Innvandring

EU og havresekken

En rapport fra Europakommisjonen hevder at motivasjonen for såkalt mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid. Det er altså ikke utnyttelse av velferdsordninger som er drivkraften, slik som Kommisjonen har tolket bekymringer fra medlemsland. Dermed kan Kommisjonen fortsette å foreslå tiltak som sikrer fri bevegelse av personer, samtidig som det heter at rettigheter og plikter skal «balanseres».

Det var i brev, i mai 2013, fra justis- og innenriksministrene fra Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Nederland til det irske formannskapet at det ble det reist bekymring for at den frie bevegelsen av personer innen EU påførte de nasjonale velferdsordningene urimelige byrder. Her ble det også tatt til orde for endringer i regelverket for å redusere byrdene på de nasjonale velferdsordningene.

EUs ministre for justis- og innenrikssaker diskuterte saken i juni, og Europakommisjonen ble bedt om å gjennomgå regelverket for fri bevegelse av personer, samt tiltak for å unngå eventuelt misbruk. En foreløpig rapport er nå presentert, mens den endelige rapporten forventes innen desember 2013.

Medlemslandenes velferds- og helsesystemer

hege_banner_rights_special_778x150

Studien bærer den korte tittelen: Fact finding analysis on the impact on Member States’ social security systems of the entitlements of non-active intra-EU migrants to special non-contributory cash benefits and healthcare granted on the basis of residence(Kan leses her)

Det konkluderes med at andelen av ikke-aktive EU-migranter i andre land er liten, de utgjør en liten andel av mottakerne av kontantytelser og budsjettvirkningen for velferdssystemene er lav. Og skulle du tro noe annet: Det samme gjelder helsestell. Dermed fastslår Kommisjonen at sysselsetting utgjør hovedmotivasjonen for migrasjon innenfor EU, og yrkesaktiviteten blant disse har økt over de siste syv år.

Hovedfunnene i studien er:

  • Ikke-aktive EU migranter utgjør en liten andel av den samlede befolkningen i det enkelte medlemsland. Hoveddelen (98 prosent) av de ikke-aktive migrantene innenfor EU er bosatt i landene som var EU-medlemmer før utvidelsen i 2004 (EU-15).
  • Pensjonister, studenter og jobbsøkere utgjorde mer enn to tredjedeler av den ikke-aktive andelen av EU-migrantene.
  • Den samlede migrasjonen innenfor EU har økt det siste tiåret (fra 1,3 prosent til 2,3 prosent av EUs befolkning mellom 2003 og 2012).
  • I snitt er det høyere sysselsetting blant EU-migrantene enn befolkningen for øvrig. Dette kan dels forklares ved at flere EU-migranter er i arbeidsdyktig alder.
  • Flertallet (64 prosent) av de nåværende ikke-aktive migrantene har tidligere vært i jobb i bostedslandet.
  • Det store flertallet av migranter innenfor EU flytter for å jobbe. Inntektsforskjeller er en viktig driver for migrasjon.
  • Det er lite bevis for at migrantene innenfor EU er motivert av andre lands stønadssystemer for å flytte. Jobb og familie er de viktigste katalysatorene for migrasjon.
  • EU-migranter utgjør kun en meget liten andel av mottakere av kontantytelser. I de fleste land bruker ikke migrantene innenfor EU velferdsytelser mer enn befolkningen for øvrig.
  • Utgiftene til helse til ikke-aktive EU-migranter utgjør en meget liten andel av det enkelte medlemslands utgifter til helsevesenet.

