På fredag ble det kjent at et forelderpar med somalisk bakgrunn i Hordaland ble varetektsfengslet i tre uker, siktet for kjønnslemlestelse av to døtre. Barna er i barnehagealder og politiet mener lemlestelsene har funnet sted innen de fire siste årene. Det er første gang i norsk historie at både en mor og far varetektsfengsles for kjønnslemlestelse.

Klassekampen presenterer somaliske mødre I Norge som ”ofre”. Ofre for et Norge som ikke aksepterer de groveste overgrepene mot barn, kjønnslemlestelse. Det er så ille nå med ”forfølgelse” av somaliere I Norge fra myndighetenes side, skal vi tro avisen, at somaliere ser seg nødt til å flykte tilbake til det krigsherjede landet. En mer konstruert virkelighet – og mangel på virkelighetsforståelse – skal man lete lenge etter.

I Frankrike legges det nå frem estimat på at hele 100 000 muslimske kvinner, de fleste født i landet, dekker ansiktet med burka eller niqab. President Nicolas Sarkozy sa rett ut i en tale til nasjonalforsamlingen at ansiktstildekning er på full kollisjonskurs med den franske statens verdier: ”Vi aksepterer ikke at kvinner i landet vårt fengsles bak netting, avskjært fra alt sosialt liv og frarøvet verdighet,” sa Sarkozy, og fortsatte: ”Dette er ikke ideen Frankrike har i forhold til kvinners verdighet. Burkaen er ikke et religiøst symbol, det er et tegn på underdanighet.” Politikere fra både venstre- og høyresiden i parlamentet vil at det aksjoneres politisk.

Inntil for et par år siden var standardsvaret når det gjaldt integrering at man skulle se til England, nærmere bestemt Bradford. Der hadde innvandrere, særlig pakistanere, vært i årtier lengre enn i Norge, og integreringen gikk så det suste. Helgas artikkel fra Bradford i Aftenposten kan imidlertid fortelle en helt annen historie.

Omkring 6-700 danskboende iranere og enkelte dansker samlet seg i går ettermiddag på Rådhusplassen i København i solidaritet med de modige iranere, som i disse dager demonstrerer i Iran og sier nei til muslimske regler og nei til undertrykkelse, skriver Jette Dali Plesner i Trykkefrihedsselskapet.

I dag må en 17-årig gutt forklare seg i retten hvordan det kunne ha seg at han helt umotivert overfalt iranskfødte Salemi (48). Det grove overfallet ble fulgt med nazihilsen og uttrykk som ”jævla pakkis”, ”jeg hater svartinger” og lignende. 17-åringen avviser at dette har noe med rasisme å gjøre. Da kan man jo spørre seg: Hva er rasisme da?

Helle Merete Brix har lest Bruce Bawers bok "Surrender - Appeasing Islam, Sacrifising Freedom". Hun har i denne sammenheng gjort seg noen tanker om hvordan bøker som ytrer seg kritisk til islam, blir møtt i mediene. Det er ifølge henne et heller begredelig møte. Hun roser også Bawer for at han nettopp kritiserer mediene for sin mangel på islamkritikk.

Valget i Iran har tatt en vending som kan lede til bekymring. Etter at den sittende presidenten Ahmadinejad ble kåret til valgets vinner, har det vært enorme protester. I dag dro Ahmadinejad til Russland, samtidig med at utenlandske journalister fra i dag er blitt nektet å dekke opposisjonens demonstrasjoner i Teheran. I tillegg måtte en tsjekkisk diplomat, som representerer EU i Iran, stå skolerett overfor det Iran omfatter er EUs intervenerende og fornærmede erklæringer om presidentvalget.

Dagbladet.no har spurt en rekke samfunnsdebattanter om hvordan fremtidens Norge blir hvis vi får et muslimsk flertall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, er ikke optimist med tanke på menneskerettighetenes kår ved et muslimsk flertall. Som hun sier: ”i utgangspunktet er det revnende likegyldig for meg om en person er født inn i familie som bekjenner seg til islam eller hinduismen. Utfordringen er derimot det sterke konformitetspresset som legges på muslimske befolkningsgrupper fra det som oftest er et mindretall, nemlig ortodokse krefter uten respekt for menneskerettigheter og frihetsverdier. Disse kreftenes første ofre er vanlige folk som tilfeldigvis er født inn i islam.”

