men jeg tar det ikke. Det er konklusjonen etter å ha hørt justisminister Storbergets pressekonferanse i dag. ”Prosessen” vil han ikke kommentere, men, under repeterende henvisning til eget ansvar, fritok han statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik. Da må det altså være slik at statsminister Stoltenberg har fritatt justisminister Storberget for ansvar. For når noe med all tydelighet har vært feil i prosessen, og justisministeren sier det er hans ansvar, men ingenting skjer, ja, da er det en forunderlig måte å forholde seg til ansvar på. At hijab-forslaget trekkes får heller ingen til å glemme det vi ikke fikk svar på. Nå bør debatten reises på et annet plan.

…som en tidligere LO-leder ville uttalt det. Ikke bare gjennomfører vår justisminister et vedtak som ikke har politisk forankring, som ikke følger forventet saksgang, og som Norges befolkning ikke vil ha, men nå viser det seg at han ikke kjente til hva eget departement gjennomførte. Hans nærmeste medarbeidere i Justisdepartementet skal ha ordnet vedtaket bak statsrådens rygg. Statssekretær Astri Aas-Hanssen og politisk rådgiver Hadia Tajik har visstnok funnet hverandre. Noe lyder mistenkelig kjent…. Ikke minst ”Ingen kommentar”.

Noen vil bare ikke forstå. En av dem er Erik Fosnes Hansen. Over en hel side i Dagbladet smører han ut sitt kaotiske vås, som allerede i tittelen kaller på latteren: ”Min mor gikk med hijab”, sier Hansen. Helsiden er illustrert med tre kvinner: Marilyn Monroe – i skaut knyttet under haken og luggen i friluft, ei bunadkledd norsk kjerring med lue på toppen av hodet, og en muslimsk babe, sterkt sminket og med et forførende blikk, ikledd hijab. Det er antakelig færre og færre som lar seg forføre av denne kunnskapsløsheten – selv om det kommer fra de høyeste intellektuelle rekkene.

I dag – igjen – er venstremann og muslim Abid Raja på banen i sitt forsvar for hijab. Med intervju i VG og innlegg i Dagbladet, og sikkert mange andre steder, da media logrer ukritisk til mannen. I VG sier han at hijab ikke er en kampsak for han, jøss som vi tror han, mens han lyver så det renner av han i Dagbladet. Ingen tvil om at han sto langt frem i køen når frekkhetenes nådegaver ble utdelt.

Ny statistikk fra SSB viser at innvandringen til Norge i 2008 slår alle tidligere rekorder, for tredje år på rad. I løpet av fjoråret innvandret i alt 67 000 personer til Norge. Det tilsvarer mer enn hele befolkningen i Drammen (60 145), og nesten like mye som hele befolkningen i Finnmark fylke (72 399).

Regjeringens behandling av hijab-saken synes å bli en ut-sak. Men hvem skal ut? Justisminister Storberget, statssekretær Aas-Hansen og/eller politisk rådgiver Tajik eventuelt politidirektør Killengreen? Og så kommer neste ut-problem: Hvordan få hijab-saken ut av den politiske agenda? Ja, det er vel ikke å undre seg over at Nytt På Nytt er et slik parodisk morsomt program.

Aftenposten har så godt som ukritisk forholdt seg til den ekstreme islamisten Yusuf al-Qaradawi. Avisen har løftet han frem som en lederstjerne for muslimer i dagens Europa, til tross for massiv dokumentasjon om hvilke uakseptable og også groteske holdninger denne mannen har. Etter at avisens egen journalist, Halvor Tjønn, denne uken publiserte artikkel der Qaradawis omfavnelse av Adolf Hitlers Holocaust, med påfølgende ønske om et nytt Holocaust utført av muslimer, er tonen på lederplass full fordømmelse. Selvsagt, for hvilke andre valg hadde man? Spørsmålet nå er om Aftenposten vil være så redelig at avisen også innrømmer at dens støtte generelt til Qaradawi har vært en gigantisk bommert. Hege Storhaug utfordrer redaktørene i dagens Aftenposten.

