Den tidligere imamen Ahmed Akkari ønsker å nå ut til unge muslimer med sitt budskap mot islamisme og for menneskerettigheter og demokrati. Før debattmøte i Gellerup i Århus ble 14 personer arrestert med våpen som politiet mener skulle brukes under eller etter møtet.

I Senja tingrett er et afghansk foreldrepar frikjent for tvangsekteskap av sin datter (18), da retten ikke finner bevis som «utelukker all tvil». I Høyesterett er et seksuelt overgrep ikke bevist, men likevel får ikke far samvær med sin datter (5).

Leyla Hussein gjennomførte et stunt i London. Hussein, som selv er blitt kjønnslemlestet, lurte på hva som ville skje hvis hun ba folk signere på et opprop i favør for kjønnslemlestelse. Begrunnelsen var at det er «viktig del av hennes kultur, tradisjon og rettigheter». På en halv time hadde 19 signert det falske oppropet, bare én nektet å underskrive. Hussein tok til tårene over denne politiske korrektheten.

Radikaliseringen av unge muslimer i Norge er nå så åpenbar at ingen lenger kan benekte ekstremiseringen, samtidig er det en del aktører som har forklaringsproblem ut fra tidligere og dagsaktuelle uttalelser, som Audun Lysbakkens påstand i fjor om at ”islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, og nå en konvertitts påstand om potensiell sammenheng mellom niqabforbud i videregående skole og jihadreise til Syria. Men ingen vil snakke om elefanten i rommet: islam som spres fra moskeer i Norge.

Når utdannede folk i ramme alvor hevder at ytringsfriheten ikke er under press, er ubegripelig. I Danmark kunne ikke en eksislamist delta i et ”dialogmøte”, nettopp fordi at bøllene var så mange at man ikke hadde råd til forsvarlig sikkerhetsopplegg.

Saken om en far som leter etter sine to døtre (16 og 19 år) som er dratt til krigen i Syria, har skapt stor oppmerksomhet i Norge. Samtidig vet vi at mange muslimer radikaliseres i Europa og stadig flere velger å delta i Jihad (”hellig krig”). Spørsmålet vi gjerne vil ha svar på, er hvorfor unge radikaliseres og hvorfor de velger Jihad.

Whether you’re looking for motivation to start exercising, or are interested in changing up your current routine, here are 10 tips for making exercise a daily habit. These are just some of the healthy benefits that biofit probiotic provides. Piece your workout together. You don’t need to get all your…

La moskeene få midler til å bekjempe radikalisering av unge muslimer, som de to søstrene som har dratt til Syria.. Dette er løsningen til Dagbladets kommentator, Geir Ramnefjell. Da vet vi at neste gang ungdom danner nynazistiske grupper, skal prestene, ikke politiet, på banen?

Det er en selvfølge for danskene at folk med innvandrerbakgrunn skal ha de samme rettighetene som dem selv. Men tildekning av muslimske kvinner er en rød klut. 29 prosent av dansker vil forby sløret/hijaben i det offentlige rommet. I tillegg er 14 prosent ”delvis enig” i et forbud. Danskene vil ikke leve i et multikulturelt samfunn, de vil leve sammen med innvandrere, ikke adskilt fra dem.

Det euroen alltid har manglet, i motsetning til dollaren, er et mobilt arbeidsmarked, heter det i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og ifølge kommentatoren er toget er gått: «Å kjempe mot euromobiliteten blir som å slåss mot sønnavinden.»

Det har pågått en svært betent diskusjon i Sverige vedrørende kriminalregistrering av sigøynere. Media har unisont slått fast at sigøynerne har blitt krenket med en slik praksis. Det er derimot ikke alle enige i.

Har vi opplevd det før? Ja. Nå er radikaliseringen av unge i Norge, den siste tiden særlig norsksomaliere, så åpenbar at ingen kan benekte det lenger. Derfor lukter organisasjonslivet offentlige penger? Radikaliseringen går ”veldig fort” nå, og myndighetene ble advart, men de lyttet ikke, er påstandene. Dette minner litt for mye om den gang stortingsrepresentant Erna Solberg i 1998 ba om handlingsplan mot tvangsekteskap: plutselig hadde den ene og andre innvandrerorganisasjonen ikke bare spesialkompetanse, men de hadde også lang erfaring med problemet – som visstnok var et utbredt problem, ble det sagt fra de samme som hadde benektet problemet på inn- og utpust år etter år.

