Integrering og integreringspolitikk

Varsel om en oppseilende katastrofe?

Halvparten av unge menn med innvandrerbakgrunn kommer seg knapt gjennom 9.klasse. De går ut grunnskolen som funksjonelle analfabeter. Det handler om menn i alderen 25 – 29 år i København. Integreringsministeren peker på opptøyene i Sverige, på kriminalstatistikker der ikke-vestlige unge menn er overrepresentert, og hun peker på at de samme unge mennene ofte ikke deler det danske samfunnets grunnleggende verdier. Samlet snakker vi om potensial for alvorlige samfunnskonflikter.

I Oslo har rundt 40 prosent av 1.klassingene ikke norsk som morsmål. Langt de fleste av disse har ikke-vestlige foreldre. Husker jeg rett er statistikken nesten tilsvarende i København. Hvis man kobler dette til demografi om ca 20 år, snakker vi om hovedsteder der nesten halvparten av unge menn har ikke-vestlig bakgrunn, og halvparten igjen av dem er funksjonelle analfabeter som kanskje er i jobb, men mest sannsynligvis er på stønader. 

Blir dette resultatet, snakker vi om et ragnarok verdimessig og økonomisk, med et stort potensial for voldelige opptøyer. 

Hvordan skal en eventuell ny norsk regjering ledet av Høyre forebygge at dette blir resultatet? Det vet vi fint lite om, i alle fall i et innvandrings- og integreringsperspektiv. Hva har Ap tenkt på av nye ”revolusjonerende” tiltak? Ingenting som jeg har registrert, tvert om: mer av det samme. Som ikke virker.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Problemstillingene er de samme som for ti år siden: ikke-vestlige gutter (typisk fra den islamdominerte verden), får frie tøyler i oppdragelsen, mens jentene stenges inne. Resultatet er: guttene faller gjennom skolen, og begår om lag dobbelt så hyppig kriminalitet som gutter med norsk eller dansk bakgrunn. Man prøver med myke tiltak, dialog, foreldersamtaler. Det nytter ikke. Endringene kommer ikke gjennom myke tiltak overfor folk fra kollektivistiske kulturer der æreskodeksen råder. Der det å vise mykhet er ensbetydende med svakhet. Der det personlige ansvaret er underlagt det rådende kollektivet. Der man ikke forstår hvordan et velferdssamfunn fungerer.   

Det høres sikkert forferdelig rått og brutalt ut, men skal man ha tydelige (positive) resultat overfor personer med bakgrunn i æreskultur, som er en trussel- og derav fryktkultur, er det ved å spille på nettopp trusler. Man plasserer skapet med klar beskjed om hva som skjer hvis ikke pålegg følges.

Den danske statsråden legger opp til seks nye initiativer, som det heter, for å få guttene gjennom grunnskolen som lesekyndige (og helst mer enn det). Utgangspunktet er at det er foreldrenes ansvar når ”deres sønn synes det er i orden å rope ludder etter jentene i boligområdet, når han ikke møter på skolen, og når han har kurs mot en karriere som gjengmedlem”. 

»Nu har vi i 30 år talt om at stoppe kæden med de små brødre, uden at det er sket. Den eftergivenhed, der har været i holdningen til, at de gode viljer var nok, det er ikke lykkedes. Vi må gøre op med holdningen om, at det er synd for børnene og forældrene, for det kommer de ingen vegne af. En lille dreng, der råber luder efter sin nabo eller sparker til ting og sager, indtil de går i stykker, er ikke et offer. Vi er nødt til at kalde på forældrenes ansvar,« siger Karen Hækkerup (S).

Hun mener, at der er behov for at komme med en opsang til de forældre, der har sat sig »bag nedrullede gardiner, tændt for parabolen, og som tror, at de kan få lov til at opdrage deres børn, som om de ikke er flyttet til et nyt land.« For hvis de gør det, så er der en stor risiko for, at deres børn ender i arbejdsløshed eller kriminalitet, mener hun.

Den politiske holdningen har vært at hvis man blott gir folk nok penger og andre nødvendige goder som tak over hodet, lar de seg integrere. Men så fungerte altså ikke det.  

Danmark skal derfor nå prøve nye takter: Tre tiltak handler om bedre forebyggende innsats og om å gå inn med rådgivning om barneoppdragelse på et tidlig stadium. Pedagoger skal etterutdannes og samarbeidet med innvandrerforeldre skal styrkes. Innvandrerforeldre skal tilbys undervisningsopplegg (spesifiseres ikke i artikkelen), og så skal det samarbeides med trossamfunn og minoritetsforeninger.

Ingen av disse tiltakene vil monne, tror jeg. Det er for svakt. For mildt.

Tre tiltak er rettet mot familier der barna allerede har røket ut i kriminalitet og har høyt skolefravær. Her er ett av tiltakene å trekke i barnetrygd og sosiale ytelser som bostøtte.

Sistnevnte er jeg overbevist om vil fungere – i det minste ved at far legger noen kommandoer til grunn overfor sønnen. Men om det verdimessig skulle skje en assimilering av frihetsverdiene, se det er en helt annen skål.