Maajid Nawaz var aktiv i den ekstreme organisasjonen Hizb ut-Tahrir (HT), som er forbudt i en rekke land, i 13 år. Hvordan kunne det skje?
Nawaz sier at hans bakgrunn er ganske lik den ene av jihadistene som drepte Rigby. Michael Adebolajo, som ble født inn i en kristen familie, og Nawaz, vokste begge opp i middelklassefamilier med utdannede og velintergerte foreldre. Som Adebolajo tok Nawaz høyere utdannelse. Adebolajo droppet ut dog, mens Nawz tok to ulike grader, og det var ved Newham College det hele begynte.
Først: Nawaz mener det er uhyre farlig å tro for å bli radikalisert må du være marginalisert. Selv manglet han verken utdannelse eller karrieremuligheter, skriver han.
Han forteller om en hendelse tilbake til 1995 da han stod ved siden av da en bekjent av han, Saeed Nur, knivdrepte en nigeriansk student mens han ropte Allahu Akbar. ”Jeg så på da han døde, og jeg følte ingenting. Jeg egget ikke til drapet, men jeg gjorde heller ingenting for å stoppe det.”
Det var på dette tidspunktet at Nawaz hadde engasjert seg i studentforening ved Newham College, som var en fordekt HT-forening. Slik kunne penger tappes ut av systemet. Mennene bak HT i England var Omar Bakri Muhammad og Anjem Choudary, og særlig Omar Bakri oppfordret HT-gruppa om å operere som gategjenger, hvilket de gjorde. De trålet gatene, sloss med indiske sikher vest i London og afrikanske kristne øst i byen. ”Vi intimiderte muslimske kvinner inntil de tok på hijab og vi trodde vi var uovervinnelige.”
Nawaz mener bakgrunnen for radikalisering begynte da han ble tenåring og opplevde at hvite venner ble banket opp av nynazister fordi de var venner med han, og at han selv også ble banket opp. 15 år gammel ble han arrestert på feil grunnlag for å ha lekt med en plastpistol. Dette var tidlig 90-tallet og folkemordet utfoldet seg i Bosnia og det internasjonale samfunnet sviktet: ”Legg dette til min indre identitetskrise – jeg visste ikke om jeg var britisk eller pakistansk, muslim eller agnostiker – og utestengelsen fra det vanlige samfunnet var komplett. Men det var det som deretter skjedde som bestemte skjebnen min. Jeg trengte noen som kunne guide en knust og forvirret 16-åring.” I stedet dumpet han bort i en karismatiker som spredde budskapet til HT, en mann ”som solgte meg den islamistiske ideologien i islams navn”.
(Her vil jeg legge inn en personlig mening, nemlig at man trenger ikke å være utsatt for verken rasistisk vold eller trakassering fra politiets side, for å bli en radikal islamist. Det kan jo de radikale konvertittene fortelle om, og de radikale i den muslimske verden.)
Hans politiske misnøye, hans personlige usikkerhet, ble brukt aktivt av HT for å fremmedgjøre han fra det omgiende samfunnet og gi han en alternativ tilhørighetsarena: ”Som alle sneversynte ideologier, spiller den en politisk identitetslek, og skaper et ’dem og oss’, for å skape et hjem for ’oss’ mot den fremmede ’andre’ og ved å kontrollere lokalsamfunnet ved å opptre som den eneste ’representanten’ for muslimer.”
Som en av jihadistene i London sa det til tilskuere av drapet på Rigby: ”’Dere’” har okkupert ’vårt’ land.” Man sprer en ”eksklusiv muslimsk offerrolle, som er avgjørende i radikaliseringsprosessen.
Etter drapet Nawaz vitnet i 1995 fortsatte han å spre hat år ut og år inn. Han startet HT i Danmark, han startet opp avdelinger i Pakistan, og han endte i Egypt der han prøvde å ildne opp til militærkupp i 2001. Der ble han arrestert og torturert, og ilagt fem års fengsel for tilknytning til en forbudt organisasjon.
Fengselsopphold ble vendepunktet.
Les hele historien til Nawaz her: I was a radical Islamist who hated all of you