Denne uken ser vi nærmere på islamiseringen og det økende antallet moskeer i Norge, samt hva NRK-journalisten Atta Ansari har å si om blasfemistriden i sin nye bok. Ferden går så til det stadig pågående asyljukset og regjeringens uforståelige instruks på feltet. Videre har vi kontaktet den verdenskjente sosialpsykologen Jonathan Haidt som hevder sosiale medier gjør ungdom syke, men forklaringen er kanskje ikke de unges bruk av sosiale medier? Derfra går turen til det som nå betegnes som ultravold i Frankrike, som heller ikke er ukjent i Norge. Vi har også sett på den nye forskningsrapporten som avdekker at frykten for alternative medier er grunnløs.

Den norske Ekstremismekommisjonen har avlagt sin utredning og konklusjonen er ikke til å misforstå: Det pågår ingen islamisering av Norge. Den som måtte mene noe annet lener seg på en ren konspirasjon, heter det. Men observerbare trekk og rene fakta viser noe helt annet enn hva kommisjonen hevder om Norge. Det samme gjelder resten av Vest-Europa. Hvorfor er det så vanskelig å være sannferdig og etterrettelig når temaet er islam?

HRS kan avsløre at antallet moskeer i Norge med krav på offentlig finansiering har så godt som doblet seg fra 2010 til 2023. På norsk jord befinner det seg nå hele 263 moskeer. Rekordbeløpet 259 millioner kroner gikk til moskeer i fjor fra oss skattebetalere.

Den verdenskjente sosialpsykologen Jonathan Haidt har det siste tiåret lært oss mye om moralpsykologien i kulturkrigen og hvorfor amerikanske studenter har kastet seg ut i kansellering og ultrasensitivitet. Nå har han gitt ut en ny bok der han gir smarttelefoner og sosiale medier skylden for epidemien av psykiske lidelser blant unge mennesker. Til HRS sier Haidt at den negative effekten av mobilbruk vil bli enda mer merkbar for den kommende generasjonen når man tar høyde for de innspillene vi kom med.

Den mangeårige NRK-journalisten Atta Ansari har i sin nye bok beskrevet den blasfemikultur som eksisterer på landsbygda i Punjab i Pakistan, der predikanter, advokater og religiøse og politiske bevegelser samarbeider om å senke terskelen for represalier mot blasfemianklagede. Og der den beste måte å bli kvitt noen du ikke liker er å sette ut et rykte om at han har fornærmet den såkalte profeten som døde for 1400 år siden. (Copyright Aschehoug)

Å jukse seg til asyl i Norge er en kjent problemstilling, og det har den vært i mange tiår. Men jukset fortsetter, til tross for at tusenvis av saker - årlig - kan avdekkes. Nå kan det imidlertid se ut som om Ap/Sp-regjeringen har gjort det enda vanskeligere å avdekke asyljuks til Norge. 

Den er innvandret, den er ekstrem, den er annerledes og økende og den forekommer helt ned i barnehagen. I franske storaviser er berøringsangstens silkehansker kastet, de kaller volden det den er: ultravold. Frankrikes statsminister, Gabriel Attal, sier at den ondskapen som finnes i resten av samfunnet gjenspeiles i skolen: Et samfunn som forvitrer og stadig mer konfliktbaserte relasjoner. 

Ekkokammer. Høyreekstreme. Trussel mot demokratiet. Lavt utdannet. Søppel. Det er liten tvil om at ryktet til alternative medier er dårlig, dertil er mytene i stor grad skapt og spredd av mainstream media - godt hjulpet av politikere hovedsakelig på venstresiden. En rekke undersøkelser har da også bekreftet den lite verdige omtalen av alternative medier, men spørsmålet er hvor forutinntatt slike undersøkelser er. En ny studie har derimot tatt et nytt interessant perspektiv hvor man har sett på brukerne av alternative medier. Brukerne er verken del av ekkokammer, høyreekstreme, en trussel mot demokratiet, lavt utdannet eller søppelmennesker. 