La meg så bare gjenta bekymringen som noen av medlemslandene har meldt: den frie bevegelsen av personer innen EU har påført de nasjonale velferdsordningene urimelige byrder. Men dette er tydeligvis glemt. Kommisjonen kommer til andelen er liten, uansett hva de sammenligner med. Problemet derimot, som for eksempel at Norge må betale barnetrygd til barn som aldri har satt sin fot i Norge og kanskje heller aldri kommer til å gjøre det, er visstnok Kommisjonen uinteressant. Det er jo «så få», i alle fall foreløpig, noe Kommisjonen heller ikke synes å umake seg så mye med, noe som minner meg sterkt om hvordan ulike europeiske land har forholdt seg til problematikk som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Og siden Europakommisjonen fastslår at det egentlig ikke er noen grunn til bekymring, så fritar de EU for ansvar. Da er det bare å kjøre på: 

Positiv vekst, sier EU

Kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap, Viviane Reding, fremhever derfor fri bevegelse som en kjernerettighet som bidrar til positiv vekst i hele EU. Positiv vekst altså, hvilket ikke minner så rent lite om «innvandring lønner seg», og vi begynner jo etter hvert å skjønne at det har flere sider.

Deretter mener Reding at de foreløpige resultatene ikke viser tegn til «større problemer» med det som flere betegner som «velferdsturismen». Tvert om må vite, rapporten viser jo at motivasjonen for mobilitet innen EU-området hovedsakelig er knyttet til arbeid. Man kan undre seg, hva hadde Kommisjonen forventet? Selvsagt vil langt de fleste søke lykken i et annet land for arbeid, hvordan skulle de ellers legitimt få bli? Men det betyr jo ikke at de samme nødvendigvis arbeider mer enn de må for å oppnå visse rettigheter, og særlig hvis de kommer i den situasjonen at de faktisk kan oppnå mer ved ikke å arbeide (så mye, i alle fall ikke slik at det blir skattbar inntekt).

Nei da, Reding viser heller til at rettighetene knyttet til å kunne bosette seg i andre EU-land og eventuelt få trygde- eller sosialytelser er «regulerte og basert på strenge kriterier». Og videre at medlemsstatene innenfor gjeldende regelverk har adgang til «å beskytte seg mot misbruk og i særlige tilfelle gi innreiseforbud».

At det kanskje nettopp er det de bekymrede medlemslandene ikke mener, er et ikke-tema, selvsagt ikke så underlig da hele problematikken av EU er redusert til et ikke-problem. Dessuten har vi dette med ansvar for «sosial inkludering».

Sosial inkludering, sier EU

Reding mener, forståelig nok, at misbruk av regelverk skal slås hardt ned på da dette svekker den frie personbevegelsen – uten å ta høyde for at det ikke først og fremst gjelder misbruk, men bruk av regelverk. Og skulle nå noen ta konkret til ordet for nettopp å stramme inn regleverket, så skal vi vite følgende: Utfordringene knyttet til mobilitet av spesielt svake grupper med små jobbmuligheter, særlig til storbyområder, må tas alvorlig. Reding viser til at dette er et spørsmål om sosial inkludering og at EUs sosiale fond (ESF) gir mulighet for å yte støtte til innsats i medlemsland for å sikre dette.

Jeg orker ikke engang tenke på hvem som betaler midler inn til ESF.

EUs «løsninger»

Så understrekes det at Europakommisjonen og medlemsstatene har et felles ansvar for å sikre fri bevegelse av personer i EU. Sånn er det med den saken, og det skal gjøres ved håndbok, noen felles kjøreregler, ESF-midler, Work Shop-er og konferanser:

  • Bekjempelse av proforma ekteskap gjennom utarbeidelse av en håndbok som skal bidra til å hjelpe medlemslandene å utøve sin myndighet
  • Felles retningslinjer for hva som skal regnes som fast bosted for mobile EU-borgere
  • Øke allokeringer av sosialfondsmidler (ESF) til medlemsstatene for tiltak knyttet til sosial inkludering (fra om lag 15 prosent til 20 prosent i programperioden 2014-2020)
  • Avholde workshop om anvendelse av ESF-fondet
  • Avholde en konferanse våren 2014 med lokale myndigheter om utfordringer og løsninger knyttet til fri bevegelse

Europakommisjonen konkluderte med at den anser debatten som en begynnelse på et konstruktivt partnerskap og at håndhevelse av eksisterende regler og sosial inkludering må styrkes. Sa jeg at den endelige rapporten vil foreligge i desember? Du store min, som jeg gleder meg til konklusjonen i den.