Vi har hørt den tidligere, historien om omsorgssvikt, undertrykkelse og overgrep, men den slutter ikke å vekke medfølelse og rettferdig harme hos oss, heldigvis, skriver Sara Azmeh Rasmussen i en kronikk i Kommunal Rapport. Azmeh Rasmussens tanker er som beskrivelse av HRS sitt ståsted, ja, vi kan til og med støtte henne fullt ut i hennes ramsalte kritikk av ”vrøvlet” fra ”CULCOM-imperiet”.

At media lever sitt eget liv begynner å bli velkjent. Men at journalister slår seg selv på brystet for at noen få politikere lytter til noen av deres politiske argumenter (analyser er jo heller sjeldne), det burde kanskje være en oppsiktsvekkende nyhet.

I januar tilsto den da 24-årige norskpakistaneren at han hadde voldtatt og drept en syv år gammel nabojente i Pakistan. Så kom daværende advokat Abid Raja, nå nytiltrådt nemndsleder i Utlendingsnemnda, inn i bildet: Da nektet mannen for at det var han som hadde stått for den groteske ugjerningen. Det var politiet som hadde slått han til å tilstå, hevdet han. Nå har mannen mistet retten til norsk advokat. Han frykter dødsstraff i Pakistan for barnedrapet. Tidligere har han sagt han vil sone i Norge.

Etter at EUs domstol har lagt premissene for hvem som kan få familiegjenforening i EU – etter EUs regler – fører det til at medlemslandenes suvernitet settes tilside. Konsekvensen er at Danmark nå må åpne grensen for nye grupper. Blant disse er studenter i EU med ektefelle. Bare fra Sverige regnes det med over 700 ektepar.

Magasinet Mono ble lansert med brask og bram av Dagbladet i 2006. Men allerede i første utgave ble det bråk. Hele Memos førsteside var preget av et illustrasjonsfoto av en ropende mann med knyttet hånd, fulgt av en tekst om frykt for innvandring. Mannen, den libanesiske Ahmad El Youssef, mente seg misbrukt. Bildet var fra El Yossufs deltakelse i et demonstrasjonstog i Oslo mot Muhammedtegningene. El Youssef klaget inn saken og fikk medhold i PFU. Han gikk så til søksmål, og fikk medhold i Oslo tingrett. Men Memos eiere anket dommen, og er nå blitt frikjent.

Politiet har de siste årene opplevd en dramatisk utvikling hva gjelder vold, hevder leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Han mener det ikke minst skyldes at det blant de kriminelle er blitt mange utlendinger som har med seg en annen kultur. Johannessen mener politikere stikker hodet i sanden.

Debatten om den norske velferdsstaten, innvandring og integrering er for mange av oss svært interessant. Ikke minst knyttet opp til hvilke verdier som er sentrale for det norske samfunnet, og om nye borgere i Norge vil ta disse til seg eller heller praktisere verdier som kanskje ikke alle i dette samfunnet verdsetter like mye? Dagens kronikk i Dagbladet om velferdsstatens fremtid er derimot ren reklame på kronikkplass.

Barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) synes å ha tenkt seg om lenge nok. Etter at Amal Aden (pseudonym) kom med boken ”Se oss”, som er en bekymringsmelding om hva mange barn med innvandrerbakgrunn kan oppleve i Norge, ble det sjeldent stille fra barneministeren. Etter hva vi erfarer skal Aden ha møtt flere ledende politikere, ikke bare FrP-formann Siv Jensen. I dag sier Huitfeldt til VG at frykten for å bli stemplet som rasist har gjort nordmenn redde for å gripe inn når innvandrerbarn utsettes for overgrep.

Amal Aden, forfatteren av boken ”Se oss”, har skapt oppsikt med sine skildringer av voldshelvete mange somaliske barn i Oslo utsettes for av sine egne. Men har debatten vært konstruktiv? Nei, skriver Aden i et innlegg på rights.no – og hun er grundig lei av journalister og andre som både betviler hennes eksistens og den koblingen hun blir utsatt for i tilknytning til FrP-formann Siv Jensen og informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug. Derfor har også Amal Aden valgt å skrive et innlegg nettopp hos oss.