Denne ukens kommentarartikler har på ulike måter fokus på hva som sies og hva som ikke sies, eller løgner og sannheter i politikkens verden om du vil. Vi går æreskulturen enda nærmere i sømmene og ser på forekomsten av kjønnslemlestelse i Norge og vi analyserer hvordan løgnens psykologi fungerer i både æreskulturen og i norsk politikk. Vi stiller også spørsmålet om vi virkelig fortjener de politikerne som sitter i dagens Storting og vi ser nærmere på en nylig avsagt dom som viser at man i praksis kan være rettsløs selv om man vinner i retten.

Med pågående stort fokus på æreskultur, har vi valgt et gjensyn med Jeanette og hennes historie. Derfra tar vi steget til hvordan norske skribenter heller sverter vår tids modigste tenkere enn å lytte til dem.

Norges fremste eksperter på æreskriminalitet sier rett ut at de mener at "mørketallene er skyhøye" når det gjelder kjønnslemlestelse. Vi tror absolutt de har rett. Men fremdeles er det slik at politikerne våre ikke vil vite hva som faktisk foregår i aktuelle miljø i Norge. Vergeløse jentebarn er ofret i tre tiår på berøringsangstens alter. Dette kan vanskelig kalles annet enn politisk kriminalitet og rasisme. Det samme kan sies om hele Vest-Europa. Både politikere, forskere og journalister ser en annen vei for å slippe ubehaget ved den brutale sannheten: Kjønnslemlestelse er kommet for å bli, velsignet fra øverste politiske hold.

Etter skilsmissen ble ekskonen alvorlig psykisk syk. Ikke bare satte hun barna i fare under samvær, hun nektet også å samtykke til pass og helsetjenester. To rettssaker senere har faren full foreldrerett og barna er skjermet, men han har måttet ut med 420.000 kroner i advokatutgifter. Selv om far er tilkjent store summer er pengene tapt. Slik er norsk lov.

Det er noe rett ut vemmelig ved en politisk ledelse som uten å blunke framholder at det er viktig å opprettholde støtten til et FN-organ som unektelig er knyttet til terror. Etterhvert som avsløringene av bindingene mellom Hamas og UNRWA kommer tett som perler på en snor, forblir den norske politiske ledelsen "uvitende", samtidig som den insisterer på at dette FN-organet trenger mer hjelp enn noensinne. Det finnes ingen unnskyldning lenger. Ethvert menneske med en viss interesse for politikk vet dette ene: UNWRA er et pill råttent organ som bør avvikles, akkurat slik Israel har foreslått.

Det sies at man får de politikerne man fortjener. Antagelig er det mye rett i det. Så lenge folk flest ikke engasjerer seg, åpner det mulighetene for at folk som aldri skulle vært valgt til noe som helst havner i posisjoner de aldri skulle hatt. Derfor tas det feil bestlutninger. Men med verdens største statseide fond å støtte seg på så går det greit likevel.

"Feminiseringen" av samfunnet har gått så langt at den ser ut å ha fått sin motbør fra spesielt unge menn, som i stadig større grad trekker til den politiske høyresiden. Ungdomspolitikere som Simen Velle (FpU) og Ola Svenneby (UH) har skjønt at å vise svakhet ved ærlighet er et maskulint trekk. Det vil også påvirke kvinnene.

Æreskulturen får et stadig sterkere fotfeste i Vesten. Bærebjelken i æreskulturen er løgner. Mor lyver for å slippe unna sanksjoner i den strenge æreskulturen, og slik lærer barna at løgn lønner seg. Denne løgnkulturen har sneket inn i nær sagt alle norske institusjoner nå, noe neppe nordmenn flest forstår.

For to år siden siterte vi en påskehilsen: "Jeg ønsker alle en fredfull påske med takknemlighet for vår kristne kulturarv og med refleksjon over fortid, nåtid og fremtid." Denne påsken ønsker vi alle våre lesere en god påske med et utvalg langlesningssaker som hver på sin måte nettopp omhandler historiens gang og hva vi kan lære av historien. God påske! 

