Æresdrap og æresrelatert vold

Kvinner begravd levende

Fem kvinner ble begravd levende i Baluchistan-provinsen i Pakistan etter at de uttrykte ønske om å velge hvem de skulle gifte seg med. En av politikerne i det pakistanske parlamentet, valgt inn fra samme provins, forsvarer handlingen. Slik holdes umoralen unna, sier han.

Baluchistan-provinsen i Pakistan er meget konservativ, og der islamismen har et stadig sterkere jerngrep på befolkningen. Det medfører ikke minst til at kvinnenes rettigheter er svært begrenset, samtidig med at deres plikter, for eksempel knyttet til bekledning og ekteskapsinngåelse, er strengt definerte.

At fem kvinner fra denne provinsen tok til ordet for at de selv ville bestemme hvem de skulle gifte seg med og at ekteskapskontrakten skulle nedfelles i en verdslig domstol, altså utenfor islam, er å betrakte som et opprør mot landsbyens (eldre) herskere. Derfor ble det da også slått hardt ned på – det gjaldt vel å statuere et skremmende nok eksempel.

Kvinnene ble for en måned siden bortført av seks menn, som kjørte dem ut på en mark. Her ble de jult opp og skutt, men de var stadig i livet da de ble begravd.

Hendelsen ble tatt opp i det pakistanske parlamentet, der Israr Ullah Zehri, valgt i Baluchistan-provinsen, forsvarte at de fem kvinnene ble levende begravd.

– Det er snakk om tradisjoner som er hundrevis av år gamle. Jeg vil fortsette med å forsvare dem, sa Zehri, og fortsatte:

– Kun de som opptrer umoralsk, har noe å frykte.

Zehri tilføyde deretter at tradisjonen medvirker til å forhindre umoralsk oppførsel.

Selv om det ifølge Ritzau heter at det gikk en sjokkbølge gjennom det pakistanske parlamentet etter uttalelsen, der flere parlamentarikere skal ha reist seg i protest, så var ikke sjokket mer merkbart enn at flere hevdet at dette er et internt anliggende i Baluchistan. Altså ikke ulikt den holdning som mange norske politikere og forskere har til diverse tradisjoner som medbringes til Norge. Og som Zehri sier, sier vi: ”Kun de som opptrer umoralsk, har noe å frykte.» Og da er det ikke ment som en trussel, men som en påminnelse om at det kan en dag gå opp for en hvor inderlig vel en tåler andres smerte.