Abid Raja og Muhammad Usman Rana er et interessant fenomen. De kler seg vestlig, og i svært moteriktige klær, samtidig som de er nærmest rørende opptatt av å kjempe for at muslimske kvinner skal fortsette tradisjonen fra Muhammeds tid på den arabiske halvøya for 1400 år siden: Kvinnens klesdrakt skal ikke løftes inn i moderniteten. Bare mennenes. Hva er dette? Hvorfor mener de at de som en selvfølge kan kle seg i full strid med islam? Hvorfor kan de snu ryggen til deres profets krav om at de skal kle seg slik at det er ingen tvil om at de tilhører det muslimske fellesskapet, og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper? Dette er en nøtt vi mener de bør knekke i full offentlighet. Vi har derfor utfordret de unge herrene i leserinnlegg i VG i dag.

Så er det desiderte bunnivået nådd – får man håpe. Fakhra Salimi, leder av Mira-senteret, karakteriserer Karita Bekkemellem for ”mentalt omskåret” etter at Bekkemellem parallellfører kvinneundertrykkingen ved kjønnslemlestelse og hijab. Slik repeterer Salimi etiketten hun klebet på Anette Thomassen i sin tid, stifteren av NOAS, og slik definerer hun seg selv som en useriøs debattant.

I dag var det møte hos politiets fagforbund, der politikvinner og –menn med innvandrerbakgrunn skulle fortelle hva de mente om hijab eller andre religiøse symboler til politiuniformen. Kravet om hijab fikk ingen støtte, tvert om ble det påpekt at man må ofre noe for å kunne få realisert sine drømmer.

Hijab til politiuniformen? Ja, sier SV-leder og regjeringspartner Kristin Halvorsen, men hennes partikollegaer på Stortinget, Andersen og Ballo, sier nei. Statsminister Stoltenberg sier ingenting, mens justisminister Storberget har sagt for mye, og Sp synes å samles om Borten Moes motstand. Men hva alle disse og flere til skal konkludere med, ja, det får det norske folk vite ”i neste episode” – det vil si etter valget. For da vet vi jo så inderlig godt hvem vi skal stemme på, når vi ikke vet resultatet av denne, og eventuelt andre saker. Det blir altså viktigere for politikerne å sitte med makta, uavhengig å folkets klare tilbakemelding. Det er jo rett og slett folkeforakt.

Det har vakt oppsikt at en kvinne i Sverige to ganger på rad valgte å ta abort, til tross for at fostrene begge gangene var friske. Kvinnen tok abort likevel, fordi begge gangene var fostret en jente. Helsepersonell reagerer svært negativt, og det vurderes nå å begrense mulighetene for kontroll av kjønn. Kjønnsselektiv abort er ikke uvanlig i land vi ikke liker å sammenligne oss med, samtidig som stadig flere med opprinnelse fra disse landene bosetter seg i Europa.

En spørreundersøkelse utført av NRK avdekker at et overveldende flertall på 96 % av de politiansatte ikke vil tillate bruk av hijab i politiet. Leder av Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, er glad for støtten i egne rekker, men sier samtidig at det også er viktig at andre får si sin mening om at politiuniformen skal åpne for bruk av hijab og andre religiøse symboler. Dette fordi det er viktig at politiet har tillit i befolkningen.

USA har skiftet taktikk i forhold til FNs menneskerettighetsråd sin omstridte rasismekonferanse i Genève i april, også kalt Durban II – konferansen. De har nå bestemt seg for at de vil være med å planlegge konferansen, men de har enda ikke bestemt seg for om de vil boikotte selve konferansen.

