Integrering og integreringspolitikk

En Ap-er sa det som det antakelig er

2006 var et veiskille i Sunndalsøra. En ung kvinne, kommunestyrerepresentant for Ap, Anisa Ali Aden, skrev et modig innlegg i lokalavisa noen år senere, og forklarte hvorfor somalierne ble mindre integrert etter det allerede nevnte årstallet.

Anisa_Ali_Aden2png

For de som har vansker med å lese skjermdumpen, her er utdrag som viser essensen:

Kontakten mellom etniske nordmenn og somaliere er blitt dårligere, somaliere deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter, og kvinner og menn holder seg for seg selv.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Spørsmålet blir derfor hva som er endret siden 2006. Vi vet at fem forhold har endret seg, og det hele begynte med at moskeen i Nordmørsveien ble åpnet. Deretter fulgte flere endringer i rask rekkefølge: Makten ble konsentrert rundt en liten gruppe menn hvor religion ble opphøyet til eneste rettesnor for hva som var rett og galt, og dermed også hvordan en skulle forholde seg til temaet integrering. Unge gutter ble rekruttert til den samme moskeen, og somaliere som viste tegn til å la seg integrere, ble oppsøkt av selvoppnevnte Imamer hvor de ble anklaget for ikke å leve riktig i forhold til religiøse leveregler. Rettet en seg ikke etter disse påleggene, ble en enten utsatt for forfølgelse eller ekskludert fra innvandrermiljøet.

At hun selv har blitt utstøtt, forklarer Anisa A. Aden slik:

Årsaken er ganske enkelt at jeg har pleiet omgang med etniske nordmenn, og at jeg ikke har praktisert islam på den måten moskeen i Nordmørsveien har ønsket at jeg skulle gjøre det.