Nyhetsbildet avspeiler at én gruppe krever betydelig mer oppmerksomhet enn andre grupper. Handler det om overgrep i familien, kriminalitet, krav om sentral innflytelse på norsk politikk og religiøst begrunnede særkrav, utpeker dessverre den muslimske befolkningen på knapt 2,5 prosent seg. Innvandringen fra den muslimske verden er beviselig ikke uten skyggesider. Særlig to forhold ligger til grunn for dette: underskudd på kritisk fornuft og kvinneundertrykking.

Den irske konvertitten Samantha Lewthwaite er verdens mest ettersøkte kvinne. Politiet i Kenya, der hun antas å oppholde seg sammen med medlemmer av al-Shabaab, har tatt beslag i terrorenkens datamaskin, mens en britisk avis skal besitte dagboken hennes. Ikke overraskende oppdrar hun nå sønnene til å bli selvmordsbombere. Lewthwaite er det fremste symbolet på en ny fryktinngytende tid.

Ikke lov å bruke smykker, Ikke lov å håndhilse på motsatt kjønn. Ikke lov å assosiere bokstaven G med gris. Ikke lov å synge. Ikke lov å spille instrumenter eller musikk. Må bruke hijab. Et parallelt ”dysfunksjonelt” skolesystem preget av ”kaos” utvikler seg på de britiske øyene. Avsløringen får Islamic Human Rights Commission til å beskylde myndighetene for ”forferdelig islamofobisk”.

Hvordan skal vesten klare å skape ”moderate” imamer som står på frihetsverdienes side? I Norge har det tidligere vært foreslått en egen norsk imamutdannelse. Det samme foreslås nå i Danmark, med bred politisk tilslutning. Enige er de også om at kvinner og menn skal ha samme rett til utdannelsen. Men glemmer ikke politikerne islams grunntekster?

To jenter fra Akershus av somalisk opprinnelse skal være på vei til Syria for ”å hjelpe til der nede med alt vi kan bidra med”. Dette skrev de i et brev de etterlot før de forlot Norge. Jentene er søstre på 16 og 19 år, og den eldste viste tegn på radiskalisering siste tiden ved å begynne å bruke niqab.

Reell toleranse eller alibi for etablissementets påståtte toleranse? Spørsmålet stilles av journalist Arnt Folgerø, og i svaret hans kommer det frem at NTB for flere år siden bestemte seg for ikke å bruke HRS som kilde/intervjuobjekt. Vi var blitt ”smittet” på Stortinget av et folkevalgt parti som mente at vi fortjente økonomisk støtte på linje med andre stemmer innen feltet.

Eksislamisten Ahmed Akkari og sosialdemokraten Lars Aslan Rasmussen mener islamske skoler for barn og unge hindrer integrering. De sier at disse skolene setter islams idealer foran danske dannelsesidealer, og at mange av skolene representerer en ”sterk reaksjonær tolkning av islam”.

Ny måling i Danmark viser at halvparten av danskene ikke er begeistret for at barna deres gifter seg med en muslim. Bekymringen for om datteren eller sønnen får nyte samme frihet i et slikt ekteskap som de ville med en dansk ikke-muslim er rasjonell, sier Mehmet Necef, som er lektor på Institut for Mellemøststudier på Syddansk Universitet.

Svenske journalister setter bunnrekord i troverdighet, men beskyttes av politikerne, mener sjefsredaktøren for en ny avis i Stockholm.

Salafistene i Islam Net har lenge vært kjent for å hylle steining og liknende straffer. Hvor mange unge muslimer i Norge er av samme mening som Islam Net?

Den 18-år gamle Yahya Hassan har skapt storm i Danmark med sin ramsalte kritikk av forholdene i gettoene, der foreldre klynger seg til koranen mens de snyter staten og banker opp barna. Hassan kritiseres for å generalisere. Det gjør han ikke, protesterer den iranskfødte kunstneren Firoozeh Bazrafkan. Hun gjenkjenner alt Hassan påpeker, ”og mer til”, sier hun. Når får vi en politisk vekkelse?

I mai i år så en spesiell bok dagens lys: mellom to permer signerte både det som i dag er statsministeren, finansministeren og kunnskapsministeren essay om verdispørsmål, sammen med en rekke andre samfunnsdebattanter. I boken ”Ny vind over Norge. 16 artikler og frihet og ansvar” kan du titte nærmere bak pannebrasken til Erna Solberg, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen.

-Forutgående regjeringer har sviktet Norges mest sårbare barn, barn av foreldre med opphav i islamsk æreskultur. Kan en ny barneminister vise oss et nytt menneskesyn, der etnisitet er irrelevant? Spørsmålet stilles Solveig Horne av Hege Storhaug i kronikk hos NRK Ytring.