#Jyllands-Posten

Det er ikke hvem som helst som nå refser den danske regjeringen hardt for å ville innføre en lov som skal forhindre koranbrenning, i praksis en ny blasfemilov. Advokaten til Charlie Hebdo og tenåringsjenta Mila i Frankrike som nå lever i en bunker etter å ha kritisert islam, Richard Malka, sier rett ut at planene om å innføre en såkalt koranlov "rammer demokratiet, rettsstaten, opplysningsfilosofien og våre frihetsrettigheter". Selv lever Malka med sikkerhetsvakter 24/7 for å ha forsvart ytringsfrihetens forkjempere mot islams fanatikere i Frankrike.

Kurt Westergaard (d. 2021) tegnet seg inn i verdenshistorien med sin karikatur av Muhammed i 2005. Tross massivt med trusler, inkludert forsøk på terrordrap, stod Westergaard standhaftig opp for ytringsfriheten i de påfølgende årene. Denne standhaftigheten gjorde ham til en levende legemliggjørelse av ytringsfriheten i Danmark. Nå vil et flertall i Århus byråd hedre ham ved å kalle opp en gate etter ham. Da blir han i det minste ikke helt glemt, mannen som i det stille og skjulte ble gravlagt et sted kun hans aller nærmeste kjenner til. Spørsmålet som melder seg er om et gateskilt med Westergaards navn vil få lov til å stå i fred.

Alle overordnede tema er gjenstand for diskusjon om hvilket samfunn vi overlater til våre barn og barnebarn. Være seg klima, helsevesenet eller skolen. Men innen det temaet som virkelig endrer vårt land dramatisk, den ikke-vestlige innvandringen, særlig fra islamske stater, er det helt taust. Temaet skal ikke berøres, ikke en gang med en ildtang. Hvordan vil Norge se ut om 25 år når den yngre garde ikke-vestlige er i arbeidsfør alder? Dette er den store ikke-debatten om innvandringens pris for vår fremtid.

Det er sjelden kost som er satt på trykk på lederplass i en av Danmarks største aviser, Jyllands-Posten. Sverige beskrives som "en slags mislykket stat", som "er en åpenbar, selvskapt tragedie". Avisen mener at gjengkriminalitet "bør defineres som terrorisme". Samtidig slås det fast at svenske politikeres hånlige behandling av Danmark de siste par tiårene var fullstendig feilslått. "Både borgerlige og sosialdemokratiske regjeringer kalte kollegene i København med de mest forferdelige fornærmelser og fremstilte Danmark som et kryptorasistisk helvete på jord. Den tiden er forbi", slår Jyllands-Posten fast. Det som egentlig sies er at kun ett parti i Sverige ikke kan lastes for utviklingen: Jimmie Åkessons Sverigedemokraterna.

I all hemmelighet har den danske regjeringen vært i dialog med enda et afrikansk land i håp om å etablere mottakssenter for asylsøkere. I dag ble det avslørt at en dansk toppdiplomat har hatt samtaler med Egypt, som potensielt kan ende med å huse et mottakssenter Danmark kan sende sine asylsøkere til.

Danmarks statsminister Mette Fredriksen fortsetter sin klokkeklare innvandringspolitikk. - Nå må syrere hjem igjen, sa Fredriksen tirsdag. - Når det er trygt å reise tilbake, skal de selvsagt tilbake. Derfor må vi inndra oppholdstillatelsene.

Tre ekstremistiske britiske imamer har fått innreiseforbud til Danmark. Forbudet er en direkte konsekvens av Storbritannias avskjed med EU.

At Jonas Gahr Støre som utenriksminister sviktet ytringsfriheten, vil henge ved ham resten av hans politiske karriere. For nå tar Redaktørforeningens ledelse et oppgjør med ham - 15 år senere.

Dette sier tidligere innvandringsminister Inger Støjberg. Samtidig er hun bekymret, for knapt noen avis publiserer Muhammed-tegningene i dag,nøyaktig 15 år etter de historiske tegningene stod på trykk i Jyllands-Posten. Trussel- og terrorislam har taket på Europa.

En lederkommentar man ikke ser hver dag i etablerte medier: Jyllands-Posten påpeker venstresidens åpenlyse hykleri hva nazi-beskyldninger angår.

Få minutters kjøring fra den danske hovedstaden ligger Folkhemmet, Sverige.  Det en gang så idylliske landet som skåret høyt på alle de gode statistikkene. Danske Jyllands-Posten tar et forskremt blikk over Øresund: «Volden eksploderer i Sverige. Langsomt krakelerer den statsautoriserte idyll.» Slike lederartikler seg man ikke i den norske pressen.

Eller historien om, hvordan Jyllands-Posten blev til Politiken, skriver Mikael Jalving.

Fredag utkom en ny bok fra tidligere redaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose. Det var Rose som forsvarte publisering av Muhammed-karikaturene i 2005, som skulle vise seg å få tilnærmet hele verdens interesse. Men spesielt feige viste det seg at Europa var, med de nordiske landene i front. Nå forteller Rose at kampene også var hard internt i avisen. Ut fra hva Rose forteller må det stilles spørsmål om vi vitner "den frie" pressens farvel til ytringsfrihet? Og det fra avisen som har fremstilt seg selv som en bauta nettopp for ytringsfriheten?

