Forskjellsbehandling og diskriminering

Kløften mellom eliten og folket

HRS fikk tilsendt et e-brev fra en bekymret borger til redaktør Trine Eilertsen i Bergens tidende i går. Hans Lund i Bergen har lest boken "Se oss" av Amal Aden, som belyser graverende forhold blant en del somaliere i Oslo. I humanismens tradisjon rystes han over bokens innhold, og han fortviles over avisredaksjoners mangel på å stille seg skulder ved skulder med de aller mest sårbare, barna. Lund formulerer sin fortvilelse over tilstanden for så mange barn i Norge til redaktør Eilertsen, som svarer kontant i en heller arrogant og avvisende tone. Korrespondansen mellom avisleser Lund og redaktør Eilertsen gir et sjeldent innblikk i den økende kløften mellom folket og eliten.

I Hans Lunds e-post til HRS skriver han:

Det hender at jeg sender e-post til politisk redaktør i Bergens Tidende og andre. Nedenfor følger en kopi av en slik, og redaktørens svar. Det er på grunn av svaret jeg sender kopien til dere, for det viser typisk den arrogansen og uvilligheten i avisredaksjonene til å røre temaet som boken Se Oss beretter om for oss. Slik jeg ser det er dette dristig. Nordmenn har tradisjon for å kreve og å verdsette rettferdighet. Når maktmennesker bruker sin posisjon til å hindre at rettferdighet får gjelde alle – også de aller svakeste – da kommer reaksjonen. Gradvis bygger der seg opp en forakt for de samme maktpersoner. Den dagen da forakten virkelig får feste i folkedypet kan det virkelig være fare på ferde.

Med tillatelse fra Hans Lund publiserer vi hans bekymringsmelding til politisk redaktør Trine Eilertsen og hennes svar i sin helhet.

God kveld redaktør Trine Eilertsen.

I kommentaren din i dagens BT virker det som du motvillig, og i en slags redsel lar oss få del i dine tanker etter å ha lest boken Se Oss. Det er tilsynelatende ikke de somaliske jentene, deres lidelser og fornedrelse som opptar deg. Ei heller beskrivelsen av et miljø som i henhold til tradisjoner og fastlåst islamsk ideologi konsekvent, hardhendt og hardtbitende – bokstavlig talt – avviser nordmenn og alt som er norsk. På meg virker det som om ditt anliggende har vært troen på det politisk korrekte, og bevaringen av den ideale forestillingen om det fargerike fellesskap – tross all den elendighet boken beretter om.

Men det er en realitet at gjennom journalistenes felles venstreorienterte politisk syn, og f.eks. NJs ”sjekkliste” av 14. mars 2003, har journalister fratatt seg selv retten til å sette kritisk søkelys på, og kreve målrettede korrektive tiltak overfor innvandrergrupper som er på feil vei. En tvang som fremtidens historikere bør drøfte betydningen av. Resultatet ser vi. Dokumentasjonen foreligger. Ikke fra journalister – hvis raison d’aitre er å gi oss denne informasjonen. Nei, det er somaliske jenter som har gitt oss den. Kadra var en av de første. Nå følger boken Se Oss, skrevet av en anonym – med redsel for sitt eget liv. Virkeligheten lar seg ikke lenger skjule. Journalistene bør ta seg tid til å tenke gjennom berettigelsen av sjekklisten. Troverdigheten står på spill. Man har atter stilt seg i forlegenhet.

I kommentaren skriver du i 4. avsnitt om en ”tradisjon som preget norske myndigheter og medier i årevis. Da var vi så redde for å bygge opp under fremmedhat at vi heller lot vær å fortelle om de vanskelige sidene ved flerkulturelle samfunn.” VAR redde? Slik jeg ser det er dere mer redde i dag enn før. Det er jo nettopp derfor Dagbladet, BT og andre nettaviser ikke har nevnt Se Oss en eneste gang. Jeg har lenge ventet på en anmeldelse av boken I BT, av en uavhengig anmelder. Den kommer neppe? BTs vurdering er tydeligvis at leserne må skånes. Virkningen er motsatt. Den styrker en mulig mistanke om at noe søkes holdt skjult.

