Integrering og integreringspolitikk

Gjør innvandrere en bjørnetjeneste

Ønsket om flere politifolk med innvandrerbakgrunn får regjeringen til å ta i bruk virkemidler som slår tilbake på dem de ønsker å hjelpe. Ikke før hadde debatten om hijab til politiuniformen lagt seg, som politifolk med innvandrerbakgrunn ikke ønsket, så fremkommer det at regjeringen gir innvandrere dispensasjon for norskkravet ved opptak på Politihøgskolen. – Uheldig, sier innvandrere selv, som mener dette kan skape et klasseskille innenfor politiet. Skjønner ikke politikerne at slik kvotering vil skade de innvandrere som har jobbet hardt nettopp for å vise at de ikke trenger noen særbehandling?

Rita Karlsen, HRS

Å være ”vellykket innvandrer” i dette landet er alt annet enn enkelt. Har en selv forholdt seg til de krav, regler og praksiser som gjelder, så kan en være sikker på at en eller annen roter det til. Enten det er ”noen” som krever dispensasjoner fra gjeldende krav, eventuelt regelendring, slik vi så under debatten om hijab til politiuniformen, eller det er politikere som er villig til å strekke seg (for) langt, slik at de i ettertid kan” bevise” vellykketheten av sitt eget prosjekt. Denne regjeringen har et ønske om flere politifolk med innvandrerbakgrunn. Det krever at det tas opp flere innvandrerstudenter på Politihøgskolen. Justisminister Knut Storberget (Ap) har flere ganger hevdet at det aldri tidligere har vært satset så mye, og han har lovet 720 politistudenter neste år og flere med minoritetsbakgrunn. Målsettingen er at i løpet av tre år skal antallet politifolk med innvandrerbakgrunn tredobles.

Men hva gjør man hvis virkeligheten ikke gjenspeiler sitt visjonsprosjekt, som for eksempel at ikke alle studentene oppfyller opptakskravene? Jo, man tar enkleste vei og gir dispensasjon fra kravet – på bekostning av alle de som etter all sannsynlighet har jobbet hardt for å oppfylle kravene. I dag melder Aftenposten.no om at politistudenter slapp kravene til norskkunnskaper, noe flere stiller seg svært skeptiske til, ikke minst studenter som selv har innvandringsbakgrunn. Politiets minoritetsombud kaller det ”uheldig forskjellsbehandling”.

–Dumt å fire på norskkravet. Godt norsk språk er helt avgjørende for en politimann, sier Rasab Shazad Ahmad.

–Hvordan kan man ellers gjøre avhør, ta imot tips eller skrive avanserte rapporter som legges frem i retten, spør Arne van der Hagen.

( … )

For å få flere politifolk med innvandrerbakgrunn, har Regjeringen åpnet for at Politihøgskolen kan gi dispensasjon fra kravet om karakteren 3 i norsk. Dette har ført til at politistudenter med karakteren 2 eller dårligere har kommet inn. Da har du ifølge skoleverket «begrenset analytisk evne og begrenset forståelse» av norsk.

I august kom 28 av 32 minoritetsstudenter inn på såkalt «særskilte» vilkår med henvisning til behovet for «mangfold». Minst fire av dem tilfredsstilte ikke kravet til norsk.

Politifolk som selv har innvandrerbakgrunn har altså ingen tro på at slik særbehandling vil tjene politietaten eller deres egen stilling i politiet, heller tvert om. De advarer mot at slappe norskkrav i politiet kan få alvorlige konsekvenser:

–Ved årets opptak har det uheldigvis vært tilfeller der søkere som ikke oppfylte de formelle kravene, er blitt vurdert og til slutt har kommet inn på Politihøgskolen, skriver politibetjent og minoritetsombud for politiet i Oslo, Navjot Kaur Sandhu, til justisminister Knut Storberget. Hun understreker at hun snakker på vegne av politifolk med minoritetsbakgrunn.

–Kravene om norskkunnskaper bør være absolutte. Det er bekymringsverdig at folk kvoteres inn, sier Sandhu, som selv har indisk bakgrunn.

–Jeg frykter et klasseskille innad i politiet dersom denne negative praksisen fortsetter. Vi vil bli behandlet likt, slik at ingen skal kunne si at vi kom inn i politiet på feilaktig grunnlag, sier Sandhu.

Men Politihøgskolen avviser all kritikk og viser til at ”hensikten er å sikre et representativt politi.” Målet helliggjør altså midlet, likt den argumentasjonen vi så i hijab-debatten, der regjeringen og deres medspillere rotet seg langt ut på vidda:

–Vi er veldig oppmerksom på at politiet må beherske norsk. Det viktigste er hvilket nivå de er på når de fullfører utdannelsen. Samtidig trenger vi et politi for hele landet som representerer alle grupper, sier rektor Hans Sverre Sjøvold ved Politihøgskolen.

Lederen av opptaksnemnda, Gro Rossehaug, mener debatten er tendensiøs.

–Det er både etnisk norske og minoriteter som får dispensasjon, sier Rossehaug. Hun mener noen av politistudentene som kom inn på dispensasjon, ville kommet inn uansett.

Rosshaugs henvisning til at disse studentene ”ville kommet inn uansett” er mildt sagt forvirrende. Hvorfor skulle de da gis dispensasjon? Hva gjelder argumentet om et ”representativt politi” trodde jeg en slik tanke var lagt rimelig død, for i så fall må justissektoren sette inn alle kluter for å rekruttere en rekke grupper i vårt land, om det så er blitzere, transvesitter eller annet. Politiet har da vel ingen krav om å skulle representere noe mangfold, de skal tvert om bygge opp et enhetspoliti for hele landet, slik som en politistudent, med pakistansk bakgrunn, argumenterte for her på rights.no i forbindelse med hijab-debatten. Det forhindrer ikke at politiet representerer mangfold, men det forhindrer en gradbrekking av enhetspolitiet.

For også denne gangen er politistudentene svært uenig i regjeringens tiltak.

–Selv gikk jeg opp som privatist for å få en god nok norskkarakter, sier politistudent Rasab Shazad Ahmad.

–En ting er å gi dispensasjon fordi du svømmer litt for sakte. Men snakker ikke politiet brukbart norsk, så får vi et problem, istemmer politistudent Kristine H. Tobro.

Signalene regjeringen sender i denne saken er pinlig i et integreringsperspektiv, men en katastrofe for politi med innvandrerbakgrunn som har forholdt seg til gjeldende regler. De kan for evig kan bli slitende med et B-stempel. Det fortjener de ikke.