Integrering og integreringspolitikk

Meget er forskjellig, men bare utenpå?

Den velkjente barnesangens refreng lyder i hodet mitt mens jeg leser om somaliere – den innvandrergruppen som befinner seg kulturmessig og verdimessig lengst fra nordmenn.

Vi mennesker utvikler strategier som gjør at vi kan mestre våre omgivelser. Hvis man lever i et karrig og krigersk ørkensamfunn vil man ha helt andre verdier og normer enn om man er oppvokst i fredelige Norge.

Man finner vel ikke to samfunn som er mer forskjellige enn det somaliske og det norske?  Vi med vårt feminine, gjennomregulerte jantelov-samfunn, og somalierne som kommer fra et land der staten har brutt sammen, og der ingen bøyer seg for andre enn Allah.

«…en vedvarende opplevelse av usikkerhet og trussel, fokus på overlevelse, hegemonisk maskulinitet, militarisme og konflikt. Dette har ført til et sosialiseringsmønster som belønner aggressivitet, mot, styrke og tøffhet.»

hege_banner_rights_special_778x150

Høres dette ut som noen du ville invitert hjem i din stue? – Ikke det?

Men de er allerede invitert,  for dette er nemlig en beskrivelse av den største ikke-vestlige innvandrergruppen i Norge, somalierne.

Beskrivelsen er hentet fra avhandlingen «Male roles and the making of the Somali tragedy» av Hassan Keynan. Han ser på forbindelsene mellom «en dypt forankret maskulin kultur som gjennomsyrer det somaliske samfunnet og konflikten som har ødelagt dette samfunnet».

Borgerkrigen som har herjet Somalia i de siste 23 årene har vært grusom, og en del av årsaken til dette, kan være den aggressiviteten som alltid har preget samfunnet.

Mary Harper skriver i sin bok Getting Somalia wrong?: «Somaliere pleier å spøke med at selv uten alle de endeløse konfliktene de lever med, har de alltid levd i et fiendtlig miljø. Det er dette som har gjort dem så tilbøyelige til å gripe til slåssing og vold.»

60-70 prosent av befolkningen i Somalia er nomader/har nomadisk tilknytning, og de som bor mer urbant, idealiserer gjerne denne livsstilen. Ioan Lewispåpeker at «… manifestasjonen av den nomadiske livsstilen og tradisjoner gjennomsyrer omtrent alle sider ved somalisk liv.» (Fra boka «Getting Somalia wrong?» s 22.)

Ioan Lewis som er en av verdens fremste spesialister på somalisk historie og kultur, fremhever disse kulturelle særtrekkene i boka «Understanding Somalia og Somaliland» s 24-25:

Aktsomhet Den aktsomme tilnærmingen til omgivelsene, kombinert med en politikers ferdigheter i å gripe fordelene, gjør somalierne til formidable motstandere.

Aggressiv selvtillit – forakt for andre Disse kvalitetene (spesielt blant nomadene) kombineres med en aggressiv selvtillit og en tradisjonelt, åpen forakt for andre.

Uavhengighet – ustyrlighet Disse egenskapene er tett forbundet med nomadens følelse av uavhengighet og en trassig forakt for de som prøver å dominere dem. Må de bøye av for overmakten, er det bare midlertidig. De har opparbeidet seg et omdømme internasjonalt som et folk som, selv om de kan snakkes til fornuft, ikke kan bli beordret til å gjøre det andre ønsker.

Mistenksomhet Den naturlige holdningen mot dem man konkurrerer med om vann og beitemarker, har utvidet seg til alle kontekster av sosial interaksjon og har dermed blitt et nasjonalt kjennetegn.

Katrine Fangen siterer Charles Geshekter og Said Ahmed Warsama i boka «Identitet og praksis» s 73: «Somaliske nomader har ikke behov for å vise takknemlighet for ekstern hjelp, og de lar seg heller ikke imponere over noe. De er stolte overlevere som noen ganger ser ut til å foretrekke døden framfor å la seg degradere eller innta underordnede posisjoner.»

Denne kulturen har utviklet seg i et barskt nomadesamfunn, der man ofte må kjempe om knappe ressurser. Mistenksomhet, aggressivitet og pågåenhet er egenskaper som øker overlevelsesevnen i Somalia.

Slike egenskaper fungerer selvsagt dårlig i et samfunn som er preget av helt andre verdier, som for eksempel et feminint samfunn som av den nederlandske professoren Geert Hofstede beskrives slik:

«…Begge kjønn skal være omsorgsfulle og ta vare på familien, kunne forholde seg til fakta og uttrykke følelser. Barneoppdragelsen er antiautoritær. Suksess måles ikke i penger og prestasjoner, men i livskvalitet. Folk elsker fritid, og i skolen er normen gjennomsnittseleven. De flinkeste blir ofte latterliggjort, for beskjedenhet er en dyd.»

Selv om vi er innbyrdes forskjellige, vil en slik kulturbeskrivelse gi en pekepinn på hvilke verdier og egenskaper vi setter høyt og som vi gjerne viderfører til våre barn. Samtidig vil nye impulser kunne føre til endring av kulturen, men dette vil vanskelig kunne skje dersom kulturene som møtes er altfor forskjellige.

Thomas Hylland Eriksen skriver om dette i boka «Samfunn» s 190: «…dersom omverdenens normer, verdisyn, personforståelse og væremåter oppfattes som overveldende overmektige, vil noen betakke seg for å bli inkludert, selv om de skulle ha muligheten til det.»

Og det er akkurat det vi ser skje i land etter land i Europa. Vi segregeres, og vi som trodde på et fargerikt fellesskap, ser at vi har tatt skammelig feil. Vi trodde at «de andre» var slik som «oss», en ganske nedlatende holdning når jeg tenker etter! Somalierne er stolte bærere av sin kultur, og mange vil ikke nedlate seg til å menges med oss nordmenn.

I stedet for å kritisere innvandrerne og/eller myndighetene for manglende integrering, bør vi kanskje innse at det er umulig å få mennesker med veldig ulik kulturbakgrunn til å fungere godt sammen? Selv beundrer jeg de innvandrerne som er godt integrert i det norske samfunnet, for de har klart en uhyre vanskelig omstilling – en omstilling vi kanskje ikke kan forvente av alle?

(Keynan, H. (2000). Male roles and the making of the Somali tragedy. Paper presentert ved UNOSOM, Oslo.