Integrering og integreringspolitikk

Det tar tid, men jammen slår ikke SV til innimellom. Denne gangen gjelder det personkretsen til introduksjonsprogrammet. Da programmet ble innført argumenterte HRS sterkt for at det også skulle gjelde for ekteskapsinnvandrede. Nå har SV tenkt noen år, og kommet til at det ikke er en dum idé. Samtidig er den første statsbudsjettlekkasjen et faktum.

Flere og flere begynner å ta et kraftig oppgjør med multikulturalismen. Det absolutte fy-ordet, assimilasjon, trekkes likeledes frem stadig oftere som et krav. Jyllands-Posten har startet en serie fra ”Ghettoland”, som nettopp vitner om behovet for et nytt tankesett. I morgen lanseres boken ”Sammenhængskraft” av dansken Kasper Støvring. Den går rett til kjernen av den fatale innvandrings- og integreringspolitikken i Norge og Europa. Multikulti tankesett må erstattes av ”gammelt” tankesett: den nasjonale kjernekulturen må fremheves. Innvandrere må tilpasse seg , og multikulti må avvises, for multikulti skaper polarisering og fiendtlighet grupper mellom.

På 80- og 90-tallet trodde ”alle” at integreringen ville gå så greit, ikke minst med innvandrernes barn født her. For, alle foreldre vil jo det beste for barna sine, ikke sant? Og; religion ville bli nedtonet – også hos muslimer. Når de bare fikk en dose sekularisme ville de forstå hvilke gode liv de da kunne nyte. Ikke minst ville kvinnene få frihet som de aldri kunne ha drømt om i sine opprinnelsesland. Tvangsekteskap ville således raskt bli fortid. Trodde folk.

I Danmark raser en diskusjon om innvandring og kostnader. Bakteppet er at Dansk Folkeparti har krevd å få undersøkt de økonomiske konsekvensene av den ikke-vestlige innvandringen. Men integreringsministeren vil ikke. Det strider mot hennes menneskesyn.

Frankrikes president Niclas Sarkozy vil frata innvandrere som går løs på politiet statsborgerskapet. Innenriksminister Brice Hortefeux går et skritt lengre. Hun vil frata folk statsborgerskapet dersom de støtter kjønnslemlestelse eller flerkoneri. Frem til 1993 kunne innvandrere i Frankrike hente inntil fire koner til landet. Det anslås at i dag lever 180 000 personer i polygame familier.

Miriam Quan Johansson flyttet fra Guatemala til Jämtland i Sverige for tre år siden. Full av forventning begynte hun å studere svensk for innvandrere i Strömsund. Men den første undervisningstimen ble et sjokk.

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo ved rådsleder Akhenaton de Leon har fremmet en liten kravliste for innvandrere som består av etnisk delte aldershjem, doble statsborgerskap, norsk statsborgerskap til alle som fødes i Norge, kvotering på høyere nivå i Oslo kommune, gratis barnehage fra tre år, mer penger til innvandrertette skoler, gratis leksehjelp, gratis norskkurs m.m. For ”vi” skal huske på at ”de” betaler skatt.

40 prosent av tyrkere i Nederland føler seg som nederlandsk. Blant tyrkere utenfor arbeidslivet føler bare 24 prosent seg nederlandsk. Surinamesere scorer langt bedre. 79 prosent opplever seg som nederlandske, noe som forklares med at nederlandsk er Surinams offisielle språk.

Dagens gladnyhet er at innvandrere gifter seg i Norge. Det slås bombastisk fast i Aftenposten. Det eneste skåret i gleden er at Norge ikke har nok ekteskapskandidater.

SVs Heikki Holmås, som er leder av integreringsarbeidet på Stortinget, vil ha bussing av minoritetselever i Oslo øst til skoler i vest der norske elever er i flertall. Dette for at minoritetselever skal få styrket norskkunnskapene. Athar Ali i partiet Rødt synes ikke dette er en god idé fordi den demografiske utviklingen tilsier at nordmenn blir i mindretall. Sånn er det med den saken.

Vår velferdsstat og vår frihet er islam i praksis. Dette påstår unge norske muslimer i en studie utført av Norsk senter for menneskerettigheter. Derfor fremmer islam integrering, påstås det. Ved å ta et fugleperspektiv på den muslimske verdenen, må man således kunne konstatere at islam har mislykkes noe voldsomt med sitt velferds- og frihetsprosjekt. Hva kan det skyldes, mon tro? Og er det nå slik at mer islam fører til bedre integrering?

Politiet bekrefter at det er opprettet egne domstoler i den muslimdominerte gettoen Gjellerupparken i Århus. Kriminelle vil ikke ha politiets innblanding og gjør opp seg imellom. Blant innbyggerne råder frykten.

Den tragiske konsekvensen av søskenbarnekteskap i Storbritannia er at det hvert år fødes hundrevis av barn med funksjonshemninger. En tredjedel av dem er så syke at de dør før de er fem år gammel. Praksisen er mest vanlig blant pakistanerne i Storbritannia, hvor mer enn 50 prosent gifter seg med søskenbarnet. Verst er situasjonen i Bradford, hvor hele 75 prosent av pakistanerne følger tradisjonen, melder Dispatches på Channel 4.

