#blasfemi

Flere hundre danske kunstnere går ut i et opprop mot regjeringens planer om å gjøre forhånelse av islam og koranen til straffbar blasfemi. Kunstnerne mener at regjeringens planer er "et angrep på vårt frie, demokratiske samfunn". I neste måned skal blasfemiforslaget, eller koranloven som den kalles i Danmark, opp til votering i Folketinget. Siste ord er ikke sagt i saken.

Sjefsredaktøren av Charlie Hebdo sier det nøyaktig som det er: Med en ny koranlov blir Danmark alliert med Taliban og mullaene i Iran. Gérard Biard mener at dersom lovforslaget blir vedtatt innfører Danmark i realiteten en ny blasfemilov. Det vil være et anslag mot selve grunnkjernen i et moderne demokrati, mener Biard. Han mener den danske regjeringens lovforslag "viser stor feighet", og nå er "medskyldig i disse tyranniske, morderiske regimene".

Den danske regjeringen har helt åpenlyst akseptert at en sammenslutning av udemokratiske og dobbeltmoralske land, det såkalte OIC, blander seg inn i Danmarks indre anliggende. Folketingspolitiker Henrik Dahl (LA) har laget en liste over hva regjeringen burde gjort - en liste som ethvert liberalt demokrati kan ta lærdom av.

Koranbrenninger har skapt nye gnisninger mellom muslimske land og Vesten. Denne gangen, som så mange ganger før, står den muslimske samarbeidsorganisasjonen OIC i spissen og krever at land i Vesten, denne gangen anført av Sverige og Danmark, iverksetter tiltak som forhindrer at koranen brennes eller at islam på annen måte forulempes. Konturene av en ny verdensomspennende krise mellom den islamske verden og Vesten synes å skremme våre politiske ledere mer enn muslimske diktaturstaters og voldelige islamisters forsøk på å tvinge sekulære liberale demokratier til å gi slipp på ytringsfriheten. OIC gir Vesten ikke noe valg: rist den klamme islamske hånden vekk - før den tar skikkelig grep.

Gårsdagens Debatten levnet liten tvil om at vi i praksis lever under islamske blasfemilover, da ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf konkluderte med at PSTs beskrivelser i praksis "gir forbud mot å brenne koraner over alt til evig tid". Mens politiets informasjonsvideo "7 viktige spørsmål om demonstrasjoner og ytringsfrihet" burde vært en instruksjon i ytringsfrihet, er den snarere en terapeutisk forebygging av islamske såre følelser.

Den arabisk-israelske psykologen Ahmad Mansour er en av Tysklands mest anerkjente ekstremismeforskere, og brukes aktivt som rådgiver for tysk politi og utdanningssektor. I en ny bok sier han at det er vesentlig å forstå at politisk islam ikke nødvendigvis målbæres sterkest av de mest religiøse muslimene. Han mener det er viktigere å kartlegge ideologiske stemmer som prater høyt om systemendringer. Felles for de ekstreme er at de snakker høyt om islamofobi, sier han.

Tidligere kulturminister Trine Skei Grande oppnevnte i 2020 en såkalt Ytringsfrihetskommisjon for å undersøke hvorvidt det var behov for nye reguleringer eller tiltak for å sikre ytringsfriheten. Rapporten foreligger nå, men har det kommet noen forslag som sikrer utvidet ytringsfrihet? Og hva med §185?

Alle som nå står opp for Salman Rushdies ytringsfrihet, har fått en nøtt å knekke. For de samme må da anerkjenne Rasmus Paludans rett til å brenne koranen. Både Rushdie og Paludan ytrer seg nemlig innenfor hva som er lovfestet og tillatt. Ingen av dem misbruker ytringsfriheten. De som måtte mene det, de står på politisk islams side, ikke på demokratiets side.

Halvparten av befolkningen mener det ikke bør være lov å brenne religiøse symboler. Bare 30 prosent mener det bør være lov. Tallene i seg selv er nedslående, men verst står det til i AP-leiren.  Blant Arbeiderpartiets velgere oppgir 60 prosent at de ikke ønsker at det skal være lov å brenne religiøse symboler, mens bare 22 prosent er for at det skal være lovlig. 

De førmoderne verdiene i islam som majoriteten muslimer tar med seg til sekulære demokrati som Norge, gjør reell integrering umulig. Tvert om er de islamske verdiene en trussel mot vestlige demokrati, konkluderer en ny rapport. I raporten går man gjennom tradisjonelle tolkninger og påbud og forbud i islam som avkler religionen som inhuman og i full kollisjon med menneskerettigheter.