Sist ut til å misbruke 22. juli var ingen ringere enn (igjen) den kjærlige og så gode Per Fugelli. Det er så underlig å følge denne mannens utspill om at kjærlighet vil redde verden, mens han i neste sving øser ut sin avsky for dem han ikke føler han deler scenen med. Jeg er ikke den eneste som har fått nok av disse skitne triksene. En aldeles glitrende kronikk så dagens lys nylig i Danmark. Signert presten Katrine Winkel Holm i Trykkefrihedsselskabet. Winkel Holm knuser enhver tanke om at ABB skulle være høyrefløyens svar på islams terrorisme. - Det er en myte at ABB skulle være en kristen høyrefløys-terrorist.

Avsløringene med skjult kamera i Danmark sjokkerer politikerne. Det er dette som er det mest sjokkerende. Hvorfor setter de seg ikke inn i islam og moskébevegelser? Våre forfedre bekjempet nazismen og fascismen. Det nye totalitære vanviddet kommer tilsynelatende helt overrumplende på politisk lederskap. Det er ikke første gang islam vandrer…

Det var stor stas i København og Folketinget da Trykkefrihedsselskabets markerte at det nå er ti år siden Jyllands-Posten publiserte de verdenshistoriske tegningene av Muhammed. At flere titalls våpenbærende politibetjenter måtte beskytte arrangementet, er dog den triste sannheten om disse årene som har gått. Frihet er tapt, og den kommer antakelig…

De gamle europeiske nasjonene er i ferd med at begå kollektivt selvmord. Ja, dette lyder svært dramatisk, men er det hysteri å påstå dette? Finnes det belegg for påstanden? Ja, sier professor Bent Jensen. Påstanden er ”en realistisk prognose”.

Jyllands-Posten leverer en lederartikkel i dag som antakelig ingen andre toneangivende europeiske medier noensinne har satt på trykk. Jyllands-Posten frykter borgerkrig i masseinnvandringslandet Sverige. ”Årtiers sosialdemokratisme og kulturliberalisme har bygget opp et moralsk imperium som er i ferd med å kollapse”, skriver avisen. Slik er fortsettelsen: ”Landet blir stadig mer delt, oppdelt, kløyvd i blokker. Svenskenes sikkerhet avhenger i høy grad av om de kan løse problemene politisk. Hvis ikke blir løsningene antipolitiske, dvs. voldelige og blodige. Når makten ikke lengre kan legitimere seg, står samfunn alltid i fare for å ende i vold. Det skjer i Syria, men det kan også skje i Sverige.”

Det er vel få i Norge som har løftet Danmark høyere opp og frem for å ha stått på barrikaden for den umistelige ytringsfriheten enn oss i Human Rights Service. Det kan se ut til å gå mot andre tider. I et oppsiktsvekkende brev til danske NRK, DR, legger forbundet for landets avistegnere ned forbud, «med øyeblikkelig virkning», for DR mot å bruke Muhammed-tegningene fra 2005. Forbundet lener seg på opphavsretten, men legger ikke fingrene imellom: Det handler om politikk.

«Var det danske verdier som ble angrepet i København sist helg, eller var det norske? Når vi slåss for verdier, må vi være klar på hva vi faktisk mener. Ellers blir diskusjoner umulige.» Spørsmålet stilles på kommentarplass i Aftenposten.

Lederkommentaren i Jyllands-Posten har skapt sterke reaksjoner. Noen applauderer, andre er forferdet, skriver Aftenposten. I dag går noen av dem til debatt i Dagsnytt 18: Mohammad Usman Rana, Halvor Tjønn, Trond Bakkevig og Hege Storhaug.

Jyllands-Posten leverte mandag en leder som satte halen på grisen. Men tro ikke at norske politikere og intellektuelle kommer ut av fornektelsen av den grunn.

Danske ledere for moskeer står frem og sier de har mistet kontroll på unge som radikaliseres i ekspressfart – på utsiden av moskeene, heter det. Jeg har mine sterke tvil på om dette bildet er korrekt, og det med gode grunner. For det er sjeldent man har avhoppere fra slike miljø som våger å fortelle om faktiske forhold under kuplene. Etter å ha lest en slik avhoppers beretning, tror jeg vi bevitner en forebyggende handling: Signalet til myndighetene er at hvis terroren rammer dansk jord, ”så husk at vi gjorde alt vi kunne for å forhindre det. Vi er helt uskyldige”.

Jeg er nok ikke den eneste de siste årene som har registrert at i omgivelsene mine er det flere som diskuterer på hvilket kontinent barn og barnebarn kan ha en fremtid. De har gitt opp troen på Europas fremtid grunnet innvandringens åpenbare negative konsekvenser i dag, og de like åpenbare perspektivene rundt befolkningsveksten som kommer i islamdominerte land i Afrika og Asia. Det vl si at de har gitt opp troen på at vårt politiske lederskap vil makte å ta ansvar. Der snakkes det fremdeles lovprisende om ”integrering” – vår tids trylleformular?