IS’ tankegods og grusomme gjerninger denne sommeren har forhåpentligvis blitt en vekker for mange. Til dagens demonstrasjon er da også at «vi står sammen» et sentralt element. Spørsmålet er hvor dypt det stikker.

Den islam som IS står for, er annerledes enn nazismen. Men det er mange fellestrekk. Norske medier vil ikke se dette. Men det gjør to danske godt bevandrede mediemennesker, Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. De påpeker med rette at ekspansjonen til IS kan skape spenninger og ustabilitet i Europas demokratier. Tør mediene se for seg ekspansjonen i et 20 års perspektiv for Europas vedkommende?

Islam skal frikobles fra barbariet i Irak og Syria, i tråd med Jonas Gahr Støres syn, og mange politikere med han. Husk også: Fahad Qureshi i Islam Net, Mehtab Afsar i Islamsk Råd og forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan er moderate muslimer. Vi kommer antakelig til å vitne en demonstrasjon i Oslo i ettermiddag mot IS som topper alt vi har sett av hykleri. Fordi media vil det slik, ut av frykt for vold?

Å snakke om dialog med Hamas, og endog IS, kan fremstå som sympatisk. Dannede mennesker i Vesten kan høre en postkolonial samvittighet viske at man må ha en viss forståelse for de postundertryktes rettferdige sinne. Om dialog er menneskelig forståelig og fremstår som sympatisk er det likevel helt galt.

Den siktede norske terroristen fra Nesodden, Anders Dale, frekventerte Rabita-moskeen, som vi mener er den fremste Brorskapsmoskeen i Norge. Det interessante er at stadig flere jihadister har tilknytning til denne moskeen. Med andre ord ser man et mønster som burde vekke myndighetenes interesse, hvis de ikke for lengst er alarmert.

Den danske befolkningen er uenig med nåværende regjerings lettelser i innvandringspolitikken. Folket ser at innvandringen har økt, dertil fra land som man erfaringsmessig vet det er vanskelig å få til en reell integrering. Det er særlig på familiegjenforeningsfeltet sosialdemokratene i ledende regjeringsposisjon har fjernet forrige regjerings innstramninger. Som i de fleste andre land i Europa, bryr ikke den politiske ledelsen seg om folkets mening.

Norskpakistanske Deeyah er vår tids nye flyktninger i Europa etter andre verdenskrig. Human Rights Service har ved flere anledninger definert unge kvinner som Deeyah som ”seksuelle flyktninger”: Deres egne miljø tåler ikke at de tar til seg den friheten vi kvinner uten innvandrerbakgrunn har tatt som en selvfølge.

Borgerkriger, selvmordsbombere, jihadgrupper, Hamas, Hizbollah, al-Qaida. Dette er hva de utarmede befolkningene i så mange land I Midtøsten, Afrika og Sør-Asia, daglig lider under. Har befolkningene fått nok av islamismen? En ny undersøkelse kan tyde på det.

Vil vi akseptere kvinner som ”taues” rundt i gatene med halsbånd og lenke? Spørsmålet stilles av dansksyreren Naser Khader. Da handler det om burkadebatt.

En kristen ergoterapeut begikk tre synder. Hun ba sammen med en kollega som hadde persnlige problem. Hun ga kollegaen en bok da vedkommende skulle legges inn på sykehus. Hun inviterte henne til arrangement i kirken. Derfor ble hun suspendert for dårlig oppførsel.

En familiefar dreper hustruen som han mente ikke underkastet seg hans ordre. I en annen rettssak handler det om en mann som drepte en prostituert fordi hun tilbød sine tjenester for nærme byens moské. I en tredje rettssal handler det om en gjeng på fem som slo ned en mann som drakk på gaten. I en fjerde rettssal handler det om en gjeng som slo en fotballfan helseløs mens de skrek ”fuck the Queen”. Ja, vi er på de britiske øyene.

Sikkerhetssituasjonen knyttet til Syriakrigere ser ut til å være mer og mer ute av kontroll for britiske myndigheter. Man har ikke kapasitet til å følge opp hjemvendte krigere. Dessuten ser det ut til at flere av krigerne annonseres som falne i krigen gjennom sosiale medier for å unnslippe sikkerhetsradaren når de vender hjem. Samtidig befinner myndighetene seg i en skvis mellom hva som er akseptable virkemidler for å overvåke de tikkende bombene, privatlivets fred, og plikten til å sikre borgernes trygghet.

Den tidligere AKP-eren som konverterte til islam, og nå professor i religionsvitenskap, Anne Sofie Roald, er bosatt i Malmö. Roald tar et oppgjør med ”dobbeltmoralen i den økende toleransen og hensyntakingen i overfor ekstreme kulturelle fenomener som ansiktsslør”. Likestilling i Sverige ”er en likestilling for svenske kvinner, men ikke for muslimske kvinner,” skriver hun. Vi kan konstatere at Roald er hakket før selverklært HRS-fan.

