En godt voksen mann spaserer den faste turen med hunden sin. Han ender i koma på sykehus etter å ha blitt slått ned av tre innvandregutter i tenårene. Det er rå, blind vold, så brutal at mannen antakelig aldri kommer tilbake til et normalt liv. Integreringsministeren kommer straks på banen med seks tiltak. Initiativet handler kun om å tekkes media?

Da fikk media nøyaktig hva de trengte for å slippe å diskutere det de ikke vil diskutere og aller helst heller ikke belyse på noen som helst fornuftig eller ansvarlig måte: Siv Jensen refererte feil fra Finansavisens bombe om innvandringens enorme kostnader under landsmøtetalen sin i helgen. For en lettelse for media som har dyppet knivene i saltbingen og stikker og stikker, og vrir om og vrir om, jublende i flokk.

Ap-politikeren Kaled Ahmed Taleb løy seg til opphold i Norge, og somaliere han omgås visste om løgnen: Taleb kommer fra Djibouti, ikke Somalia. Taleb mistet en bror på Utøya, der han selv var da ABB massakrerte barn og unge. Nå bruker han Utøya som argument for ikke å miste oppholdstillatelsen og det norske statsborgerskapet. Det er flere moment som skurrer.

Da gikk det som forventet: Politikeren Olle Engström i Moderaterna ble strøket tvert fra alle verv i partiet i Borås etter et åpenhjertig hjertesukk i lokalavisen om innvandringens konsekvenser for moderlandet. Det kan knapt finnes et land i Europa som er verre stelt enn Sverige. Innvandringens voldsomme problemer skal ikke snakkes om. Hva mener egentlig folket om elitens ”vedtak”?

Imperiet ligger rett på den andre siden av sundet og det heter Sverige, landet der menn som nekter å håndhilse på en kvinne får 30 000 kroner i oppreisning, der to av 50 kvinner i alderen 16 – 24 år voldtas hvert år. Landet som mer og mer preges av utrygghet, vold og politisk demonisering av annerledestenkende, mener filosofen Eva Agnete Selsing.

Et medlem av kommunestyret i Borås for de konservative Moderaterna, advarer mot en fullskala borgerkrig i Sverige om et par tiår om ikke de massive integreringsproblemene løses. Han slår fast en sannhet andre politikere nå kappes om å ta avstand fra: En ukontrollert høy innvandring ligger til grunn for opptøyene vi nylig har sett.

De britiske jihadistene som nylig drepte soldaten Lee Rigby med en kjøttøks på høylys dag i Londons gater, hvordan kunne de klare å utføre en så brutal handling, tilsynelatende helt følelsesløst? En tidligere islamist kjenner seg igjen.

Når et kvinnelig forbilde i politiet, forbilde fordi hun er av pakistansk herkomst og en av de få kvinnene med en slik nasjonal bakgrunn i politiet, blir hevet på glattcelle og siktet for menneskehandel, burde det sende enhver politiker med personlige ambisjoner på integreringsfeltet rett inn i tenkeboksen. Hvordan skal vi overhodet kunne håpe på en reell verdimessig integrering av folk som tar med seg æreskulturen på flyttelasset til Norge?

Halvparten av unge menn med innvandrerbakgrunn kommer seg knapt gjennom 9.klasse. De går ut grunnskolen som funksjonelle analfabeter. Det handler om menn i alderen 25 – 29 år i København. Integreringsministeren peker på opptøyene i Sverige, på kriminalstatistikker der ikke-vestlige unge menn er overrepresentert, og hun peker på at de samme unge mennene ofte ikke deler det danske samfunnets grunnleggende verdier. Samlet snakker vi om potensial for alvorlige samfunnskonflikter.

”Hvis bare en brøkdel av Sveriges 200 ghettoområder beslutter seg for noe liknende, kan ingen svensk myndighet stille opp. Da er det en ny maktfaktor alle andre må forholde seg til. En ganske naturlig følge av å gi landet sitt til andre. Skjer det ikke denne gangen, skjer det når hundretusener får en felles sak.” Er dette opptøyene i Stockholm og andre byer i et nøtteskall?

Den kurdiske delen av Irak har de siste årene kunne tilby sine borgere både jobber og god sikkerhet, men likevel forlater svært mange landet sitt til fordel for Europa og Norge. Hvorfor, spør journalist Tormod Strand, som svarer, men stiller et enda bedre spørsmål.

De voldelige opptøyene i Sverige avdekker an skremmende mangel på vilje fra konservativt hold til å ta virkeligheten innover seg. I Norge nekter Oslos ordfører Fabian Stang (H) å kommentere den demografiske utviklingen, mens i den svenske Riksdagen nekter statsminister Fredrik Reinfeldt fra det liberalkonservative Moderaterne å forholde seg til at opptøyene kan henge sammen med hvilken innvandringspolitikk som er ført. De konservative politikerne generelt ser ut til å ville styre skuta i senk heller enn å innrømme feil.

Jasmin-revolusjonen i Tunisia er et pågående opprør og en revolusjon som førte til at landets president Zine El Abidine Ben Ali, etter 23 år som president, rømte landet i begynnelsen av 2011. Vi har snakket med to av aktivistene og spurt om hvor landet står i dag.

