Fem kvinner ble begravd levende i Baluchistan-provinsen i Pakistan etter at de uttrykte ønske om å velge hvem de skulle gifte seg med. En av politikerne i det pakistanske parlamentet, valgt inn fra samme provins, forsvarer handlingen. Slik holdes umoralen unna, sier han.

Allerede i 2003 løftet HRS frem problematikken med at kvinner kan juridisk bli løst fra ekteskapet, men fortsatt betraktes som gift, fordi islam ikke tillater at kvinner kan skille seg hvis mannen nekter. Da vi la frem denne problematikken for daværende Bondevik II–regjering, var vår kontaktperson i daværende kommunal- og regionaldepartementet Eli Ferrari de Carli. Den gang ble det sagt at ”de kjente til problemet, men ikke hadde funnet nøkkelen”. Siden har den samme de Carli gått til forskningsinstituttet ISF som gjesteforsker – og grepet fatt i HRS’ problemstilling og innfallsvinkel. Men de Carli har dessverre ikke funnet nøkkelen, rett og slett fordi hun står ved feil nøkkelhull.

Igjen prøves det fra muslimsk hold å sette likehetstegn mellom voldtekt og klesdrakt; altså at hvis en kvinne går i kort skjørt kontra burka er sjansene for å bli voldtatt langt større. Ja, dessverre kan dette være riktig grunnet innvandringen fra særlig den muslimske verden. Men stemmer egentlig denne tankegangen i den muslimske verden?

Som jeg har skrevet nylig, ble jeg rystet over den utstrakte voldsbruken blant somaliere, særlig overfor kvinne og barn, som Amal Aden beskriver i boken ”Se oss!”. Jeg satt tilbake med to spørsmål: Er det virkelig så ille? Og hvorfor er vold så utbredt?

I fjor sommer satte NRKs Tormod Strand, Norge på hodet med sine reportasjer fra Somalia. 10 kvinner fortalte på kamera at de lemlestet norske jenter. Til sammen rundt 185 jenter var blitt lemlestet de par siste årene, fortalte de. Hvordan Strand hadde klart å få disse omskjærerne i byen Hargeisa i tale, forble en hemmelighet. Inntil Søndagsrevyen i går kveld: Den norsksomaliske kvinnen Suaad Abdi Farah, står frem i Strands rykende ferske bok, ”Suaads reise. En dokumentar om kjønnslemlestelse”. Uten Suaads mot og kløkt hadde aldri Strand kunnet lage de rystende reportasjene fra Somalia. Strands bok er et mareritt for den kulturrelativistiske eliten og forskere, politiske miljø, helsebyråkrater og vårt politiserte byråkrati generelt. Disse miljøene har "lagt overdreven vekt på forståelse, dialog og tilbakeholdenhet", skriver Strand innledningsvis. Strand ønsker en mediemessig "flombelysning" av kjønnslemlestelse, og går selv til verks med både en ektefølt sympati med ofrene for denne barbariske tradisjonen, og med en sjelden skarphet og grundighet.

Politiet i Oslo henla sak om kjønnslemlestelse, anmeldt av HRS i august 2005. Den norskgambiske jenta var da syv år gammel. Saken ble liggende i skuffen hos politiet inntil NRKs Tormod Strand kom tilbake fra reise i Somalia sommeren 2007, og satte Norge på hodet med sine rystende reportasjer om lemlesting av norsksomaliske jenter. Istedenfor å undersøke jenta, valgte politiet å henlegge saken. I tillegg var saken før henleggelsen allerede foreldet grunnet sommel i politiet: foreldelsesfristen for kjønnslemlestelse er 10 år, og foreldrene sier at jenta ble lemlestet en måned gammel. Dette kommer frem i Strands rykende ferske bok ”Suaads reise”.

Av hensyn til muslimske elever må gutter og jenter ved Møllergata skole i Oslo ha gym og svømming hver for seg. Også svømmelæreren må ha «riktig» kjønn. Helt greit, sier statssekretær Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet.

En ny statusrapport fra Danmark avdekker at København tynges av færre integreringsproblemer. Det skyldes den omstridte 24-årsregelen for familiegjenforening gjennom ekteskap, sier sosialdemokrat, som frykter for hva som kan skje hvis den forsvinner. Han mener motstandere av regelen skylder å forklare hva som kan erstatte den.

