Forskjellsbehandling og diskriminering

Ikke vestliggjøring?

Mohammad Usman Rana skrev i Aftenposten om sin beundring for tidligere utenriksminister i Pakistan, Hina Rabbani Khar, som har sagt følgende: ”Pakistanske kvinner trenger modernisering, ikke vestliggjøring”. Khar var som Benazir Bhutto politiker i en annen kulturell sammenheng enn vår. Hun var nødt til å pakke inn sine tanker i formuleringer som ikke provoserte et svært tradisjonsbundet samfunn med en religion som ser på kvinnens frigjøring som moralsk oppløsning.

Men når Rana, som selv er en del av Vesten, heier på en slik meningsløs uttalelse, kan man bare stille spørsmål ved hans verdier.

Vesten er modernismens hjemland, og de vestlige verdier er universelle prinsipp som egner seg for et hvert samfunn og sivilisert land som vil utvikle seg. Vestlige verdier er menneskerettigheter, kvinnen og mannens likestilling og demokrati. Jeg forstår ikke hvor Rana vil hen med sine konservative verdier som bremser for den nye muslimske generasjonens integrering. Hvordan kan muslimske innvandrere lytte til Rana og samtidig integrere seg? Rana virker for meg som om han vokter frihetens port for den nye generasjonen, isteden for å åpne alle vinduer for å lufte ut islams hus med vestliggjøring av tanker og verdier. En pakistaner som ble flasket opp i et vestlig samfunn som Rana burde forstå Vesten og verdsette de goder Vesten har gitt ham.

Jeg spør Rana: Hva er feil med å være vestlig? Betrakter ikke Rana seg som vestlig? Hva er han da? Pakistaner? Norge oppdrar og Pakistan høster?

Rana spiser maten i Vesten, har studert (gratis) på vestlig universitet, kler seg i vestlige klær, kjører bil eller trikk som er produsert i Vesten, og til og med når han går på toalettet, så er denne doen laget her i Vesten, ikke i Pakistan.

Vesten gir Rana retten til å si sin mening og forkynne sine konservative tanker offentlig for den nye generasjon. Gir Pakistan og Iran oss retten til å si vår mening som i Norge? Eksisterer det et land i islams verden som gir han samme frihet? Gis en kristen innvandrer samme mulighet til å forkynne konservative kristne tanker i et muslimsk land?

Første generasjon innvandrere kom til Norge i voksen alder. De hadde vanskelig for å lære språket, hadde lavstatusarbeid og vanskeligheter med å etablere seg i sosiale nettverk. Det vestlige var noe nytt og fremmed for dem. Det skremte dem. De kunne oppleve eller si negative ting om det vestlige pga manglende kunnskap. Men Ranas generasjon har vokst opp her i landet og har ikke noen av de problemene som deres fedre hadde. Likevel gjengir Rana foreldregenerasjonens fordommer om vesten. Og deres barn som blir tredje generasjon i Norge, får høre fra Rana og de konservative: ”ikke bli vestlig”. Hvor lenge skal Rana og likesinnede fortsette å videreføre dette budskapet, nemlig ”å vokse opp i demokratiet, men fornekte det?”.

En muslimsk skoleelev sa til meg: “Rana har ikke gode tanker for oss, hvorfor får han lov til å forkynne disse i Aftenposten? Da må jeg stille spørsmålet til Aftenposten: Hvorfor?

La det være klart: Verken Benazir Bhutto eller andre kvinnelige toppolitikere i Pakistan har noe valg. Skal de oppnå noen form for troverdighet, må de ta på seg sløret i det offentlige rommet. Ellers blir de nettopp anklaget for å være vestliggjorte, og dermed uislamske. Neste steg på stigen er å bli definert som frafallen av de konservative. Rana er jammen i godt lag.