Islam

Et oppgjør med unnfallenhet

”Jeg har aldri deltatt på en fredagsbønn i Norge (og jeg har deltatt på hundrevis av fredagsbønner) der talen har handlet om hvordan vi kan redde oss selv og våre familier fra islamistisk ideologi. Jeg har faktisk aldri hørt en eneste muslim, her i Norge, forklare meg hvorfor det er så viktig å ta avstand fra islamistisk ideologi. Hva er problemet? Sover de? Er de muslimer, eller er de muslinger?” Dette skriver Omar Heymans.

Det interessante med innlegget i Aftenblandet  (betalingsmur), er nettopp ingressen. Når han henviser til islamstifteren Muhammed, blir det mildt sagt selektivt. Men la gå. Hvis alle troende hadde forholdt seg til en slik Muhammed, ja, så hadde det nær sagt blitt fred på jord.

Det skal altså opprettes ny moské i Sandnes, og ifølge Heymans blir islamistisk ideologi rådende i lokalet.

Muslimer i Sandnes er på jakt etter et nytt forsamlingshus. Men det finnes elementer blant medlemmene i Muslim Forum Sandnes som er tilbøyelige til å støtte islamistene ideologisk og økonomisk.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

For en tid tilbake sammenlignet en lite opplyst general Syria-islamistene med englandsfarerne under andre verdenskrig. Det er en lite klok parallell, fordi englandsfarerne rømte fra krigen, og ikke til krigen. Syria-islamistene kan bedre sammenlignes med de aller mest ekstremistiske elementene i Europa som dro til Spania etter 1936 for å delta i den spanske borgerkrigen. Da de kom tilbake, enten som militante nazister eller som militante kommunister, bidro de til å starte og utkjempe 2. verdenskrig.

Forskrudde handlinger

Islamistene kommer ikke til å starte noen 3. verdenskrig. Til det mangler de et teknologisk fundament og bred oppslutning blant folk for sine ekstremistiske synspunkter. Men som en liten gruppe ekstremister, folk som har forvrengte, universelle prinsipper om fred og nestekjærlighet, som oppmuntrer til drap og forakt for menneskeliv, utgjør de en trussel. Også i Sandnes. Vi vet, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vet også, at dersom det oppsto unntakstilstander i Norge, eller at maktbalansen i verden skulle endres, finnes det individer som kan gjøre forskrudde handlinger.

(…)

Dersom jeg var imam, ville jeg fortalt akkurat hva jeg mente om islamistene: De kidnapper og krever løsepenger, akkurat som landeveisrøvere. De likviderer meningsmotstandere. De forherliger drap og utukt. Det finnes anstendige mennesker blant muslimer, og det finnes islamister.

I strid med islam

Profeten Mohammad, fred være med ham (fvmh), behandlet alltid diplomater og gjester med stor respekt. Med hensyn til liv og eiendeler gjorde Profeten, fvmh, ingen forskjell mellom en muslim, og en som ikke var muslim. Selv i krig fikk soldatene strenge beskjeder: Angrip ikke sivile; angrip ikke kvinner, barn og gamle; angrip ikke om natten (da det kan skremme folk, og frarøve dem nattesøvnen); hugg ikke trær som bærer frukt; avliv ikke husdyr, og brenn ikke avlinger!

Men se på dagens islamister. La gå nattesøvn og avlinger, islamistene sprenger babyer i fillebiter på åpne torg.

Skammer de seg ikke, muslimene i Norge, for at de ikke står opp, mot islamistene? Hvem har gitt dem rett til å kalle seg «fredsforkjempere»? (Ordet «moslim» betyr en som underkaster seg Freden, al-islam.) Hvorfor sier de ikke imot islamistenes ugjerninger?

Må ta stilling

Nå vil muslimer i Sandnes ha et nytt forsamlingshus. En islamist-moské. Selvfølgelig. Sånn er det. Visst finnes det elementer i Sandnes som er tilbøyelige til å støtte islamistene både ideologisk og økonomisk. Og så lenge norske muslimer er stumme som muslinger, må de være forberedt på å bli satt i bås med de samme elementene som de feiler å kritisere – islamistene