En norsksomalisk trebarnsmor ble knivstukket på Grorud T-banestasjon i går. Hennes eksmann er varetektsfengslet etter det brutale overfallet. Kilder blant somaliere i Norge forteller til rights.no at kvinnen (34) i lang tid var truet av eksmannen. Årsaken skal være at hun er en sterk og yrkesaktiv kvinne som ville delta fullt og helt i det norske samfunnet. Kildene forteller også at i deler av de somaliske miljøene i Oslo ble overfallet møtt med jubel: Overfallet var et klart signal til andre norsksomaliske kvinner som ønsker å skille seg og integrere seg i det norske samfunnet om hvilke sanksjoner de kan forvente å bli møtt med.

Dagens hovedoppslag i Klassekampen, under tittelen ”Mer hat i Europa”, bør ikke stå uimotsagt. Klassekampens budskap er at hatet mot jøder og muslimer øker i Europa. Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse fra Pew Research Center i Washington. Men Klassekampens budskap har ikke støtte i undersøkelsen. Det kan heller være at det er deres tro på at Europas muslimer er dagens jøder, som overstyrer deres tolkning.

Innvandrerjenter forsvinner sporløst, uten at politiet klarer å finne verken lik eller gjerningsmann. Dansk politi slår fast at det kan være en forbrytelse bak en rekke av forsvinningssakene. Politiet har i øyeblikket fokus på flere saker hvor unge innvandrerkvinner er forsvunnet, men i de fleste tilfeller forklarer familien at de er dratt til (foreldrenes) hjemland. Politiet fester ikke lit til forklaringen. I en ny bok omtales forsvinningssakene som den perfekte forbrytelse, men spørsmålet er kanskje heller om disse forbrytelsene får den oppmerksomhet de fortjener og om politiet har de ressurser de trenger?

FNs menneskerettighetsråd synes ikke å være annet enn et vakkert navn. Rådet er kuppet av muslimske land, godt hjulpet av land som ikke akkurat er viden kjent for å ivareta menneskerettighetene. Den internasjonale humanistunionen (IHEU) har i samarbeid med liberale muslimer lagt seg ut i åpen strid med FNs menneskerettighetsråd – og det står det respekt av.

Det første årlige Trygve Lie Symposium om menneskerettigheter finner sted under FNs generalforsamling i morgen i New York. Det heter at målet er å få ytringsfrihet høyere opp på den internasjonale dagsorden ved å samle land på tvers av kulturelle og geografiske skillelinjer.

I Norge hører vi ikke et knyst om dramaet i FNs menneskerettighetsråd der den muslimske verden legger opp til et frontalangrep på ytringsfriheten. Både regjeringen og media tier, mens i Danmark går debatten høyt. Danmarks mest respekterte politiske kommentator, Ralf Pittelkow, er ikke i tvil om hvordan Danmark bør forholde seg til den kommende Durban II-konferansen: Hvis konferansen legger opp til å kneble religionskritikk, skal den boikottes.

Forlaget Random House trakk tilbake utgivelsen av ”The Jewel of Medina” i frykt for terror. Den vennliginnstilte boken om Aishas forhold til Muhammed, skal nå utgis i Danmark av det lille forlaget Pressto.

England har med justisdepartementets velsignelse, og i all stillhet, nylig fått fem offisielle shariadomstoler. I Danmarks gettoer har også sharia bredt om seg - uten velsignelse fra myndighetene. I Vollsmose blir hele 90 prosent av anmeldelser trukket tilbake. Mange av sakene løses av lokale imamer og maktmenn.

Amal Aden (pseudonym) beskriver en så rystende virkelighet for somaliske barn i Oslo i boken ”Se oss”, at det knapt er mulig å finne dekkende ord for hva man føler og tenker underveis i teksten. Regjeringen er godt informert om forholdene Aden beskriver, men de ansvarlige velger tausheten. En styggere unnlatelsessynd i dagens Norge tror jeg ikke man klarer å spore opp.