En ny sveitsisk regjeringsrapport slår fast at innvandrere med muslimske bakgrunn er så velintegrerte at man kan avlyse integreringsprosjektet. Ei heller trenger Sveits å bekymre seg for islamisme og radikalisering av unge. Hva har sveitserne fått til som andre europeiske land ikke mestrer?

Hvor er endestasjonen for volden og ødeleggelsene i Stockholm? Fem netter på rad har unge menn gått amok i enklaver i og ved Stockholm. Den svenske eliten har fått hva den ba om: grunnet alt for høy innvandring av grupper som i utgangspunktet hadde ringe evner og liten vilje til verdimessig assimilering, har det etablert seg et utenforskap politikerne skal bruke flere tiår på (kanskje) å klare å ta tilbake. Nå er den politiske leken i gang. Hvem er den skyldige?

”Mina Adampour liker så dårlig at jeg siterer Finansavisens oppslag om innvandringens enorme kostnader at hun trekker inn hudfarge og hjelper leserne til å tenke i retning av apartheid. Så farlige kan altså fakta være.” Hege Storhaug svarer nå i Aftenposten.

I London ble en sivilkledd soldat i går regelrett slaktet på åpen gate. Det bestialske drapet, begått med blant annet machete og øks, blir av regjeringens sikkerhetsutvalg i et hastemøte betegnet som en mulig terrorhandling. Drapet omtales også som en ny form for ”selvmordsdrap”, idet morderne forble ved det maltrakterte liket samtidig som de filmet hverandre og la ut om den politiske årsaken til den avskyelige handlingen.

Trippeldrapet i Pakistan som har ført til fengsling av et ektepar i Norge fremstår som et familiedrama på den pakistanske bygda av en annen verden. Vi har aldri registrert liknende hendelse i noe europeisk land. Stikkordene er familieekteskap, kjærlighetsekteskap, skilsmisse, ære, hevn, fattigdom, pengemakt og et Pakistan etablert i Groruddalen.

Det skjer mye tragisk rundt oss i disse dager. Sverige brenner, norskpakistanere er mistenkt for drap på tre familiemedlemmer i Pakistan og i Storbritannia er en soldat blitt regelrett slaktet på åpen gate. I alt dette er en sak kommet i bakgrunnen: Den kurdiske menneskerettsaktivisten Shilan Shorsh omkom i en brann 19.mai i Bergen. Familien tror hun er blitt drept. Politiet utelukker at det var en ulykke.

Det er noe ufattelig galt med debattklimaet i Norge. Det er kanskje for lett å skylde på meningsbærende medier som Aftenposten og NRK, men de bør utvilsomt ta sin del av skylden. For alle vet, eller burde vite, at økonomi er det viktigste styringsredskapet enhver nasjon har. Likevel bidrar et stort sett samlet mediakorps til at økonomiperspektivet i innvandringen omgjøres til en føleridebatt om hudfarge, moral og menneskesyn.

Kronikken hos Aftenposten denne pinsen om velferdsstaten og innvandring opp mot media og politikeres taushet, har fått en voldsom oppmerksomhet av leserne. Kan det blant annet handle om at folk reagerer på mangel på sammenheng mellom å gjøre sin plikt og så kreve sin rett? Gammelkommunisten og forfatteren Edvard Hoem mener det. Er Hoem (også) en facist - som Frp, ifølge en annen kronikk i Aftenposten?

En mannlig praktikant i integreringsavdelingen ved Folkeuniversitetet i Trollhättan, nektet å håndhilse på sin kvinnelige sjef. Da sjefen insisterte at han måtte kunne håndhilse på hvem det måtte være, men at han var i sin fulle rett til å vaske hendene etterpå i tråd med sin religiøse overbevisning, klaget mannen saken inn for Diskrimineringsombudsmannen. Uttellingen var god: 30 000 kroner i oppreisning for krenkelsen.

Slik åpner Hege Storhaug kronikk hos aftenposten.no i dag: "De toneangivende mediene har sørget for at Norges befolkning unnslapp drønnet fra den økonomiske bomben detonert av Finansavisen: Fortsetter dagens innvandring spises hele oljeformuen opp sammen med verdien av Statoilaksjene. Regningen sendes Hvermansen i form av høyere skatter, mer arbeid og mindre velferd."

”Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU - uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.” Slik lyder budskapet fra EU-ekspert Erik Holmøyvik. Det betyr at det norske folk blir ført bak lyset om hvor omfattende EØS-avtalen er. Men vet stortingsrepresentantene hva de faktisk er med på?

Fra å ha vært beboer i Kardemommeby med visjoner om den grenseløse toleransen, har kultursjef og Lottovert Asle Berteig, mistet troen på integrering. Dette skriver han selv i en oppsiktsvekkende kronikk, samme mann som på 90-tallet skrev Justisdepartementets toleranseprogram for inkludering. Berteig er også Prøysenjubileets store beskytter og i innerste krets med finansminister Sigbjørn Johnsen.