Nå har vi fått nær 25000 somaliere til Norge. Hvordan de somaliske miljøene fungerer har både myndighetene og mediene visst om. Pengeflommen – trolig milliarder årlig – kan umulig ha vært skjult for dem. Skole- og helseproblemene likeså. Dette har av redsel for å stigmatisere blitt holdt skjult for oss andre. Så kommer boken Se Oss. Den synes nærmest å skape panikk blant de samme myndigheter og medier. Lokket søkes lagt på. Det er forståelig. Problemet som her må finne sin løsning er jo formidabelt og av historisk format. Det involverer nær 25 000 mennesker, som lever i egne parallellsamfunn basert på løgn, juks og umenneskelig vold. Somalieren Said Abdulwahab, statsansatt i NOAS uttaler uten å stusse til Aftenposten 23.08.08, at han har fem døtre i alderen 4 til 14 år som går på skole i Kenya – fordi han vil at de skal få ”en god utdannelse”. Det fantastiske er at ingen medier, BT inkludert, reagerer på dette. Derfor må jo mannen tro at slik skal det være. Han er jo en flyktning/asylsøker, og for ham gjelder andre regler enn for norske.

Regjeringen har endelig skjønt at noe måtte gjøres. Mediene og kirkelederne ikke. Var det opp til disse, spesielt NRK, skulle innvandringen fra Somalia fortsette som før. Men de som har visst det hele tiden er vanlige folk uten bindinger til det multikulturelle prosjekt, enten fordi de har vært litt rundt i verden og sett, eller følt på kropp og sjel i sitt nærmiljø den direkte virkningen av ikke-vestlig, spesielt muslimsk innvandring. Og hvem er det som taler denne gruppens sak andre enn FrP og Siv Jensen? Finnes der alternativer? Ikke slik jeg ser det. Jeg er født inn i sosialdemokratiet, er oppvokst med bevegelsen og har mye å takke den for. Men dagens AP-elite har fjernet seg for mye fra det som var ideene vi trodde på, og samlet oss om fordi de var nasjonale anliggender der vi alle kunne bidra til nasjonens beste. I dag er tonen internasjonalisme. Gahr Støre snakker om noe han kaller ”et nytt og større norsk vi… En slik utvikling vil ikke være å hegne om det norske. Det er snarere å redusere det norske.”

De somaliske jentene sier at de har mistet troen på makthaverne, innvandrerorganisasjoner og byråkrater. Og hvem ser de som sitt siste håp? – FrP og Siv Jensen. For mediene, som synes tro at penger og forskeres talemåter løser problemer, kan ikke dette være litt å svelge, etter årelange anti – FrP kampanjer. Men somaliske jenter er enkle sjeler. Vanlige folk, om du vil. De har hørt nok om utredninger. De ser at uten at der blir stilt krav til miljøene, til fedre og mødre, vil de selv forbli i sine helveter – pendlende mellom landets hovedstad Oslo og Somalia. Jeg synes at mediene – om de skal ha håp om å bevare så vel troverdighet som anstendighet – i dette tilfelle for engangs skyld helhjertet skulle støtt Siv – hun trenger det om kampen skal lykkes. Det er da barn dette gjelder! Vennligst les bokens kapittel II en gang til.

I siste avsnitt skriver du blant annet: ”Deres historier er ikke argumenter i en debatt for eller mot flere asylsøkere. De er innlegg i en debatt om hvordan vi skal ta vare på dem som er her.” – Jeg synes historiene argumenterer for begge deler. Og grunnen er selvfølgelig den at man ingen mulighet har til å ta vare på dem som allerede er her, dersom man ikke i tide stopper den videre tilstrømming av nye somaliere som er låst i sine gamle tradisjoner. Dette har da virkelig forhistorien fortalt oss. Les boken!

Jeg har nevnt det før, men gjentar at jeg ønsker BT lar røster som Sigurd Skirbekk, Ottar Brox, Hege Storhaug også slippe til i innvandringsdebatten, som korrektiver til Elisabeth Reehorst, Amir Payan, Morten Strøksnes og andre.

Med vennlig hilsen

Hans Lund, Bergen

Svaret fra politisk redaktør Trine Eilertsen lyder i sin helhet:

Jeg ser at du, som mange av de andre som deler dine synspunkt, misforstår artikkelen min. Det er lite jeg kan gjøre med det. Jeg tar opp boken, og omtaler den som sterk og viktig. Jeg anbefaler også Tormod Strands bok om Suaad, som kommer senere i høst. Men jeg synes også det er betimelig å si som sant er, at svært mange debattanter misbruker både denne, og andre bøker.

Og hva vet du om hvorfor BT ennå ikke har anmeldt boken? Ingenting. Derfor er det dristig av deg å påstå at du vet det. Spør heller, før du slår fast at du vet noe som helst om hva som ligger bak våre vurderinger.

Trine Eilertsen

Dette med å spørre var ingen dum idé – kanskje noe hun skulle tenke på selv? Les også gårsdagens kommentar fra HRS Rommet for frykt, der vi også gir innspill til Eilertsen overnevnte kommentar.