Vi har hørt om de fire kandidatene til dagens iranske presidentvalg, men kun litt om de 46 millioner velgerne, skriver danske Weekendavisen. Gjennom journalisten Karin Bo Bergquist bok om revolusjonens barn, får vi litt kunnskap om hva som rører seg blant de unge velgerne.

Som Norge, har Danmark inngått en returavtale med Irak for avviste asylsøkere. Men nå sier Irak at de ikke vil ta imot avviste asylsøkere fra Danmark, hvis ikke disse kommer frivillig hjem. Det betyr i realiteten at avtalen er uten betydning, for det har aldri vært noen hinder for at irakiske asylsøkeres frivillige retur.

Kjønnslemlestelse er på dagsordenen i disse tider. Det skulle bare mangle. Men en verre politisk slalåmkjøring og handlingslammelse knyttet til bestialske overgrep finnes vel knapt i norsk samtid. Debatten kommer knapt videre. Som når det nok en gang sies at å straffe foreldre for å ha skjært i et barns underliv er et nytt overgrep mot barnet (!). Den logiske konsekvensen må jo da bli at foreldre som mishandler barna sine, fysisk eller seksuelt, heller ikke må straffes. Er det hudfarge det hele koker ned til igjen, når slike påstander fremmes? At vi tross ”mangfoldsår og alle flerkulturelle festtaler”, fremdeles ikke evner å være fargeblinde overfor Norges barn?

En mistanke om en slående imam måtte til for at Dagsavisen skulle innrømme at dialog neppe er det eneste saliggjørende virkemiddelet i integreringen. I lederen tar de dertil til orde for at når det gjelder fysisk avstraffelse av barn så gjelder bare ”én kultur” – hvilket vanskelig kan tolkes som annet enn at her er det ikke noe å diskutere.

SSB publiserte i dag en ny framskrivning av første- og andregenerasjon innvandrere i Norge. I følge høyalternativet, som fortsatt er vesentlig lavere enn dagens vekst i innvandrerbefolkningen, vil det være om lag 2,6 millioner personer med innvandrerbakgrunn i Norge i år 2060. Blant disse vil om lag 1,7 millioner ha bakgrunn fra ikke-vestlige land (Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU), mens 900 000 vil ha bakgrunn fra vestlige land.

Rundt 20 norske kvinner er de siste årene blitt voldtatt på ferie i Tyrkia. Den norske ambassaden i Tyrkia advarer nå kvinnelige turister. Advarselen inneholder derimot en åpenhjertig innrømmelse, da det heter at i Tyrkia ”er en annen kultur”.

I januar i år anmeldte HRS en 43 år gammel somalisk far for medvirkning til kjønnslemlestelse av datteren på rundt 10 år, samt en rekke andre alvorlige forhold. Politiet i Hønefoss har nå frafalt siktelsen for kjønnslemlestelse etter hva politiet selv karakteriserer som ”grundig etterforskning”. Vi er dessverre ikke overbevist om at hver stein er snudd i saken. Men den store synderen i saken er uansett Regjeringen.

Venstres Abid Q. Raja skyr ingen midler for å prøve å sikre seg en plass på Stortinget. Siste dager: På søndag skapte han overskrifter av et såkalt dialogmøte med blant annet en terrorsiktet imam, der Raja hevder at imamer er et viktig virkemiddel i bekjempelsen av vold. På mandag skapte han overskrifter med å foreslå at imamer burde bli statsansatt. På tirsdag ble det kjent at en imam i Drammen er siktet for voldsutøvelse mot barn på koranskole, og vips var Raja på forsiden igjen; også han var blitt slått som koranskoleelev. Er det ikke noe som skurrer her? Raja er en løs kanon på dekk, til medias store fryd, og til skade for integreringsarbeidet.

