Islam

En trist dag for likestilling, for religiøs frihet, for likeverd og ytringsfrihet. Det er kort oppsummert tilstanden for Danmark i dag. Qatar fikk gjennom viljen sin grunnet feige og intellektuelt late politikere. Landets første stormoské åpnes i vår tidligere hovedstad, en ”fin” juridisk ramme for arbeidet med å endre Danmark.

Hvis integrering er målet, har noe åpenbart gått veldig galt, skriver Denis MacEoin, i et tredelt essay under tittelen Islam: Is Integration Working? I første essay er islams kvinnesyn satt under lupen.

Det er en glede å lese kommentarfeltene i flere medier etter Fahad Qureshis forsøk på å dekke over hva han gjennom årene har forfektet, samt hans manipulasjoner knyttet til islamske tekster. Folket står frem som mer opplyste enn journalister flest.

Den ytyterliggående, kvinnehatende sekten Tablighi Jamaat, har I flere år jobbet for å reise en megamoské i London som skal romme nesten 10 000 bedende. Kritikerne har vært flere, blant andre en kvinnelig muslim. Så skjedde noe.

Statsminister Erna Solberg (H) mener samfunnet sviktet de seks unge islamistene som dro fra Bærum til borgerkrigen i Syria. Det er altså samfunnets skyld, mens de det gjelder er i Solbergs tolkning tydeligvis uten ansvar. Det er en farlig strategi.

Det er nær sagt et drama som utspiller seg på de britiske øyene. Den avdekkede islamiseringen av skoler vekker bred debatt utenfor landets grenser, endog i den arabiske verden. Lederne bak islamiseringen er nå bannlyst på livstid fra offentlige skoler.

I tre måneder har politi og skolemyndigheter undersøkt påstander om at ekstremister har infiltrert britiske skoler. Konkret 21 skoler i Birmingham er satt under lupen. Til uken skal det komme flere rapporter om tilstandene, og minst seks skoler ligger an til å bli stengt. Trakassering av kvinnelige lærere, skoleledere som krever bønn og religiøse samlinger i skoletiden, kjønnssegregerte klasserom, religionsundervisning som først og fremst handler om islam, skal være blant funnene.

Han har aldri tatt avstand fra noen deler av islamsk lov, sharia, inkludert krigføring mot oss ikke-religiøse. Like fullt er han helten til en rekke fremtredende personer i Norge fra de islamsk troendes rekker, og fremstilles gjerne som en human reformator. Nå har Tariq Ramadan selv sørget for å tildele seg selv en stygg ripe i lakken. Han mener belgiske myndigheter kan lyge om terroren i det jødiske museet som tok livet av fire jøder. Det var ikke et anti-semittisk angrep. Israelske agenter ble massakrert.

Sitatet i tittelen er en påstand som er presentert for meg mang en gang i Pakistan. Nå gjengis den av forskere om Norge: Norge er et godt land fordi vi baserer oss på islamske verdier. Ifølge Stortingspolitiker Abid Raja (V), er dette verdier som likestilling, religionsfrihet, ytringsfrihet og likhet for loven. Noe som skurrer?

Det er fortsatt en yndig sport å latterliggjøre, og også ekstremisere, de som bekymrer seg for islams fremvekst i Norge og Europa. Man kan med rette mistenke disse ”kritikerne” for med vitende og vilje å ignorere den stadige strømmen av kompromitterende nyheter Europa over knyttet til samme islam. Et blikk på april måned vitner om at det er meget godt hold i siste påstand.

Islam og islamrelaterte tema setter mer og mer preg på de britiske øyene. Forrige måned kan deles inn i tre tema. 1) Regjeringens økende bekymring for islamsk ekstremisme og sikkerhetstrusselen fra hjemvendte jihadister fra Syria. 2) Sharia får mer og mer makt. 3) Den fortsatte bekymringen for reell integrering av grupper fra den islamsdominerte verden.

En kommune i Danmark utnevnte en mann med palestinsk bakgrunn til rollemodell for å få bukt med gjengproblematikken. Det endte med at rollemodellen havnet i fengsel for vold. I dag er ute igjen og nå produserer han videoer som en hyllest til de undertrykte muslimene i det danske samfunnet.

Den groteske kidnappingen, inkludert tvangskonvertering, av tresifret antall skolejenter i Nigeria, handler om grunnpilarer i islam, sier Ayaan Hirsi Ali. Det hjelper verken jentene i Nigeria eller andre steder i verden der islam har makt, at vi i Vesten benekter dette forholdet. Det hjelper like lite at muslimer generelt avviser at handlingen har noe med islam, koranen eller sharia å gjøre, og at de groteske scenene vi ser av maktesløse nigerianske jenter, er et "avvik" fra islam.

