Kun hans aller nærmeste visste at Kurt Westergaard døde 14. juli 2021. Før nyheten sprakk i alle store medier i verden fire til fem dager senere – ja, det var førstesidestoff i medier som BILD, The New York Times etc. – var han allerede under jorden. Dansk etterretning visste godt at en ordinær begravelse ikke kunne gjennomføres uten storstilte sikkerhetstiltak, ei heller kunne han få en gravstøtte da den etter all sannsynlighet ville blitt vandalisert.
Mannen bak den verdenshistoriske tegningen av Muhammed ble derfor i stillhet gravlagt.
Massivt press
HRS støttet Westergaard fra første stund etter at tegningen av bombemannen ble publisert 30. september 2005 i Jyllands-Posten, og for vår kamp for ytringsfriheten donerte han 100 signerte eksemplarer av tegningen FREE SPEECH, noe som ble lagt merke til i Norge.
Kurt Westergaard gjorde langt mer enn å tegne terroristen med antent lunte i turbanen. Westergaard turnerte verden rundt (med unntak av OIC-land), og forsvarte ytringsfriheten. Han nektet å gi etter for alle trusler og attentat, og han nektet å etterkomme krav om å be om unnskyldning for tegningen. Det er nettopp dette som gjorde ham ikonisk. At han levde et liv de siste årene som i en bunker, fikk ham ikke til å bøye av. Kurt turnerte med foredrag i mange land etter karikaturkrisen, som på universiteter i USA, for å forklare verdien av ytringsfrihet, at ytringsfrihet er en uløselig del av Danmarks og Vestens DNA.
Vi besøkte ham i hans hjem i Århus i 2018, og møtte et sikkerhetsoppbud uten sidestykke: Rundt 80 overvåkingskameraer på og ved eiendommen, en egen døgnbemannet politistasjon i forlengelsen av sin egen stue, med mye mer. Det var rett og slett en sjokkartet opplevelse.
Og det Kurt kalte den «kreative klassen», altså de politisk korrekte innen kunst- og kulturlivet, snudde ryggen til ham. Den mest folkekjære artisten i Danmark den gang, legendariske Kim Larsen, stilte seg dog skulder ved skulder med Kurt, noe som varmet ham stort.
Plaster på såret
Kurt burde selvsagt fått en statue etter seg, en i Århus og en foran Folketinget i København, nettopp fordi han er en uadskillelig del av Danmarks DNA. Men en statue ville selvsagt i vår nye tid blitt vandalisert den også.
Et plaster på såret kan nå komme fra byrådet i Århus. I dag diskuteres det om en gate skal oppkalles etter Westergaard. Det er et flertall for forslaget som er fremmet av Inger Støjbergs Danmarksdemokratene.
– Kurt Westergaard er ytringsfrihetens ansikt utad, og ved å oppkalle en vei etter ham hyller vi ham og det han sto for, og det viser at vi fortsatt verner om ytringsfriheten, sier Jakob Søgaard Clausen.
Sommerens debatt om koranbrenning gjør det mer aktuelt enn noen gang å stå opp for ytringsfriheten, mener byrådspolitikeren.
– På samme måte som regjeringen forbereder seg på å begrense ytringsfriheten, er det viktig å stå fast på de grunnleggende verdiene i samfunnet og vise at vi hyller de som har stått i spissen for kampen, sier han.
Dette skjer altså mens statsminister Mette Frederiksen jobber for å innskrenke ytringsfriheten. Mer symboltungt blir det knapt.
Ikke uventet vil ikke kommunistene i byrådet støtte forslaget om en vei, like ved der Jyllands-Posten tidligere hadde sine lokaler, oppkalt etter avisens tegner, støtte forslaget. Enhetslistens Solveig Munk sier dette «er en dårlig idé». Hun mener han ikke gjorde noe særlig annet enn å tegne en tegning på oppdrag av redaktøren i Jyllands-Posten. «Det er ikke nok for å ha en vei oppkalt etter seg», sier hun, og har med dette underkjent hele virket til Westergaard i ytringsfrihetens navn. Men Enhedslisten skal jo beholde stemmekveget sitt blant fundamentalistiske muslimer.
Trusselnivået
Socialdemokratene støtter derimot helhjertet forslaget: – Det er vi absolutt positive til. Kurt Westergaard er en mann med en innsats som absolutt er verdt å anerkjenne. Så vi støtter forslaget.
Mens De konservative, Høyres søsterparti, sier nei til forslaget og begrunner dette med at «tidspunktet» er feil, med henvisning til sommerens opphetede debatt om koranbrenninger og ytringsfrihet. De Konservative mener at forslaget er «å kaste mer bensin på bålet».
Sosialistisk Folkeparti, altså norske SV, er positive, men peker på et interessant punkt, sikkerhetsaspektet ved å kalle opp en gate etter Westergaard:
Thomas Medom fra Sosialistisk Folkeparti mener det er viktig å huske Muhammed-krisen.
– Det var en viktig periode i dansk historie. Vi skal ikke bukke under for mørke krefter, og derfor synes vi det er en selvfølge å markere Kurt Westergaard i hjembyen.
Han mener imidlertid at det trengs en sikkerhetsklarering.
– Vi må være trygge på at trusselnivået ikke er slik at vanlige folk utsettes for en risiko. Når vi har den vurderingen, er vi klare til å gi vår støtte, sier Thomas Medom.
Forslaget forventes – etter tilslutning fra store deler av bystyret – å bli sendt tilbake til behandling i teknisk utvalg, som deretter skal få de praktiske og tekniske detaljene på plass.
Foto: HRS, Århus 2018