blant annet skal ha uttalt at han ikke likte blasfemiloven i det hele tatt.

Men etter drapet på Taseer er det mange som ser på morderen Hussain Qadri som en helt. Og det er ikke bare den stadig mektigere islamistiske politikerstanden som hyller Qadri for å ha drep Taseer, det samme gjør det som noen velger å omtale som moderate lærde muslimer.

Av søndagens om lag 50.000 demonstranter var det personer fra ulike religiøse partier. Ifølge NTB bar de på bannere med portrett av Hussain Qadri.

– Vi kan ikke endre blasfemiloven. Det er en hellig lov og ingen kan endre den, sa protestleder Qari Ahsaan fra den forbudte islamistbevegelsen Jamaat ud Dawa i en tale til demonstrantene søndag.

At loven er ”hellig” refererer seg til sharialovverket, det vil si islamsk rett.

Striden om loven blusset opp i november, da tidligere informasjonsminister Sherry Rehman la fram et forslag om å avskaffe dødsstraff for blasfemi. Lovendringsforslaget hadde bakgrunn i dødsdommen mot Aisa Bibi. Men religionsfriheten har magre kår i Pakistan, der rundt tre prosent av landets befolkning på om lag 170 millioner mennesker er anslått å være ikke-muslimer.

Da jeg besøkte Pakistan i 2004 snakket jeg med flere kristne. De fleste av disse er svært fattige, og de har store problemer med å få seg jobb. De fortalte at mange av dem jobber for utlendinger i Pakistan, for eksempel som renholdere eller lignende ved utenlandske ambassader eller som tjenere i deres ”private” hjem. Kristne snakker sjelden høyt om sin tro, og barna læres til å tie om sin tro i skolen, hvis de går på skole. Det var også utenkelig for de jeg snakket med å be om fritak fra islamopplæringen i skolen. Det ville også være umulig, fortalte en mor meg, både fordi de da ville erkjenne sin kristne tro og de ekstra problemer det ville medføre, samt at islam er infiltrert i mange av fagene, for eksempel historie- og samfunnsfag.