Mønsteret tegner seg i Europa. Islamister påtvinger den offentlige skolen sine verdier og normer. Som i tyske skoler som siste eksempel. Islamistene krever (og får) særskilte bønnerom, de presser jenter til ikke å delta i gymnastikk- og svømmeundervisning, ei heller lek, og (selvsagt) skal jentenes ytre underlegges islamske normer. Hvordan reageres det fra det politiske etablissementet?

I forrige uke ble det kjent at den ekstreme islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir (HuT) kuppet en dansk fotballklubb og strøk øl og røde pølser fra menyen i klubbens kafeteria. Det syntes en ordfører for det ledende partiet Socialdemokratene, var helt greit, for ”det er ikke opp til politikerne å bestemme om det skal serveres svinekjøtt eller ei”. Dette fikk en annen politiker til å se rødt, og vips så fikk ordførerens pipe en helt annen lyd.

Kunstneren Lars Vilks har levd med politibeskyttelse døgnet rundt i tre år nå. Flere ganger er han forsøkt drept. De tre tegningene som endret livet hans, er nå for første gang utstilt i Sverige. Utstillingen har fått den humoristiske tittelen ”Hets mot utsatt rundkjøringshundegruppe”.

Ville media behandlet en av sine egne som ble utsatt for terroranslag som et uverdig offer, av den simple grunn at vedkommende ikke delte de samme synspunkt som den typiske journalisten? Spørsmålet stilles i kronikk i dag av mannen som ble utsatt for nettopp et terroranslag, Lars Hedegaard. Samtidig understreker Hedegaard at ”glæden ved at blive skudt er stærkt overvurderet. Der er heller ingen penge i det”, et lite spark på skinneleggen til dem som har trodd han selv arrangerte attentatet for å fremstå som et offer.

Jeg har meldt meg inn i Vigrid. Ikke fordi jeg støtter deres hat mot jøder og homofile. Ei heller anser jeg deres kvinnesyn som særlig tiltrekkende. Men jeg sympatiserer med tanken om det sterke nasjonale fellesskapet og den sosialistiske profilen, som gir meg en indre ro, en form for spirituell tilfredsstillelse.

Når demografien tipper i islams favør, popper islamistene frem og bruker det demokratiet de avskyr for å kuppe makten. Dette ser vi til stadighet i europeiske institusjoner, og nå sist i en fotballklubb i København, som nå styres av ekstreme Hizb ut-Tahrir. Da ble det selvsagt slutt på dansk tradisjon for øl og svinekjøtt i kafeteriaen, og så skal det bes i retning Mekka.

Norge og Europa står overfor en situasjon vi i moderne tid aldri har opplevd: unge mennesker som verver seg til hellig krig. Fra politisk hold famles det, parallelt med at flere og flere unge drar til Syria for å krige. Den norske regjeringen skal komme med en handlingsplan denne våren. I Frankrike har regjeringen nettopp lansert en tiltaksplan som omtales som ”kosmetisk” og som det hevdes vil ha ”null effekt” i forhold til å bekjempe terrorisme. Ut fra manglende realpolitisk handling innen andre tema knyttet til innvandringens konsekvenser, frykter jeg at vi kan oppleve noe av det samme i Norge.

Igjen ser vi et etter hvert velkjent bilde: de tilsynelatende velintegrerte og vellykkede som til sjokk for omgivelsene viser seg å være terrorister. Det skjedde 9/11 2001 og 7/7 2005. Det samme kommer nå frem i forbindelse med attentatet mot Lars Hedegaard i Danmark. Står Vesten overfor et uløselig problem? Må vi endre tankesettet rundt begrepet integrering?

Det skjer Europa over. Islams syn på kvinner og seksualitet har seget inn i akademiske kretser. Siste ut er Syddanske universitet med kjønnsdelte innganger og klar beskjed om at kvinner ikke kan stille spørsmål før mennene har gjort seg ferdig. Det merkelige er at det ikke reageres med avsky, slik vi ville reagert spontant hvis det var en annen form for apartheid vi vitnet.

Den tidligere imam og skolelærer Ahmed Akkari er i dag i midten af trediverne. Hans bog er i sine bedste afsnit spændende som en kriminalroman. Den fortæller om hemmelige alliancer, stridigheder og magtkampe i det islamistiske miljø. Om svindel med undervisningskontrol og religiøs indoktrinering på muslimske friskoler. Om hvordan man…

Fundamentalister står bak systematisk islamistisk ideologisering av offentlige britiske skoler. Ikke-muslimske lærere presses fra stillingene gjennom trakassering, jenteelever presses inn i hijab, seksualundervisning forbys, og jenter og gutter jenter segregeres i klasserommene. Vi snakker ikke om en håndfull skoler, men antakelige tusener av skoler, sier en kritiker. Frykt for å bli stemplet som rasist eller islamofob har stoppet myndighetene fra å gripe inn, mener han, som selv er muslim. Kanskje et apropos for vår regjering?