Oslos byrådsleder Erling Lae (H) har i dag et tankevekkende og lærerikt debattinnlegg i Aftenposten. Med et humoristisk grep og i en kledelig nynorsk språkdrakt fanger Lae inn de såkalte hverdagsfordommer. Ved å gi av seg selv, klarer Lae både å parkere overvelvillige journalister og politikere som programfester at de ikke er bærere av noen fordommer. Og han vet det kan provosere, for allerede innledningsvis angir han retning: ”I dag vil eg trø i salaten. Det skvett nok litt til alle kantar.”

Ikke før har muslimer klart å stoppe boken om Muhammeds kone Aisha hos det anerkjente amerikanske forlaget Random House, før det er i gang igjen. Denne gangen er ønsket å få endret tittelen på en kommende film. Filmtittelen «Towelhead» er nedsettende for muslimer, hevder en islamsk gruppering.

Informasjonsleder i Antirasistisk Senter Henrik Lunde fornekter seg ikke. Han etterlyser dokumentasjon på Unge Høyres leder Henrik Asheims påstand om at innvandringsliberale krefter dysser ned og fornekter utfordringer i et flerkulturelt samfunn, for deretter å hevde at Antirasistisk Senter har snakket om bl.a. omskjæring, tvangsekteskap og seksuell frihet mange år før dette ble det han kaller sensasjonspregede tema i den offentlige debatten. Slå den dere! Kanskje hr. Lunde skulle grave frem noe dokumentasjon selv?

Fra Drammen meldes det at kampen mot tvangsekteskap har vært vellykket. Ingen tvangseketeskap er rapportert etter ferien, og ingen jenter er savnet etter sommerferien, alle har møtt til skolestart. Æren tildeles samarbeidet mellom politi og kommune samt medias oppmerksomhet på problematikken.

Medie-Norge fornekter seg ikke. Amal Adens sjokkbok ”Se oss! Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne”, får Aftenposten til å sende ut sin bekymringsmelding: Boken om vold mot barn, utstrakt trygdesvindel og motstand mot integrering i somaliske rekker, kan være en ”gavepakke” til Fremskrittspartiet heter det. Heller ikke somaliske talspersoner fornekter seg: Det synes som Adens troverdighet skal knekkes, og den graverende situasjonen skal undergraves.

En av årets mest provokative bøker, er kanskje den som i disse dager publiseres i Danmark. Der har to teologer, en av dem konvertitt fra islam til kristendommen, skrevet om likheter og forskjeller mellom islam og kristendommen. Men den er langt fra skrevet i den politiske korrekte ånd – tvert om forsvarer den kristendommen, og levner islam liten ære. Islam får også mye av skylden for dårlig integrering. Og som anmelderen påpeker: Det er rart til en avveksling å få religioner utlagt av kyndige teologer og ikke av konfliktsky forskere.

En ny dansk undersøkelse avdekker at kløften mellom innvandrere og dansker øker. Verken dansker eller muslimer vil inngå familiære bånd med hverandre. Dessuten er unge muslimer under 30 år langt mer skeptisk overfor dansker enn foreldregenerasjonen. En anerkjent forsker hevder at de skyldige i den mislykkede integreringen er dem som ikke har villet innse og snakke om de kulturelle forskjellene som utgjør et problem.

Peter Whittle har i sin første bok ironisert over de selvutkårede kosmopolitter som føler seg høyt hevet over nasjonal og lokal tilhørighet. Whittle hevder de ikke kjenner sitt lands historie, de avgir som regel sin stemme til venstresiden og de deltar naturligvis i demonstrasjoner mot Irak-krigen under paroler som ”Ikke i mitt navn”. Men ifølge forfatteren er ikke disse verdensborgere borgere noe sted. De reagerer ikke, eller kanskje ikke kjenner til, hva for eksempel kvinner og homofile må tåle i islamske land, omfanget av menneskerettighetsbrudd i Kina og (seksuelt) bruk av babyer som en kur mot HIV i Afrika. For minoriteter skal helst ikke kritiseres. Helle Merete Brix har anmeldt boken for HRS.