En ung muslimsk kvinne (26) ble i går dømt til døden ved henging for angivelig blasfemi. Hennes kvinnelige advokat våger ikke kommentere dommen i frykt for at også hun blir anklaget for blasfemi. Den dømte kvinnen mener selv hun har blitt utsatt for en hevnaksjon av en mann som gjorde tilnærmelser og som hun avviste. Pakistan, som betyr "De renes land", er en desidert versting hva gjelder blasfemidommer og -drap. Men Norge samarbeider og støtter landet økonomisk. Kunne vi ikke like godt kutte all denne støtten inntil landet avvikler de drakoniske blasfemilovene? Og hva med den årlige feiringen i Oslo av 14. august, Pakistans nasjonaldag? Hva er det å være stolt av?

Rasmus Paludan går til søkemål mot den svenske staten fordi han og andre i partiet Stram Kurs ulovlig ble pågrepet av politiet under koranbrenning i Malmø. Paludan varsler at han nå vil brenne koraner i alle utsatte områder i Sverige.

Forbudet gjelder kun overfor islam, slås det fast på lederplass i Svenska Dagbladet.

Igjen går Erna Solberg i den ideologiske fella, nå ved å stille seg opp i moské i Bærum sammen med en ekstrem imam. Imamen har et langt rulleblad som helstøpt shariafanatiker, som inkluderer uttalt støtte til morder.

Tross uttalte ekstreme holdninger, fikk Jamaat-moskeen i Oslo 6,7 millioner i offentlig støtte i fjor. Dette viser tall HRS har hentet inn.

Å forhindre koranbrenning er brudd på grunnlovens bestemmelse om at det ikke er lov med forhåndssensur, sier juseksperter. Religionskritikk kan heller ikke rammes av straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer, da den ikke kan tolkes som en blasfemiparagraf. Dermed kan politidirektør Benedicte Bjørnland være på særdeles tynn is når hun beordret politiet til å forhindre brenning av koranen.

Høyesterett i Pakistan står fast på at Asia Bibi ikke skal dømmes for blasfemi. Den kristne kvinnen og hennes nærmeste familie har siden frifinnelsen sent i fjor vært jaktet av islamister med mål om å drepe hele familien. Tror man jakten ikke vil fortsette her i Vesten dersom de får asyl?

De første klare tegnene på vår nye utrygge tid kom allerede i 1990-årene. Som at unge kvinner forfulgt av sine egne ble jaktet på av sine "landsmenn". Som at Deeyah måtte rømme Norge 17 år gammel. Foreldrene klarte ikke å beskytte henne mot alle drapstruslene fra pakistanere her. Som at Asia Bibi - hvis hun hentes til Norge fra Pakistan- overhodet ikke kan leve som et fritt menneske i Norge. Dette er tung symbolikk som forteller om et forvandlet Norge. Den islamske verdens mentale og voldelige bakevje har slått sterke røtter hos oss.

Dramaet rundt den kristne pakistanske kvinnen Asia Bibbi fortsetter. Mange her hjemme er nok svært positivt innstilt til at den blasfemiforfulgte kvinnen og hennes familie kan hentes til Norge. Storbritannia tør ikke gi henne asyl i frykt for opptøyer. Vår vurdering er at den kristne kvinnen ikke kan leve trygt i ett eneste land i Vest-Europa.

Den kristne firebarnsmoren Bibi ble dømt til døden for å ha spottet profeten Muhammed. Nå er hun frifunnet - og har aldri vært utryggere. Pakistanske myndigheter kan vanskelig ivareta hennes sikkerhet. Kjenner Norge sin besøkelsestid?

Kriminalisering av blasfemi er noe som hører totalitære stater til. I Vesten er det et tilbakelagt kapittel. Heldigvis. For vi er alle blasfemikere.

Jeg våkner på nytt. Marerittene river og sliter i meg. De er intense. «Religiøs rasisme». Etter rundt fire timers søvn turte jeg ikke sove mer. Har prøvd i hele dag å muntre meg selv opp, men bare blitt mer og mer deppa. For å rydde i rotete og såre følelser gikk jeg til tastaturet.

Islam i Vesten slår seg opp på påstandene om krenkelser. Men vi som har kjent og levd med smertene av islam, vi sensureres. Nå også av Facebook. 

Endelig skal en "etterlengtet" moské med minaret reises i Drammen, heter det i lokalmedia. Selv om gruppen bak moskeen åpenbart er en totalitær, kjønnsfascistisk bevegelse, får ikke dette lokalavisen til å stille et eneste kritisk spørsmål ved prosjektet. Vil mediene fremdeles i det nye året, 2018, verken opplyse seg selv eller sine lesere?