Islam

Tilfeldigheter eller et mønster?

Plutselig ble den snille og flinke gutten radikalisert og tilsluttet seg Den islamske staten i Irak. Det hele kom fullstendig overraskende på omgivelsene. Dette er historiene vi serveres støtt og stadig i disse radikale tider. Ja, ifølge jihadekspert Lars Akerhaug, kan en snill og flink gutt radikaliseres på ”to uker”. Det tror jeg er svært langt fra sannheten.

Å ta innover seg ubehaget, ser ut til å være for vanskelig for de fleste eksperter i disse jihad-tider.

Den islamske ekstremismen har nemlig et betydelig omfang, enten vi forholder oss til hjemlige trakter eller eksempelvis et land som Storbritannia. Derfor går både politikere og andre sentrale skikkelser ofte i fella, og stiller seg skulder ved skulder med homo- jøde- og kvinnehatende islamister. Eller en ordfører stiller opp sammen med en biskop (ja, vi snakker om Fabian Stang og Ole Christian Kvarme), og gir hatet mot ytringsfriheten legitimitet, endog uten at andre politikere eller media tar til motmæle.

Da er det kanskje ikke rart at heller ingen toneangivende medier reagerer på islamiseringen av studenter ved norske universitet – og det endog i disse IS-tider.

hege_banner_rights_special_778x150

Dagens ferske eksempel er fra Muslimsk studentsamfunn (MSS) ved Universitetet i Oslo (UiO). I løpet av denne måneden har de to ekstremister på foredragslisten sin: Først ut var norske Ali Qamar. Qamar avslørte seg selv foran hele media-Norge på Skup-festivalen for få år siden, der han stilte som mentor for Arfan Bhatti. Qamar var da leder for Al-Hidayah, som også Bhatti var medlem av, som er en ungdomsgruppe under Minhaj ul-Quran, en islamfacistisk verdensomspennende gruppe (senest i fjor fant jeg en artikkel der det kom frem at Qamar fortsatt leder Al-Hidayah). Qamar Ali har også vært et aktivt såkalt seniormedlem på islam.no, drevet av Basim Ghozlan i Rabitamoskeen, som mang en jihadist har frekventert, som norsksomaliske Abdi Hassan Dhuhulow som deltok i terrorangrepet i Nairobi.

Et nærmere blikk på Qamar på Facebook, viser ham i hyggelig og jovialt passiar med Mohyeldeen Mohammad, nå under navnet Mohyeldeen Abo Al-Hasan, senest 14.august, der Qamar også trykker liker på sistnevntes posting.

140917-2

Som kjent har Mohyeldeen Abo Al-Hasan erklært Norge og Vesten krig, og er beryktet for sine jihadaktiviteter i Syria.

En tilsynelatende uskyldsren studentgruppe ved UiO arrangerer altså foredrag med ham de kaller ”bror Ali Qamar”.

Jeg ble således ikke overrasket over at neste foredragsholder hos MSS er Sheikh Waleed Abdulhakeem. Han hører til ved instituttet Al Maghrib, som huser en rekke prominente hatpredikanter, og ikke nok med det: her fikk ”undertøybomberen” Umar Farouk Abdulmutallab undervisning. Den selvutnevnt veldedige organisasjonen Interpal, som ifølge USA driver med terrorfinansering, arrangerte konferanse med Abdulhakeem på universitet i London, hvilket fikk organisasjonen Stand for Peace til å reagere kraftig. Abdulhakeem ses som en av de mest sentrale medlemmene av kanadiske Brorskapet.

Allerede i 2007 merket jeg meg det islamistiske tankegodset hos ledende figurer i MSS. Nå kan jeg altså konstatere at denne gruppen – blant så mange andre her i landet – sprer en ideologi som skyver unge ut av det norske verdifellesskapet.

Så tar vi en titt på uttalelsen til forfatteren av boka Norsk jihad, Lars Akerhaug. Det handler om en mellomleder i IS som skal ha jobbet på skole i Drammen. ”Med ett” skal han ha blitt radikalisert.

-Det vi ser er at disse prosessene som oftest går veldig fort. Noen ganger så raskt som to uker. Dette er ofte unge personer som tilsynelatende klarer seg ganske bra i samfunnet, men som i en periode begynner å lete etter en mening med livet.

Ut fra det overstående bildet jeg har skissert, mener jeg Akerhaug er på mer enn tynn resonnementis. Denne mannen, fra Bærum, kan umulig ha vært i et norsk verdifellesskap, for så å ty til sverdet i Allahs navn. Han har blitt påvirket over antakelig lang tid, av miljø i Bærum som har produsert flere jihadister, kanskje også i en moské eller islamsk organisasjon, antakelig kombinert med nettaktiviteter.

Jeg finner det urovekkende at ikke mediene våre går opp islamløypene med lyskastere hver eneste gang et nytt navn kommer på blokka over unge som i fullt alvor nå kjemper for IS. Man blir vanskelig en voldelig ekstremist ved en tilfeldighet. Man må først innom de ideologiske mellomstasjonene.