HRS har ved flere anledninger diskutert effektene av den danske utlendingsloven med danske politikere, særlig relatert til 24-årsregelen og tilknytningskravet. Vi prøvde også å iverksette en undersøkelse på dette feltet i vår, hvilket viste seg å være en for omfattende oppgave. Men etter EF-domstolens avgjørelse, som kan få store betydninger for Danmarks (eller for den saks skyld: Norges) muligheter til selv å bestemme egen politikk, er det blitt nytt fokus på utlendingspolitikken. Nye tall avdekker at henteektefeller øker til Danmark. Nå har regjeringen vedtatt at den vil iverksette en slik undersøkelse selv.

Å lese Amal Adens bok ”Se oss!”, om somaliere i Oslo med fokus på overgrep mot barn, er så rystende at det knapt finnes dekkende ord for hva man tenker og føler underveis. Den unge somaliske kvinnen har skrevet årets viktigste bok, mener Hege Storhaug, som møtte Amal Aden nylig for en samtale. Storhaug forteller fra møtet med den usedvanlig modige og engasjerte kvinnen, og gir et innblikk i Adens beretning fra de mest lukkede innvandremiljøene i Norge. ”Hvis ikke norske myndigheter nå våkner og tar Norges nye barn på alvor, er vi vitne til vår tids mest burleske unnlatelsessynd,” mener Storhaug.

Nå åpnes det for egne legesentre for innvandrere i Sverige, drevet av innvandrere. Slik fjernes et naturlig møtepunkt på tvers av kultur og religion. Leder for Socialdemokratenes kvinner, Nalin Pekgul, advarer mot økende segregering.

Muslimske Monir og kristne Carina mistet sitt 1-årige sønn David. De bestemte seg for å ha blandet muslimsk og kristen begravelse, hvilket endte med en rasende imam som forlot den åpne kisten og overlot til familie og venner å avslutte begravelsen selv.

Bare dager etter at det ble kjent at boken om Muhammeds barnebrud Aisha ble stoppet av forlaget Random House i USA – en dertil skjønnmalende roman – rammes også den danske journalisten danske Flemming Rose av sensur på det samme kontinentet.

Både i 2006 og 2007 var innvandringen til Norge høyere enn noen gang tidligere. SSBs befolkningsstatistikk for første halvår i år viser at 2008 blir et nytt rekordår. I løpet av første halvår ble det registrert drøyt 32 400 nye innvandrere til Norge. Dette er hele 29 prosent høyere enn første halvår i fjor. Den rekordstore innvandringen til Norge har ført til at Norge er blant de landene i Europa med høyest innvandring per innbygger. Men mens innvandrere flytter til Oslo, flytter Oslofolk ut.

Tekstforfatter Dagfinn Nordbø har i dag en ironisk kronikk om debatten som foregår på diverse avisers debatt- og bloggsider. Nordbø sitt hovedpoeng er at debattene stort sett er på et lavnivå, med ditto sjikanering, ikke minst av innvandrere og muslimer, samt graverende personangrep. Alt i anonymisert form. Moderatorene forholder seg derimot rolig, mens reklamepengene strømmer inn i kassa. I sakens anledning vil jeg gjerne følge opp med et annet grotesk eksempel, fra en muslimsk jente på VG-bloggen som går i strupen på Hege Storhaug.

Etter at boken om Muhammeds kone Aisha ble stoppet både av et amerikansk og et serbisk forlag, kan den nå bli publisert i Danmark. Trykkefrihedsselskabets forlag er i kontakt med forfatterens agent, og responsen er god.

Rapporten fra OECD peker på en rekke utfordringer med arbeidsinnvandringen til Norge. Blant annet hevdes det at på grunn av mange av arbeidsinnvandrernes svake utdannelsesnivå, vil det føre til et endret arbeidsmarkedet i Norge – og at det vil være nødvendig med større lønnsforskjeller. Samtidig sies det at Norges sjenerøse velferdssystem fører til at arbeidsinnvandrere ikke reiser tilbake, men forblir i Norge. Dette kan føre til at velferdssystemet blir endret.