En tolk ved det svenske Migrasjonsverket er mistenkt for korrupsjon. Hun skal ha tatt imot bestikkelser, mot å sikre asylsøkerne opphold.

Nederland kan få sin første domfellelse i sak om kjønnslemlestelse. Det mest oppsiktsvekkende ved saken er at tiltalte er en far med marokkansk bakgrunn. At kjønnslemlestelse foregår i Marokko er aldri rapportert, og landet er heller ikke inkludert i oversikten til verdens helseorganisasjon (WHO) eller andre tunge organ. Betyr dette at flere grupper i Europa adapterer kjønnslemlestelse som ledd i seksuell kontroll over døtrene?

Ønsket om flere politifolk med innvandrerbakgrunn får regjeringen til å ta i bruk virkemidler som slår tilbake på dem de ønsker å hjelpe. Ikke før hadde debatten om hijab til politiuniformen lagt seg, som politifolk med innvandrerbakgrunn ikke ønsket, så fremkommer det at regjeringen gir innvandrere dispensasjon for norskkravet ved opptak på Politihøgskolen. – Uheldig, sier innvandrere selv, som mener dette kan skape et klasseskille innenfor politiet. Skjønner ikke politikerne at slik kvotering vil skade de innvandrere som har jobbet hardt nettopp for å vise at de ikke trenger noen særbehandling?

Under tittelen ”Fornuften er en ensom ting”, anmelder Trond Berg Eriksen boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge” i Morgenbladet. Berg Eriksen har åpenbart lest boken grundig, og professoren er ikke en del av den norske konsensusboblen eller medlem av godhetsregimet.

Valgkamper er selsomme saker. Det er den tiden noen utvalgte i offentligheten skal debattere Norges fremtid de neste fire årene. De ”utvalgte” er de politiske partienes representanter, mediene og medienes utvalgte. Partienes mest effektive formidlingsapparat er media, og i særdeleshet nasjonale medier. Men i de nasjonale mediene har ikke partiene mulighet til å påvirke regien, tvert om styrer media valgkampen med – ja, med hva? Det hadde vært ønskelig å si at mediene fremstår som så nøytral og redelig som mulig overfor de ulike politiske partiene. For alle som følger de ulike valgduellene, viser derimot debattene og analysene at forskjellsbehandlingen er påtakelig. Ikke overraskende er det først og fremst FrP som lider under dette, men også dette har media funnet en regi på. Det eneste som synes å forstyrre medienes regi, er meningsmålingene. Når disse derimot ikke passer inn i medias regi, er de ikke til å stole på. Vi kan kalle det patetisk, men dette er et alarmerende demokratisk problem. Og det verste: hvilke politiske saker media regisserer inn – og ut.

Innvandrere tilfører det norske samfunnet ”gode verdier”, sier Abid Raja. Han nevner så én verdi: ”hvordan man skal ta vare på sine eldre.” Punktum. Ikke et kritisk spørsmål fra Dagbladets journalist som kunne avkledd klovneriet elegant.

I Sverige er det god butikk med flyreiser til Irak, og nå er tydeligvis kundegrunnlaget blitt stort nok også i Norge. Med andre ord får irakere opphold fordi de hevder å være i livsfare hvis de returneres samtidig med at ulike flyselskaper konkurrerer med å opprette direkte flylinjer til Irak. Det helsvenske selskapet MCA Airlines reklamerer med at de 12.september åpner den første direktelinjen mellom Norge og Kurdistan – under tittelen en ”etterlengtet direkteforbindelse”.

Igjen rapporterer media om at homofile på Grønland i Oslo trues av personer med muslimsk bakgrunn. Eksperten som uttaler seg om utviklingen, Thomas Hylland Eriksen, sier rett ut at det er ”et åpent spørsmål hva som skjer med homofiles rettigheter i ’det nye Norge’ ”. Ja, vi er mange som har advart mot det multikulturelle eksperimentets eksplosive sider, og vi er like mange som har blitt latterliggjort for våre advarsler i menneskerettighetenes navn av samme Hylland Eriksen.

