Forskjellsbehandling og diskriminering

Hva kan imamene bidra med?

TV2’s Mah-Rukh Ali ber norske imamer om å ta avstand fra IS, og peker positivt på Saudi-Arabia, der stormuftien har gjort nettopp det. Nå er det slik at Saudi-Arabia kan kalles vår moderne tids terrorvugge, så jeg er jammen ikke sikker på om det er retning Mekka vi i Norge skal vende nesen. Det er også noen verdier som trives godt der knyttet til kvinner, jentebarn, homofile og ikke-muslimer, som ikke har særlig oppslutning på Stortinget. Ali hadde vært tjent med å presisere hva hun faktisk mener imamene kan bidra med?

Mah-Rukh Ali skrev et innlegg på bloggen sin hos TV2, Vårt Land snappet det opp, og vips så har det blitt en nyhet også i de store mediene, som VG. Da må det være noe virkelig revolusjonerende hun skriver, i alle fall må det være svært modig eller viktig, tenker man kanskje?

Men hva mer er det Ali vil enn at imamene gjør det ethvert normalt mentalt utstyrt menneske gjør på autopilot: tar avstand fra IS-uhyrene? Ikke noe mer enn nettopp dette å ta avstand. Men Ali sier noe uhyre interessant, som media overser – bevisst eller ubevisst? Hun forteller at i norske moskeer rekrutterer ekstremister jihadister. Hun kildebelegger ikke påstanden, hun slår det bare fast:

Moskeene blir brukt som rekrutteringsbase for ekstremister, da kan ikke imamene skyve ansvaret over på politiet eller det øvrige samfunnet alene. De har en avgjørende rolle selv.

hege_banner_rights_special_778x150

Nå vet vi fra før at både folk som Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussain har blitt observert i bønn i Oslomoskeer. Typisk heter det fra moskéledelser at ”vi kan ikke nekte folk å be i moskeen vår”.  Men det er kanskje det som bør gjøres, hvis man virkelig er imot jihad? Akkurat slik jeg vil anta norske kirker hadde reagert dersom nazister rekrutterte på innsiden av dørstokken under søndagsgudstjenesten: de hadde umiddelbart blitt utestengt?

Heller ikke i eksempelvis Haldens moské ser det ut til at ekstremister kjeppjages. Der kommer de fra Göteborg for å rekruttere, som det ser ut til å ha gitt positive resultater i deres optikk: selvmordsbomberen Burhan Amhed Abdule i mars i Somalia.

Mah-Rukh Alis innlegg er preget av naivitet: ”Norske imamer bør ta notater i Mekka”, er den ganske hjelpeløse tittelen. Når man vet hvilket barbari også denne islamstyrte staten står for,  så var det kanskje ikke helt heldig å henvise til saudiene?

Ali messer også om det samme som imamene når de uttaler seg i offentligheten: islam er fred og toleranse. Jeg skulle gjerne sett henne forklare hvorfor islam feiler så durabelig, år inn og år ut, som faktisk er et av vårt tids viktigste spørsmål.

Han (storemuftien, Abdul Aziz al-Sheikh, min merknad) gjentok at Islam fremmer budskap om fred, fordømte terror, og erklærte at de som utfører terror i Islams navn er religionens største trussel og fiende. (…) Moskeene er en viktig arena for å få frem hva Islam egentlig står for.

Hva vet egentlig Ali om islam? Viktigere: Hva hjelper det om imamene fordømmer IS under fredagsbønnen, når din sidekamerat visker noe annet i ørene dine?

Hva burde vi forvente av imamene? At de forteller de unge at Norge er et av verdens beste land, fordi vi har tatt til oss noen verdier som burde være felleseie verden over, som også betyr at vi skiller skarpt mellom religion og politikk. At det er i dette landet deres fremtid ligger. – Tre derfor inn i fellesskapet og bidra med alle de evnene du måtte ha, kjære sønnen min. Og: – Som menneske har du blitt tildelt evnen å resonere. Gjør det – fritt! Opplysning og kritiske fornuft er viktige bærebjelker vi må videreføre til de neste generasjonene. For øvrig følg normal folkeskikk.

Et annet tiltak ville vært å stoppe all spredning av hatpropaganda generelt, som egypteren og menneskerettighetsaktivisten Alfred Raouf mener er avgjørende for Europas fremtid. Har vi noen gang hørt advarsler fra imamer om spredning av propaganda til unge i koranskoler, i bibliotekene som moskeene har, i studiesirkler, på nettet, på scener?

Samtidig bør imamene kunne ta et oppgjør med konspirasjonsteorier, særlig de mest populære knyttet til Israel/Gaza-konflikten og USAs våte drøm om visstnok å ville drepe alle muslimer i Midtøsten. Det er vel ikke for mye forlangt? Som Raouf sa det i et essay på rights.no:

-Europa har våknet til et mareritt. IS er på innsiden. Dere produserer IS-krigere, og IS-sympatisører er i gatene deres. Dere må handle. Dere må stoppe spredningen av ekstremisme. Så langt fremstår det politiske lederskapet som handlingslammet. Tiltakene er fåfengte.

Det er de lave forventingenes rasisme som preger det politiske landskapets holdning til moskeer, imamer og islam, mener jeg. Det samme gjelder det brede laget av journalister, inkludert Mah-Rukh Ali. På tide å kjøre likebehandling i front, Ali – og også være noe mer faktaorientert og konkret?

For det er en overhengende fare for at hvis vi ikke kommer oss videre fra dagens nivå, så fortsetter utforbakken for ekstremistene.