Sannheten seiret til slutt. Fra nå av kan alle bortforklaringer knyttet til den menneskefiendtlige æreskulturen arresteres umiddelbart. To Kripos-ansatte parkerer all kultursensitivitet og politisert forskning og journalistikk. Æreskulturens episenter som rammer titusener i Norge har sitt utspring i en notorisk kontroll av jenter og kvinners seksualitet. I kjernen av denne kulturens opprettholdelse er hentingen av nye ektefeller fra opprinnelseslandene. Hentingen har knust mulighetene for en reell integreringen. Ekteskapene har sementert kvinneundertrykkelse, vold og systematiske voldtekter. Hva sier "integreringspolitikerne" på Stortinget nå? Skal de endelig våkne og ta solide grep for å stanse bruk av unge norske borgeres liv i en kynisk handel om visum til Norge?

Hvordan er det for barn i Norge å vokse opp i æreskultur? Hvorfor slutter mange av guttene seg til kriminelle gjenger? En ung kvinne fra Midtøsten gir en treffende forklaring i en ny bok om æreskulturens konsekvenser: "Statusen og kameratskapet hos de kriminelle gjengene blir en erstatning for det de aldri fikk hjemme: trygghet, anerkjennelse og, for den saks skyld, mat og klær. De kriminelle gjengene gir dem det familien aldri gav dem. De blir endelig det familien sa de skulle bli: sterke menn og klanens stolthet."

Verdens mest kjente islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali, har advart mot å gi etter for kravene om våpenhvile i Midtøsten. - Progressive moralske dobbeltstandarder sees nå på geopolitisk nivå, mest spesifikt over den pågående Israel-Hamas-krigen. Vi har produsert en diskurs der avvik er definert opp for jøder og Israel, og ned for arabere og muslimer, sier hun. Analysen hennes kan overføres direkte til norsk politikk. Islamkritikk kategoriseres som "hat mot muslimer", mens støtteerklæringer til terrororganisasjonen Hamas ikke anses ekstremt overhodet.

Svaret er at det vet ingen, men vi vet en del om hvor mange som er blitt tildelt norsk statsborgerskap fra utlandet - fordi mor eller far er norsk statsborger, og som dermed gir barna rett til norsk statsborgerskap. Praksisen passer som hånd i hanske med blant annet flerkoneri og er en mulighet for å innvandre til Norge uansett innstramning av innvandringspolitikken.

Påsken er høytiden der det oppfordres til å tenke på vår kristne kulturarv, vår fortid, samtid og framtid. I 1866 skjedde en katastrofe i Norge som gjorde 5000 mennesker husløse på et døgn. Historien om hvordan det imponerende byggverket Bragernes kirke sto klar til innvielse på femårsdagen etter bybrannen som la Drammen i ruiner er både tankevekkende og inspirerende drøye 150 år senere.

Den nå avdøde 90 år gamle kvinnens vitnemål ble lest opp i Tingretten denne uken. En saudi-arabisk 35-åring tok seg inn vinduet og forsøkte å voldta og drepe henne i hennes eget hjem i Gulen i Vestland. – Som far og bestefar reagerer jeg sterkt, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til pressen. Dog ikke om det brutale voldtekts- og drapsforsøket, men om en illustrasjon av nakne kropper på en russebuss.

"Du ser det ikke før du tror det", uttalte Hadia Tajik (Ap) under lanseringen av Terje Bjøranger og Gunnar Svenssons bok «Æresrelatert kriminalitet». Det er kanskje det minst talende utsagnet fra nettopp en som Hadia Tajik, for hun har både sett og trodd på den æresrelaterte kriminaliteten - men hun har gjort lite med problematikken som politiker. For der har nok partipisken vært styrende. Våre nasjonale politikere har visstnok som sin fremste oppgave å tilfredsstille eget parti, mens folket kan seile sin egen sjø. Men den dagen de er frie fra rollen - da legges sannheten på bordet. 

FrP tar nå til orde for å frata moskeer som sprer antisemittisme statsstøtte. Partiet vil derfor kontrollere hva som forkynnes i moskeer i Norge. Med dette beveger FrP seg inn på et svært sensitivt område der den rådende politiske holdningen har vært å ignorere eller å stille seg uvitende til den antisemittistiske virkeligheten i islam. Som samfunn har vi ikke råd til å fortsette å se en annen vei. Antisemittisme er et DNA i islam.