I sommer har HRS generelt og Hege Storhaug spesielt hatt en selsom opplevelse med Dagbladet. Erfaringen vi sitter igjen med er at Dagbladet bedriver ren propaganda til fordel for sitt blodrøde politiske prosjekt, men dessverre for dem selv; de mangler saklige argumenter for å vinne frem. Derfor tar de i bruk skitne metoder, der de prøver å løfte frem sine egne argumenter med løgn, manipulering og personlig drittkasting. Det får Dagbladet til å gå helt til bunns hva gjelder saklighet, som etter all sannsynlighet også vil vise seg på salgstallene.

Om halvannen uke avgjøres Norges neste fire politiske år. Ved forrige valg, som denne gangen, fikk jeg til stadighet spørsmål fra folk om hvem jeg mente de burde stemme på, da med utgangspunkt i at innvandring og integrering var den viktigste saken. Dette spørsmålet er dessverre ikke like enkelt å svare på som mange kanskje tror, skriver Hege Storhaug.

Aftenpostens medarbeider Nazneen Khan-Østrem anmelder Hege Storhaugs bok ”Rundlurt” i dag. Ikke overraskende har Khan-Østrem tungt for å svelge blant annet Storhaugs kritikk av islams kvinneundertrykkelse. Etter å ha lest anmeldelsen, er det flere som nå sier de både gleder og gruer seg til å lese Storhaugs bok. En av dem er Carl Johan Berg i Kommentaravisen.no.

Er det problematisk at muslimske land sponser islamrelatert virksomhet i Europa? Denne form for sponsing er blitt vanlig, for eksempel er det mange moskeer i Europa som bygges med penger fra Saudi-Arabia eller Iran. For noen år siden var det ikke så mange mente at slik sponsing var problematisk, nå er derimot flere mer skeptisk.

På lederplass prøver Aftenposten å narre folket til å tro at antall jenter som kjønnslemlestes i Norge, er ”synkende”. Slik bekrefter Aftenposten hele utgangspunktet for boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge", der jeg peker på hvordan forskere, politikere og media går sammen om å skape myter og vrengebilder.

Hege Storhaugs rykende ferske bok ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”, er på vei til Stortinget i dag. I boken viser Storhaug ved en rekke eksempler hvordan politikere, forskere og media etablerer sin egen virkelighet for å få innvandringsprosjektet til å fremstå som særdeles vellykket i Norge. Så spørs det om journalister vil avdekke sine ”lure” artikler, og samrøre mellom forskere og politikere.

Lily Bandehy kritiserer Abid Raja og Mohammad Usman Rana for å være kamuflerte islamister som meler sin egen kake for politisk definisjonsmakt. De har oppnevnt seg selv som talsmenn for innvandrere, og misbruker at de er født i Norge til å fremme noe ”nytt norsk” som ”innvandrere” betakker seg for. Slik blir man ikke medieyndling av, for der passer det best med de ekstreme. Gjennom de ekstreme, gis ”humanistene” anledning til å bevise hvor tolerante de er.

En prest som lyger. Aviser på den danske venstresiden som manipulerer og sprer løgner. Norske aviser på venstresiden som refererer løgnene ukritisk. Dette er sannheten om politiaksjonen i Brorson kirke mot utviste irakiske asylsøkere. Med andre ord; den notoriske uetterretteligheten i deler av media synes å være umulig å kurere.

Senterpartiets Ola Borten Moe viser seg nok en gang som en som tør der andre tier. I dag tar han et kraftig oppgjør med norsk integreringspolitikk, hvilket han ikke er alene om, men han henger bjella på katta: Den er mislykket i mangel på norsk selvtillit og fordi norske verdier hver dag blir truet. Hans oppskrift er like enkel, som den er genial: - Tenk norsk, sier Borten Moe.