”Sverige som innvandrerland må se sannheten i hvitøyet. I Sverige gjelder svensk lov.” Slik åpner en kronikk i Dagens Nyheter, og man kan ved første øyekast tro at det er de ”rabiate” Sverigedemokratene i fri dressur. Men så er det slett ikke dem, det er den svenske integreringsministeren som står som avsender – og han mener at svensk innvandrings- og integreringspolitikk har mislyktes. Han krever en rekke innstramninger, ikke minst hva gjelder svensk statsborgerskap.

Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) mener at i bunn og grunn kan hijab sidestilles med kjønnslemlestelse. Det har hun i bunn og grunn helt rett i.

Ett av begrepene som hijab-debatten som går igjen er ”verdinøytralitet”, som benyttes i mange fantasifulle vendinger. Professor Gunnar Skirbekk kommer i dag med noen kloke ord, der han prøver å forklare at ting nødvendigvis ikke bare er en ting. Slik som ”tøystykket” hijab, ”tøystykket” det norske flagg, eller bibelen som trykksverte på papir. Det er noe mer.

Et kronargument for å tillate hijab til politiuniformen har vært at det vil bidra til å få flere med innvandrerbakgrunn til å velge politiyrket. Men politiet har ingen oversikt over hvor mange innvandrere som faktisk jobber i politiet. Utfordringen deres er at de ikke vet hvem som skal karakteriseres som innvandrer.

Situasjonen i det østlige Kongo er en tragedie. Over 5 millioner mennesker har dødd i løpet av de siste 10 årene, svært mange er på flukt og har blitt utsatt for seksualisert vold, plyndringer og kidnappinger. Konflikten handler både om kamp om landområder og konflikt mellom ulike folkegrupper. Soldatene fra ulike leire begår grusomme overgrep mot sivilbefolkningen, og aller verst er det for kvinner og barn. Ofre for seksualisert vold blir i tillegg utstøtt fra sine egne.

Til tross for at Pakistans president advarer mot at de militante islamistene prøver å ta over hele landet, så har han besluttet at provinsen Malakland kan innføre sharia og shariadomstoler. Taliban er så populær i Malakland-provinsen at presidenten tør visstnok ikke annet.

Humanetisk forbund, ved Oslo Fylkeslag, inviterer til debatt med utgangspunkt i bølgende i hijabdebatten. Lars Gule og Hege Storhaug innleder, mens andre som har engasjert seg i debatten er invitert til å delta i diskusjonen etter innledningene.

Yusuf al-Qaradawis støtte til Adolf Hitlers jødeutryddelse, og påfølgende ønske om at muslimer repeterer Holocaust med egne ”hender”, får Hege Storhaug til å etterspørre en forklaring far Aftenposten: Hvorfor har avisen gitt uforbeholden støtte til al-Qaradawi ved tidligere anledninger? Journalisten.no har publisert leserkommentar av Storhaug.

Islamisten Yusuf al-Qaradawis uhyrlige – men ikke overraskende – utspill med støtte til Hitlers jødeutryddelse, møtes med en pressemelding fra Islamsk Råd som må kunne karakteriseres som like lite overraskende: Det gyves løs på formidleren av de faktiske forholdene, Aftenpostens Halvor Tjønn, og det stilles spørsmål ved hvorvidt det Tjønn refererer stemmer.

Politisk redaktør i Dagsavisen og Ap-mann, Arne Strand, fornekter seg ikke i dagens analyse av den politiske håndteringen til justisminister Knut Storberget (Ap) i den siste tidens sentrale saker; blasfemi-saken, hijab-saken og forlengelse av åremålsstillingen til politidirektøren.

Den utrettelige forfatteren fra Bagdad, Walid al-Kubaisi, løfter nok en gang frem hijabens betydning og sammenheng med islamismens fremvekst. Al-Kubaisi skriver at ikke engang i hans villeste fantasi hadde han trodd at Politidirektoratet kunne finne på å si ja til å åpne opp for hijab til politiuniformen.