Overtro og magi lever i beste velgående blant mange norskpakistanere, samt en religiøs skjebnetro: ”det er allahs vilje.” Endog når man føder barn etter barn med sitt søskenbarn, og alle barna er syke, vil mange lene seg på allahs vilje, straff eller andre ”fenomen” som årsak til skadene. Kulturkollisjonen mellom vårt opplyste fornuftsbaserte samfunn og magi, overtro og skjebnetankesett er en av de kraftigste kollisjonene i ”Det nye Norge”. Ofrene er først og fremst barn som fødes med sykdom og som ofte får et kort liv. De som overlever inn i voksen alder, skal nær sagt uansett tilstand giftes bort. Egentlig er tilstanden ikke til å tro. Hva har politikerne tillatt seg å vende ryggen til?

Svenskene er negative til religion generelt og svært negative til muslimsk tildekking spesielt. De tror heller ikke at alle innvandrergrupper lar seg integrere på grunn av kulturell avstand. Det avdekkes i årets ”Mångfoldsbarometern”.

Ved å styrke undervisning i islam i den tyske skolen vil integreringen bli bedre, mener Tysklands undervisningsminister Annette Schavan. Ved å vise frem islam for alle elever, vil dette minske fordommer hos de tyske elevene, mener Schavan. Hvilke fordommer de tyske elevene måtte ha, defineres ikke. Ei heller sies det noe om hvilken islam som det skal undervises i. Alt er med andre ord som før.

Strammere lovgivning, og derav mer vellykket integrering, fremmes som hovedforklaringen på at ikke-vestlige kvinner i løpet av 17 år har gått fra å få dobbelt så mange barn som danske kvinner, til å få færre.

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, ønsker at kontantstøtten skal kobles til statsborgerskap. Samtidig ønsker Amundsen å stille flere krav for å oppnå norsk statsborgerskap. Dette vil få fart på integreringen mener Amundsen, men forslaget får ingen støtte hos Høyre og KrF.

På Aftenpostens forside 25.juni 2010 kunne vi lese: ”Innvandrerne har nå gått forbi resten av befolkningen innen høyere utdanning.” Sitatet er hentet fra Kristin Clemets signertspalte. For ifølge Clemet går integreringen så det suser. Når noen kritiserer hennes argumenter, er det kritikerne som ikke har skjønt så mye. Men Clemets ”faktaorienterte” debatt bygger i stor grad på myter som er på vei til å befeste seg.

Kulturforsker Kasper Støvrings bok ”Sammenhængskraft” er blitt møtt med stor og positiv interesse. Men i boken fremfører Støvring kvass kritikk av multikulturalismen, og foreslår at innvandrere skal assimileres. Kultursosiolog Jean Fischer påpeker at begge deler er ”voldsomt politisk ukorrekt”. Derfor forventet Fischer at kritikerne ville kaste seg over Støvrings bok. Men nei, så skjedde ikke. Hvorfor?

Necla Kelek, født i Tyrkia vokst opp i Tyskland, er berømt og beryktet for sitt krav om frigjøring av muslimske kvinner og for å kjempe mot at kvinner utsettes for vold i islams navn. I sin nye bok, ”Himmelreisen”, skriver hun at islam er en kollektivistisk religion, og at moskeene som muslimske foreninger bygger i Tyskland (og andre land) ikke fungerer som gudshus, men som ”politiske instrument”. Ny undersøkelse i Tyskland støtter oppunder Keleks kritikk av islam og integreringspolitikken. Ikke-muslimer er bedre integrert enn muslimer, halvparten av unge muslimer har vært voldsutsatt i hjemmet, og dess mer religiøse unge muslimer er, dess mer isolerer de seg fra omverdenen, samtidig som villigheten til å bruke vold øker i takt med religiøsitet. Islam passiviserer individet, sier Kelek. Overholder man islams regler og ber de fem daglige bønnene, trenger man ikke gjøre noe mer. Man belønnes med paradis.

Berøringsangst. Dette begrepet fikk føtter å gå på i Danmark da Anders Fogh Rasmussen overtog regjeringsskuta i 2001. Berøringsangsten for all ukultur som særlig muslimske innvandrere brakte med seg i koffertene, særlig kvinneundertrykkingen. Nå ni år senere, ser vi hansken endelig tas opp av Ap-ledelsen. Jonas Gahr Støre har aldri formulert seg tydeligere i spørsmål om integrering. Han advarer mot berøringsangst; alt av problemer knyttet til innvandringen skal på bordet. Den norske ”bunnplanken” skal ikke røres, og i denne ”bunnplanken” spikrer Støre fast det samme verdigrunnlaget som HRS har messet om siden vi startet opp for ni år siden: ”ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd”, sier Støre. Det bygger seg opp til en intens valgkamp i 2013, der innvandringen vil være det mest sentrale spørsmålet.

Med toppkarakter i 17 av 18 fag synes det å være lite pakistanskfødte Fizza Kanwal Arain (19) ikke kan få til. Selv i norsk fikk Fizza en sekser, og det bare etter ni år i Norge. Men selv hevder hun at hun sliter med dårlig hukommelse. Hemmeligheten er å følge med i undervisningen, sier Fizza.

”Er det greit at?” ”Vi må snakke om det.” Enten det er hijab, svømmenekt, kvinneundertrykking, søskenbarnekteskap, ja, så skal vi ifølge Jonas Gahr Støre snakke om det. Og snakke om det. Mannen er en talemaskin av høyeste rang. Alle skal gjøres til lags. Samtidig; mellom linjene ligger det et lite håp for oss som mener integreringspolitikken krever tiltak av det hardere slaget. Hvorfor skulle ellers Støre eksempelvis nevne forbud mot søskenbarnekteskap?