Det har gått opp for Regjeringen at dagens norske asylpolitikk overfor enslige mindreårige asylsøkere må endres radikalt. Barn fra ressurssterke familier smugles til Norge for å jobbe og sende penger tilbake til familien, sier statsråd Dag Terje Andersen. I tillegg har mange familier en forhåpning om å utnytte barnet for selv å få visum til Norge. Regjeringen vil også sette foten ned for ID-løse voksne asylsøkere. Det er med all tydelighet valgår, må man kunne slå fast.

Så var tallene på bordet for det de fleste av oss har hatt en mistanke om. Kontantstøtten er først og fremst er verktøy for innvandrermødre til å ikke ha barna i barnehage og til selv å ikke være på arbeidsmarkedet. Åtte av ti toåringer som mottar kontantstøtte i Oslo, er barn med innvandrerbakgrunn. Barne- og likestillingsminster Anniken Huitfeldt (Ap) vil fjerne ordningen.

Det burde neppe være noen hemmelighet at barn på koranskoler risikerer fysisk avstraffelse, men derfra til å kunne diskutere det, er veien kronglete. Moskeer og koranskoler er en lukket arena, dertil med interne regler og praksiser som kan ligge langt fra de verdier som vi langt på vei har vært enige om i Norge. Mangelen på innsyn medfører også til at imamer og andre religiøse ledere kan nekte eksempelvis for fysisk avstraffelse av barn, mens barn og foreldre vil tie i frykt for represalier. Vel så begredelig er det at talspersoner for muslimske menigheter ikke har grepet fatt i dette, men når praksisen likevel avdekkes, ja, det er det ingen grenser for hvor sterke motstanderne de er av fysisk avstraffelse.

Sverige ligger ned hva gjelder den økende voldsbruken mot kvinner. Ikke bare har de én uløst voldtekt om dagen, og har hatt det i de siste ti år, det er til og med såkalte ”utenomhus” voldtekt. Så var det å forklare de stygge tallene, eller rettere sagt: bortforklare dem.

Norges utdanningsminister er blitt tildelt den tendensiøse tittelen kunnskapsminister. Men er det noe kunnskapsministeren mangler i forhold til den (”nye”) norske skolen, så er det nettopp kunnskap. Kunnskapsministeren kaller OECDs konkusjoner om at barn og unge med innvandrerbakgrunn gjør det dårligst i norsk skole, for ”dramatisk”. For den som er øverst ansvarlig for Norges utdanning burde ikke dette være dramatisk i det hele tatt, det burde vært knyttet til barnelærdom. SVs kunnskapsminister får kortslutning fordi det har noe med innvandrere å gjøre – ikke ulikt det SV får i de fleste slike saker. For barnelærdommen er at den type innvandring et land har, får konsekvenser.

Hvor mange norske jenter blir lemlestet? To, seks, ti, 20, 50, 100 i året? Ingen vet, men du verden så enige politikerne er: kjønnslemlestelse er en alvorlig forbrytelse og en prioritert oppgave. Prioriteringen sitter derimot langt inne, for enda har ingen saker om kjønnslemlestelse vært prøvd i noen norsk rettssal. Forklaringen er enkel; enten har ikke politiet kompetanse til å etterforske sakene grundig nok, eller så har de rett og slett ikke ressurser til å få etterforsket sakene i det hele tatt. Kan norske politikere godta denne situasjonen?

I dag legger justisminister Knut Storberget (Ap) fram det bebudede forslaget om lovendring når det gjelder foreldelsesfristen på kjønnslemlestelse. Endringen kan kanskje bidra til å få flere saker opp i retten, samtidig med at det kan ha en preventiv effekt. For foreldre kan ikke lenger være trygge på at bare de får lemlestingen utført, så går de etter all sannsynlighet fri.

Barnevernet sliter med å finne foster- og beredskapshjem for barn med innvandrerbakgrunn, for ”disse barna” regnes tydeligvis ikke av barnevernet som norske. - Det er viktig at disse barna for beholde familiens kultur, sier lederen for den regional fosterhjemstjeneste. Imamen (!) applauderer. Kanskje det hadde vært like greit å si det rett ut: muslimske barn må plasseres hos muslimer. Men mener barna dette er det viktigste?