Islam

Orwellske islamtilstander

"Skal mediene fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det." Slik åpner jeg kronikk hos Vår Land i dag.

Vårt Land, 13.september 2014

Orwellske islamtilstander

Skal mediene fortsette å dysse ned forhold knyttet til islam som man med åpne øyne velger ikke å se? Oriana Fallaci hadde noen tanker om nettopp det.

I åtte sammenhengende år har Human Rights Service (HRS) dokumentert totalitær ideologi, islamisme, i organisasjoner og moskeer i Norge. Materialet er lett tilgjengelig på rights.no og blant annet i avisers elektroniske arkiv. Men tar aviser som Vårt Land til seg fakta om så alvorlige forhold?

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Jeg finner ikke spor av det i Vårt Land.

Vårt Land er kun en av en mengde medier som ukritisk har løftet frem 19 år gamle Faten Mahdi al-Hussaini, blant annet portrettert i avisen 30.august. Der får hun endog lov av VLs ledelse å parallellføre meg med uhyrligheter som begås av Den islamske staten IS. Har avisens moralkompass gått i stå?

Det er i slike øyeblikk man føler behov for å be til Gud om at journalister får beskyttelse mot seg selv.

For de som ikke kjenner mitt virke siste 22 år, så har jeg muligens vært en av de fremste forkjemperne for muslimske jenter og kvinners rett til å leve i tråd med frihetsverdiene våre og at de skal beskyttes mot tradisjonsbestemte overgrep.

Men la dette ligge. Det interessante er at da VL publiserte portrettet av den medieskapte antiekstremisten, hadde HRS allerede tatt seg bryet, som ingen andre store mediebedrifter ser ut til å finne interessant, med å prøve å finne ut hvem denne unge kvinnen i hijab, som sier hun vil leve i en islamsk stat, faktisk er?

Det vi fant var ikke hyggelig, og da tenker vi ikke på utsagn på Facebook, som hun nå har beklaget. Hvor dypt beklagelsen stikker, er jeg jammen ikke sikker på. Hvorfor? Fordi al-Hussaini fremdeles er talsperson for Oslodelen av sjiagruppen Stand4Hussain. Deres nettside heter sannislam.no. Her kan man lese at gruppen forsvarer flerkoneri fordi det visstnok er flere kvinner enn menn på denne kloden, og kvinners seksuelle behov må tilfredsstilles. Kvinner skal forsørges av ektemannen, derfor skal hun ha halv arverett. Demokrati er imot islam, for samfunnet skal styres etter religiøse lover, sharia. Sex utenfor ekteskap skal straffes med døden. Men steining og henging av folk vil nok ikke skje, for i den perfekte islamske staten er ”anledningen til seksuell opphisselse eller erotikk strengt begrenset på offentlige steder”. Amputering av tyvers hender, forsvarer gruppen også, men de sørget raskt for å moderere artikkelen rett etter vår avsløring. Nå heter det at hender ”kun” skal kappes av hvis staten har sikret god levestandard for innbyggerne.

Al-Hussainis forbilde er altså det brutale ayatollahregimet i Iran. Nettopp derfor er hun også aktivt medlem i moskeen sponset fra Iran, Tauheed i Oslo.

Høyskolelektor i presseetikk og medieteori, Magne Lindholm registrerte hva vi avslørte, og gjorde selvstendige undersøkelser. Han fant nøyaktig det samme som oss, og publiserte kommentaren ”Yndlingsislamisten” i Klassekampen dagen før VLs portrett av al-Hussaini.

Vi har altså ikke presentert et skrekkbilde fundert i isalamofobe fantasier.

Hva tenker VL om at denne unge kvinnen skapes som et forbilde for norsk ungdom? Hun, som sammen med unge ideologiske venner, står på stand i Oslo og prøver å verve ungdom til knefall for despotene i Iran.

Demonstrasjonen mot såkalt ekstremisme 25.august var et veiskille. Når jeg sier såkalt ekstremisme, er det fordi inntrykket som har befestet seg er at (de muslimske) demonstrantene først og fremst demonstrerte mot sunniekstremistene i IS, ikke mot ekstremismen som utfolder seg i verden i islams navn som sådan. De fleste av demonstrantene var nordmenn, dernest kurdere og sjia som IS slakter for fote. Altså først og fremst ser det ut til at vi så en etnisk og sekterisk demonstrasjon.

Vi merket oss ikke minst at Tarek Fatah, født i Pakistan, kanadisk statsborger, journalist og forfatter, var til stede under demonstrasjonen og snakket løst med blant annet hijabkledde arabiske og somaliske kvinner. Samtlige sa de var mot IS. Ingen var imot jihad. De var faktisk for væpnet jihad, fortalte Tarek kanadiske medier.

Men norsk media har uten unntak hyllet demonstrasjonen som en historisk hendelse: her sto muslimer på tvers av bakgrunn samlet mot ekstremisme, var budskapet fra redaksjonene.

Det er her veiskillet er: media omfavnet demonstrasjonen og skapte et forbilde – for så å gå til frontalangrep på HRS. Teateroppsetningen gir meg ideologiske frysninger. Al-Hussaini ble utnyttet kynisk og til fulle: plassert i hovedrollen på den konstruerte islamvennlige scenen av fakkeltogjournalister som later til å ha pålagt seg rolle som integreringsarbeidere.

Har vi virkelig kommet dit i norsk offentlighet, at så lenge man ikke bevæpner seg i Allahs navn, så er alt annet spiselig, ja, faktisk heroisk?

Islam har blitt tildelt mye makt i Norge – fordi journalister er kunnskapsløse og antakelig også feige. For hvem gidder å sette seg i en posisjon der man åpenbart risikerer å bli plassert utenfor det gode selskapet? Endog plassert i samme kategori som bødler i IS, slik VL presterte i portrettet med al-Hussaini.

Her er det på sin plass å sitere George Orwell: «I en tid med universelt bedrageri, er det å snakke sant en revolusjonær handling.»

Kan det være at journalister begynner å ane hva de selv har vært med å stelle i stand av ekstremisme ved å nekte å belyse islams problem med frihet, og derfor peker ut «syndebukker» som år ut og år inn har jobbet nettopp med å legge kritikkverdige forhold på bordet?

Vår elite innen media og akademia, tør fremdeles ikke nærme seg elefanten i rommet. Tilstanden er slik: Koranen og sunna gir IS ”hellig” carte blanche, samtidig som media siterer enhver talspersons som sier at islam er fred, kjærlighet og frihet.

Der står vi fast i det offentlige ordskiftet.

Hvorfor er det så viktig for mediene å iføre elefanten islam burka i stedet for å fronte et voksende problem som kan ta livet av ånden vår sivilisasjon er bygget på?

Oriana Fallaci sa det akkurat som det er:

“I det øyeblikket du gir opp dine prinsipper og dine verdier, er du død, kulturen din er død, sivilisasjonen din er død. Punktum.”