Knapt noen debatt er mer opphetet enn befolkningsutviklingen i Europa grunnet innvandringen. Det er heller knapt noen debatt som er mer belemret med mangel på statistisk grunnlag enn den demografiske utviklingen.
Men fakta er eksempelvis: I Malmø er allerede svenskene i mindretall. Tall fra det svenske statistiske byrået, SCB, viste allerede i 2022 følgende om den sydsvenske byen: Folk født i utlandet eller som hadde en eller to utenlandsfødte foreldre utgjorde 57,54 % av befolkningen. Brutt ned på alderskategorier trer dette bildet frem:
0-4 år: 64,28%
5-9 år: 68,4%
10-14 år: 68,14%
15-24 år: 65,45%
25-34 år: 58,23%
35-44 år: 65,27%
45-54 år: 59,42%
At nesten 40 prosent av alle barn i Sverige nå har utenlands bakgrunn (38 %) kommer frem i nasjonal statistikk når man inkluderer barn født med én utenlandsfødt forelder. Hos SCB defineres dog disse barna som svenske i deres statistikk. Samme statistikkføring bruker norske SSB. Konkret har 24 prosent av barn under fem år i Sverige to utenlandsfødte foreldre, mens 14 prosent har foreldre der én er født i Sverige og den andre i utlandet. I sistnevnte kategori finner man ikke minst barn av andregenerasjons innvandrere.
Snart 50 prosent i Berlin
Jyllands-Posten (JP, betalingsmur 16. august), kaller også debatten om demografi for «den heftigste debatten i Europa». Avisen har derfor tatt for seg konkrete tall fra statistiske byrå i ulike sentrale land. Først kan JP fortelle følgende: Millioner innvandrer til Europa årlig. I 2015 huset Europa således 44,3 millioner med innvandrerbakgrunn. I 2025 – kun ti år senere – hadde denne gruppen vokst til 64,7 millioner, hvilket gir et snitt på to millioner nye innvandrere årlig. 64,7 millioner tilsvarer nesten Frankrikes totale befolkning.
Og hva sier tallene for de yngste?
I store land i Vest-Europa har rundt hver tredje nyfødte en utenlandsfødt forelder. (…) I noen nabolag og områder i Europa har mer enn hver annen nyfødte nå helt eller delvis utenlandsk bakgrunn.
Statistikkføringen er ulike i de forskjellige vesteuropeiske landene. I Norge fører eksempelvis SSB barn født av en norskfødt forelder og en forelder født i utlandet opp i kategorien «øvrig befolkning», der også alle nordmenn med fire norskfødte besteforeldre befinner seg.
Her er noen sentrale statistiske funn:
- I Frankrike i 2000 hadde 78 % av alle nyfødte to franskfødte foreldre. I dag har 66 % det samme.
- I England og Wales hadde 37 % av alle nyfødte i 2023 minst én forelder født i utlandet. De fleste av disse nyfødte har opprinnelse i India, dernest i Pakistan.
- I London har nå 67 % av alle nyfødte minst én forelder født i utlandet.
Statistikk fra Tyskland er vanskeligere tilgjengelig, like fullt viser mønsteret det samme som i andre sentrale europeiske land. Tysk statistikk registrerer nyfødt kun på morens statsborgerskap, også når de har kommet som utlendinger til landet og med årene er blitt tyske statsborgere. Ei heller kan man av statistikken se om faren er født utenlands. Til tross for disse begrensningene viser det seg at 31 prosent av nyfødte har utenlandsk mor det siste året. I Berlin er andelen 43 prosent.
Demografisk revolusjon i Oslo
Også Spania følger i det samme mønsteret. Det nasjonale statistikkbyrået, Instituto Nacional de Estadística, sine tall, avdekker at 33 prosent av nyfødte har utenlandsfødt mor, opp fra 24 prosent i 2009. I Nederland et det tilsvarende tallet 28 prosent.
Dette gir at i snitt har hvert tredje nyfødte barn i Vest-Europa enten en mor eller far som er født i utlandet, ifølge JP.
Tall fra Danmark viser samme tendens. Også Danmark gir kun tall på bakgrunnen til mor ved registrering av nyfødte. I 2007 hadde 13 prosent nyfødte en mor av utenlandsk opprinnelse. Nå ligger prosentandelen på 23.
Hvor mange innvandrer regulært årlig til EU fra land utenfor unionen? Snittet de aller siste årene ligger på 4 millioner.
I blant annet 2019 kunne vi fortelle at to år tidligere, i 2017, lå andelen nyfødte i Oslo født av en mor tilhørende 1. eller 2. generasjons innvandrere på 42,3 prosent, opp fra 23,5 prosent i år 2000.
Vi kunne den gang konkludere med at tallene viser oss at Oslos befolkningen skiftes ut:
Dersom en gjennomsnittlig årlig vekst i prosentpoeng fortsetter på samme måte de neste 17 årene, vil over seks av ti nyfødte i Oslo ha mor med innvandrerbakgrunn i 2034. Det tilsier igjen at fra 2025 vil det fødes flere barn i Oslo med mor med innvandrerbakgrunn enn uten.
Men antakelig vil utviklingen gå enda raskere, fordi innvandringen til Oslo er høy. Sammen med at ikke-vestlige innvandrergrupper får flere barn enn øvrig befolkning, samt innenlands flytting av innvandrere til Oslo, som også faller sammen med at norske flytter ut, vil befolkningsendringen kunne gå enda raskere.