Religiøse og politiske symboler

100 000 dekker ansiktet i Frankrike

I Frankrike legges det nå frem estimat på at hele 100 000 muslimske kvinner, de fleste født i landet, dekker ansiktet med burka eller niqab. President Nicolas Sarkozy sa rett ut i en tale til nasjonalforsamlingen at ansiktstildekning er på full kollisjonskurs med den franske statens verdier: ”Vi aksepterer ikke at kvinner i landet vårt fengsles bak netting, avskjært fra alt sosialt liv og frarøvet verdighet,” sa Sarkozy, og fortsatte: ”Dette er ikke ideen Frankrike har i forhold til kvinners verdighet. Burkaen er ikke et religiøst symbol, det er et tegn på underdanighet.” Politikere fra både venstre- og høyresiden i parlamentet vil at det aksjoneres politisk.

Hege Storhaug, HRS

Endelig reagerer ansvarlige politikere mot innsiget av totalt uakseptabel ukultur. Det burde ikke være vanskelig for verken en liberalist eller sosialist å si et klart og entydig nei til verdens mest kjønnsfascistiske plagg, burka og niqab. De som har fulgt med i slørdebatten, vet imidlertid godt at både våre hjemlige partier generelt, og ulike parlament i Europa, helst ikke vil ta i dette plagget – i negativ forstand. Man velger å lukke øynene og ørene i redsel for å ”støte”, i redsel for å utløse en ubehagelig verdidebatt, og kanskje holdes det helst munn i håp om at vinden en dag snur; ”integreringen går seg til over tid…” Men det kan den umulig gjøre i eksempelvis Frankrike – hvis estimatet (som ikke kildebelegges i thelegraf.co.uk), stemmer. I tillegg sies det at majoriteten som dekker ansiktet er født i republikken. Av dette kan man utlede at antakelig mange av disse unge kvinnenes mødre, ikke brukte verken burka eller nigab i sine yngre år. Integreringen reverseres, akkurat slik vi har sett gatebildet i norske storbyer endre seg radikalt de siste om lag ti årene: slør er så vanlig at de fleste antakelig knapt hever øyenbrynene (hvis ikke jenter ned i to- til treårsalderen er tvunget inn i hijaben).

Burka og niqab burde vært bannlyst på hele det europeiske kontinentet. Å tolerere dette plagget må være et av de klareste uttrykkene for et verdimessig knefall og verdimessig unnlatelsessynd etter innvandringen startet fra den islamdominerte verden.

Det er gledelig å registrere at en kommunist i det franske parlamentet, André Gerin, rett ut kaller burka og niqab for ”et vandrende fengsel” for kvinner, ifølge Dagbladet.no. Tja, hadde han sagt det som norsk kommunist, hadde han i aller høyeste grad risikert å bli hengt ut med diagnosen ”burkafobi”.

Lederen av Muslim Council mener imidlertid at ansiktstildekning er et minimalt problem. Derfor er utspillet ”stigmatiserende” overfor islam. Ikke særlig smart kommentar, ettersom ingen andre kilder eller politikere kobler burkaen til islam. Men svaret kom vel på autopilot.

I 2004 forbød Frankrike prangende religiøse symboler i skolen. I den mye omtalte Kairo-talen tidligere i år, tok Barak Hussein Obama avstand til europeiske lover som regulerer klesdrakter som burka og hijab. Hvorfor? Jo, sa Obama, fordi USA ”prissetter religiøs frihet”. ”Frihet” til å være et vandrende fengsel? Og kan dette karakteriseres som en håndsutrekking til islam? Tvert om, mener vi, er nettopp dette en aksept av at den verste kjønnsfascismen og islam går hånd i hånd. Det var vel neppe et slikt budskap Obama hadde i tankene? Det er nok heller som ledd i konflikthåndtering mellom muslimske land og USA, og da er det vel lett å ”ofre” kvinnene?

Snakker om å svikte verdens mest undertrykte kvinner på det groveste.

Nicolas Sarkozy says the burqa is “not welcome” in France, the Telegraph