”Jeg har aldri deltatt på en fredagsbønn i Norge (og jeg har deltatt på hundrevis av fredagsbønner) der talen har handlet om hvordan vi kan redde oss selv og våre familier fra islamistisk ideologi. Jeg har faktisk aldri hørt en eneste muslim, her i Norge, forklare meg hvorfor det er så viktig å ta avstand fra islamistisk ideologi. Hva er problemet? Sover de? Er de muslimer, eller er de muslinger?” Dette skriver Omar Heymans.

Helsepersonell i Kalmar mener at minimum 100 jenter i byen trenger helsehjelp fordi de er utsatt for kjønnslemlestelse. Det ser ut til at det er en oppvåkning særlig i skolehelsetjenesten i forhold til de omfattende helseplagene elevene kan ha.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) vil straffe norske statsborgere som kriger for fremmede makter og grupper. I dag er det straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre grupperinger som ikke representerer en stat, rammes ikke av dagens lovgivning.

Den velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.

Unge på de britiske øyene fortsetter å forlate hjemmene sine for å sloss sammen med jihadgrupper i Syria og Irak. Minst 500 skal nå befinne seg sammen med terrorgrupper der. Som to 16 år gamle jenter og tvillinger av somalisk opprinnelse. Hvordan fikk de penger til flybilletten? Det vil politiet gjerne finne ut av. Samtidig har over 100 imamer undertegnet et opprop der de ber unge om å holde seg hjemme og støtte opprørskrigen derfra.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse i niqab-saken er et svar på utfordringene med islam i Europa. Nå kan Stortinget ta grep, før problemet blir stort også i Norge, skriver HRS i kronikk hos NRK Ytring i dag.

Britiske sikkerhetsmyndigheter skal for første gang ha arrestert en hjemvendt Syria-kriger som skal ha planlagt et terrorangrep i London. Mannen er britisk statsborger og ble rekruttert av en terrorgruppe i Syria, som skal ha trent han opp, og gitt han økonomiske midler til å gå til innkjøp av våpen og bombeutstyr. En medspiller av mannen er også arrestert.

Britiske myndigheter har ikke vilje til å konfrontere ekstremisme før den utvikler seg til terrorisme. Derfor har islamistene hatt lett ideologisk spill i de britiske skolene, sier en kilde i utdanningsdepartementet. Et trekk for å håndtere ekstremisme, har vært å kaste penger etter selverklærte såkalte ”moderate” grupper, som i ettertid har vist seg å være alt annet enn moderat.

Indonesia er ikke landet folk flest forbinder med kjønnslemlestelse. Norske helsemyndigheter og politikere har så langt jeg har registrert heller ikke hatt indonesiske jenter i tankene. Derfor er de omfattet av tilbudet om helkroppundersøkelse, det til tross for at utbredelsen er mellom 86 – 100 prosent i denne folkerike staten. En journalist var til stede da 248 jenter i festlig lag ble kuttet, organisert av den lokale islamske organisasjonen, som betaler foreldrene både med penger og mat for hver eneste jente de bringer til skalpellen.

En kronikk publisert i Dagbladet for 18 år siden, forteller oss hvorfor den norske staten er på hælene overfor arrangerte ekteskap. Politikerne fikk beskjed fra forskerhold om ikke å være moralsk fordømmende, ei heller umyndiggjøre innvandrere. De skulle ”selv velge på hvilken måte de vil bli norske”. Dessuten finnes det ikke innvandrere: de finnes ”strengt tatt” ikke "andre steder enn i norskingenes hoder”.

Det må sies igjen: Integreringen går seg til med tiden. Så bare senk skuldrene. Eller var ikke trylleformularen til blant andre SSB ikke noe annet enn – ja, nettopp: en drøm fra Disneyland? Tvangsekteskap har vært på politikernes agenda i 22 år nå. Praksisen øker i omfang – tross over 100 millioner kroners innsats for å stanse overgrepene. Ikke underlig. Det handler om demografi, og det handler om selvvalgt utenforskap. Man avviser verdigrunnlaget i samfunnet som man har valgt å være statsborger av. Tvangsekteskap er i ferd med å bli et tapt tema for staten.

Islamforskeren Bernard Lewis har forklart hva som gikk galt i den islamdominerte verden som førte til stagnasjon. Robert R. Reilly satte seg som mål å finne ut hvorfor det gikk galt. Hans konklusjon er at islams intellektuell krise har røtter i det niende århundret, og at dagens islamisme er ”en åndelig patologi” basert på en deformert teologi. Samfunnet ble av-hellenisert. Man snudde ryggen til fornuften.