Hege Storhaug, HRS
Amal Adens beskrivelser av jentebarn som husslaver, som går sultne til sengs, som giftes bort som barn, som kjønnslemlestes og åpnes uten bedøvelse med kniv av ”kloke koner” i Oslo før bryllupsnatten, som dumpes i Somalia fordi foreldrene frykter integrering, vitner om en sykdomstilstand i det flerkulturelle Norge av verst tenkelige sort. Boken hennes burde ta nattesøvnen fra regjeringens ansvarlige, barneminister Anniken Huitfeldt og integreringsminister Dag Terje Andersen. De burde umiddelbart ransaket ethvert mulig tiltak for å beskytte de vergeløse barna. Men de har altså valgt tausheten. Er det fordi de vet at de er helt ute av kontroll – og vil skjule det? En strategisk beslutning fordi varsellampene blinker for neste års stortingsvalg?
For regjeringen er vitterlig ute av kontroll. Den har ingen anelse om hvor mange jentebarn i Norge som kjønnslemlestes. Den har ingen anelse om hvor mange barn som holdes tilbake i foreldrenes opprinnelsesland og hvilke forhold de lever under der – endog i land som Somalia og Irak som foreldrene har flyktet fra. Human Rights Service kjenner konkret til søskenflokker på fem til åtte barn som er dumpet i eksempelvis Somalia, mens foreldrene bor her. Informasjonen kommer fra myndighetene selv (Kompetanseteamet, som ligger under Integrerings- og mangfoldsdepartementet) og våre ambassader og konsulater, altså kjenner også regjeringen til denne fullstendig uverdige anti-integreringspraksisen.
Nylig ble en norskgambisk sjubarnsfar sluppet ut av varetekt i Oslo etter 12 ukers fengsling. Han er siktet for lemlesting av fem av døtrene. Fire av dem ble dumpet i Gambia i 2003 der det fryktes at overgrepene skjedde. Jentene er fremdeles i Gambia. Politiet er så godt som maktesløse. Verktøyene til å få jentene hjem til Norge er ikke-eksisterende. Faren og moren, som begge er siktet i saken, kan le hele veien til banken der trygd hentes. Regjeringen har vært fullt informert om saken i flere år. Regjeringen har også vært fullt informert i flere år om dumping av barn – endog på koranskoler i land der barns menneskerettigheter i liten grad respekteres. Hva har flertallsregjeringen, med de profilerte selverklærte barnevennlige partiene Ap og SV gjort? Like lite som mindretallsregjeringen under Bondevik. Dette er sannheten om de norske tilstandene, mens de danske tilstandene er av en annen verden. Der tok regjeringen straks fatt i dumpingsproblematikken da HRS satte den på dagsordenen i 2004, og nå skjerpes tiltakene ytterligere, varsler velferdsminister Karen Jespersen (V). Ikke bare stoppes barnetrygden umiddelbart nå barn er ute av landet. Nå skal også boligstøtte stoppes øyeblikkelig. At jentebarn giftes bort i Danmark, som i Norge, sier Jespersen er et bevis for at det har etablert seg parallelle samfunn i Danmark der helt uakseptable verdier etablerer seg. Jespersen varslet nylig et kraftig oppgjør med denne kriminaliteten, som kalles ”dagligstue-ekteskap” ettersom ekteskapene ikke registreres hos myndighetene, men foretas i private boliger under ”velsignelse” av imamer. Omfanget skal registreres, og regjeringen vil med lykt og lupe lete etter tiltak som stanser de totalt uverdige forholdene, forhold som er beskrevet på sitt mest groteske av Aden blant somaliere i Oslo. Ingen kan være i tvil etter å ha lest boken hennes at vi også i Norge har utviklet parallelle samfunn. I stigende grad og omfang vil altså norskfødte barns menneskerettigheter være fundert på etnisk og religiøs bakgrunn – en situasjon man skulle tro var utålelig for en regjering som er så opptatt av diskriminering og rasisme.
Hvor er de brennende sjelene i regjeringen? Hvor er de innovative statsrådene, med klare hoder og medmenneskelige hjerter? Skal de bortforklare Adens vitnesbyrd som ”enkelthendelse”?
Og hvorfor sover store deler av media i den viktigste timen? Hvorfor jamres det fordi somaliere uten lovlig opphold skal sendes tilbake til Somalia, landet der norsksomaliere etablerer seg med boliger og drar på ferie til, mens det er taust som i graven når forsvarsløse barn dumpes der? Hvorfor reiser ikke journalister etter og sjekker hvilke forhold barna lever under?
Om få år vil det antakelig bo tusener av norsksomaliske unge kvinner og menn i Norge (og andre unge med ikke-vestlig bakgrunn) som ble frarøvet en verdig barndom. Vi står definitivt overfor en tikkende sosial og økonomisk bombe – hvis ikke effektive tiltak iversettes, utover dialog og informasjon. Det er meg fullstendig ubegripelig at regjeringen kan leve med en slik utvist feighet og handlingslammelse.