Den såkalte integreringen går sin skjeve gang. I dag meldes det om den ”tilpassning” som skjer i norske barnehager ved at det synges muslimske sanger under muslimske høytider. Praksisen førte til at en assistent ved en av Oslos øst barnehager sluttet. Per-Willy Amundsen (FrP) kaller det snikislamisering, mens avdelingssjef Kerstin Berglund i Oslo kommune forsvarer sangene med andelen ”ikke-vestlige” i barnehagene. Tror virkelig Berglund at alle med ikke-vestlig opphav er muslimer?

Noen innpakninger er mer avslørende enn tildekkende, noe ikke minst den muslimske badedrakten, burkini, må kunne kalles. Oppfinnelsen av en slags heldekkende badedrakt, vel så godt representert ved dykkerdrakt, skulle ivareta muslimske kvinners krav til sømmelighet, som blant annet innebærer at kvinner ikke skal vekke for mye oppmerksomhet. Men Idrettsetaten i Oslo har tillatt at muslimske kvinner skal få boltre seg i Oslos bassenger med burkinien eller annen påkledning. Da vet vi to ting: disse kvinnene vil vekke oppmerksomhet, og konservative muslimer har vunnet nok en arena.

I dag omtaler Aftenposten den nye boken min, ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Det vil si at avisen har intervjuet meg knyttet til offisiell lansering av boken førstkommende mandag. Uten at avisen selv antakelig forstår det, bekrefter intervjuet medias notoriske uredelighet.

Fornuften er ikke i front i valget om å underkaste seg fastemåneden ramadan, mener Walid al-Kubaisi. Fastingen fører til overspising etter solnedgang. Dessuten har fasten mistet sin mening siden Muhammeds tid. Alle i Norge har tilgang på mat. De rike trenger altså ikke å faste for å kjenne sult, for så å dele av sin rikdom med de mistrøstige. Staten Norge ivaretar folks ”sult”.

Knapt noen har bidratt mer til å skitne til den danske innvandringspolitikken og moralen internasjonalt, enn den danske forfatteren Carsten Jensen. I årevis har han herjet med desinformasjon og manipulasjoner om hjemlandet sitt i norske og svenske avviser, sist da utviste irakere ble hentet ut av en kirke denne sommeren, mener en av hans medborgere, som hun ikke er særlig stolt av. HRS sin nye skribent, den danske antropologen Britta Mogensen, har sett seg mektig lei på Jensens skriblerier. Hun ber han rett ut om å slutte å kalle seg danske: ”Jensen udtrykker tvivl om, hvorfor han kalder sig dansk. Det gør jeg også. Jeg håber, han aldrig gør det mere.”

I 2008 fikk 10 300 personer innvilget norsk statsborgerskap, nesten 4 600 færre enn året før, melder Statistisk sentralbyrå. Den største gruppen som ville bli norske statsborgere, var somaliere. Halvparten av disse var barn. Deretter følger irakere.

Hadde jeg vært adoptivforelder til et mørkhudet barn, tror jeg rett og slett jeg hadde fått panikk etter valgdebattene på fjernsyn i går kveld. Enten det er en programleder eller en politiker, snakkes det om språk- og læringsproblemer i Osloskolene når ”de hvite barna” blir i mindretall. Slik settes debatten tilbake til 80-tallet og vel så det, da fokus var på farge, og ikke på hvordan vi kan klare å skape et kulturelt og verdimessig fellesskap. Mener politikere og journalister i fullt alvor at våre utfordringer handler om hudfarge? Kjenner de ikke et eneste adoptivbarn eller andre som er like helnorsk i sitt tankesett som enhver ”totning”?

Muslimenes faste startet sist lørdag. Fasten innebærer at fra soloppgang til solnedgang skal verken vått etter tørt inntas. Mange barn deltar på fasten, dette merker de som arbeider i skolene. I Danmark er det i tillegg avdekket at elever som ikke deltar aktivt i fasten, mobbes av de som opplever seg som ”mer riktige” muslimer.