Eliten av meningsbærerne i Norge eier verken moral eller ryggrad. Den svakeste gruppen er uten tvil journalister, nettopp fordi en av denne gruppens hovedoppgaver er å dokumentere hendelser i samtiden og videreformidle informasjon. Journalistens eget ståsted, være seg politisk eller religiøst, bør i de fleste saker ikke være for fremtrendene fordi det kan så tvil om objektiviteten eller sannhetsgehalten i det som formidles. Men journalistene svikter totalt, tilsynelatende uten å forstå det selv eller enda verre: de tror ikke mottakerne forstår det. For i de saker der de nærmest burde vært avkrevd å tilkjennegi eget ståsted, så formidler de informasjonen som om den er nøytral. Omtaler av Amal Adens bok er et glitrende eksempel. Hadde hovedtyngden av norsk media kunne velge fritt, ville de tidd boka i hjel. Fordi den kan hjelpe FrP. Er dette greit å tilkjennegi?

Det britiske justisdepartementet har i stillhet – i alle fall så langt – innført parallelle religiøse rettssystemer i England. Det er særlig blant Englands om lag 2 millioner muslimer som har lobbet for å få anledning til å anvende sharia i såkalte sivilrettslige saker. En rekke aktører raser over at departementet har gitt seg selv for mye makt i dette, men justisdepartementets talsperson forsvarer både innføringen av religiøse rettssystemer - og sharia.

17.09.08 (oppdatert): Muslimer som er bosatt i Europa skal kunne anvende sharialovgivningen ved skilsmisse. Dette sier EU-kommisjonen, som dermed nok en gang beviser sin totalt manglende forståelse for de nasjonale lover og regler i medlemslandene. Kommisjonen kan ikke engang ha forstått hva de rådende lover og regler i Europa bygger på.

En fersk dom fra Oslo tingrett åpner for at gifte norske borgere også kan være religiøst gift i utlandet. Dette åpner ikke bare opp for bigami, det åpner også opp for ytterligere misbruk av ekteskapsinstituttet som innvandringsgrunnlag. I tillegg svekker den spesielt kvinners rettsstilling. Dommen er en skandale, og bør øyeblikkelig ankes. UDI uttrykker heldigvis skuffelse over dommen.

HRS fikk tilsendt et e-brev fra en bekymret borger til redaktør Trine Eilertsen i Bergens tidende i går. Hans Lund i Bergen har lest boken "Se oss" av Amal Aden, som belyser graverende forhold blant en del somaliere i Oslo. I humanismens tradisjon rystes han over bokens innhold, og han fortviles over avisredaksjoners mangel på å stille seg skulder ved skulder med de aller mest sårbare, barna. Lund formulerer sin fortvilelse over tilstanden for så mange barn i Norge til redaktør Eilertsen, som svarer kontant i en heller arrogant og avvisende tone. Korrespondansen mellom avisleser Lund og redaktør Eilertsen gir et sjeldent innblikk i den økende kløften mellom folket og eliten.

Mens Regjeringen lukker øynene for barn som dumpes i foreldrenes hjemland - endog i Somalia og Irak - skjerper Danmark tiltak for å sikre barn mot slike overgrep. Velferdsminister Karen Jespersen, legger i november frem ytterligere tiltak for å sikre barn oppvekst i Danmark. Det skal svi på pungen å dumpe barn.

Muslimske jenter i alderen 14 – 16 år giftes bort i Danmark, slår statsråd Karen Jespersen og rådmann Jane Jegind i Odense fast. Lokale imamer står for vielsene. De mener praksisen er et bevis på at parallelle samfunn har etablert seg i landet. Jespersen varsler et kraftig oppgjør med denne kriminaliteten, som kalles ”dagligstue-ekteskap” ettersom de ikke registreres hos myndighetene. Omfanget skal registreres, og regjeringen vil finne tiltak for å stanse praksisen.