Ytringsfrihet

I kjølvannet av karikaturkrisen og andre tilfeller av ytringer som har virket støtende på religiøse følelser, har det oppstått en stor debatt i FNs menneskerettighetsråd om ytringsfrihetens grenser. Representanter for muslimske land, organisert gjennom OIC, har tatt til orde for resolusjoner som vil gjøre det til et menneskerettighetsbrudd å krenke profeter eller religioner. Det humanistiske verdensforbundet, International Humanist and Ethical Union, er blant de få som advarer mot utviklingen, og mot farene ved å innskrenke ytringsfriheten for å verne om religiøse følelser.

Når Marte Michelet bruker begrepet ”muslimhore” om seg selv bruker hun selv det språket som hun mener de som undertrykker bruker. For ”muslimhore” er en betegnelse på overløpere fra vår vestlige kultur til islamsk kultur. Med andre ord: muslimene er ofrene; vi er overgriperne. Dette skriver William Fagerheim, som samtidig advarer mot en debatt om islam som føres på Michelets premisser.

Dagbladet fortsetter sin taktfaste marsj mot Human Rights Service. En ny kommentar males ut i brunt på side tre av Marte Michelet. Den tidligere lederen av den venstrerevolusjonære ungdomsbevegelsen til AKP (ml), snur Europas virkelighet fullstendig på hodet. Michelet hevder at problemet for muslimske jenter og kvinner er at de bankes opp av hvite ekstremister. At sjefsredaktør Anne Aasheim aksepterer at den viktigste kommentarplassen i avisa brukes av hennes medarbeidere til slik grov forfalskning av virkeligheten, er oppsiktsvekkende.

En svensk sjefsredaktør er blitt truet på livet etter at han valgte å publisere en tegning som illustrerer djevelen som bærsjer i hodet på Jesus på korset. Selv forsvarer han publiseringen av Jesus-tegningen med at kristendommen er en majoritetsreligion som må finne seg i å bli utfordret.

I en radiodokumentar om Hizb-ut-Tahrir aksepterte dansk radio (DR) organisasjonens krav om at kun muslimer skulle medvirke. Dette ultimatum reagerer flere sentrale aktører på.

Marthe Michelet skriver en særdeles dårlig kommentar i Dagbladet på 8. mars, med et hatefullt personangrep på Hege Storhaug og kommer dertil med karakteristikker som enhver avisredaktør burde søke å unngå for å ikke dra en offentlig debatt i gjørma. Det interessante er at når Dagbladets lesere kommenterer dette i debatten til artikkelen, så kaller Dagbladets leder leserne for hatefulle! Slik blir det neppe gode opplagstall av.

Braanen vender stadig tilbake til påstanden om at antiislamisme i dag har noe til felles med antisemittismen fra 1930-tallet, men det gjenstår å se at han forsvarer denne påstanden historisk og politisk.

Muslimer i Nederland skal trenes til å møte Geert Wilders islamkritiske film med et ikke-voldelig sinnelag. Demokratisk opprustning og en målrettet innsats mot radikalisering blant muslimer kan forebygge uroligheter, mener muslimsk bydelsborgermester i Amsterdam. Han lanserer nå en opplysningskampanje, rettet mot muslimsk ungdom, om ytringsfrihet og religionsfrihet.

Den hollandske parlamentarikeren Geert Wilders mye forhåndsomtalte, islamkritiske film forventes nå når som helst publisert. Mange er redde. NATOs generalsekretær frykter at filmen kan føre til skjerpet konfliktnivå i Afghanistan, og Taliban har allerede truet med å trappe opp angrep på hollandske soldater dersom denne ”fornærmende” film offentliggjøres. Nederlandske myndigheter har utarbeidet evakueringsplaner for sine ambassader, og Nederlands statsminister, Jan Peter Balkenende, frykter opptøyer og angrep på nederlandske interesser.

I løpet av bare én uke har islamske trusler mot legitime ytringer preget nyhetsbildet i både Belgia, Holland, Tyskland og Danmark. Nå vil formannen for Socialdemokraterne i Danmark, Helle Thorning-Schmidt, ta opp problemet på EU nivå. _Vi blir pålagt en fullstendig urimelig selvsensur. Dette er et felles Europeisk problem, og vi skal ikke finne oss i det, sier hun.

Nederlandske myndigheter er meget urolige for at Wilders kommende, islamkritiske film vil krenke muslimer og lede til vold og opptøyer. Nå utreder regjeringen muligheten for å forby filmen allerede før den er sluppet. Statsadvokaten tror det kan finnes lovmessig grunn til å forby filmen av hensyn til statens sikkerhet og den offentlig orden.

Den sudanesiske regjeringen har i inneværende uke stått som arrangør av voldsomme massedemonstrasjoner, rettet mot muhammedkarikaturene og Danmark, og har også erklært full importstopp av alle danske varer. Danmark svarer på boikotten ved å avlyse en planlagt gjeldslette på 2 milliarder kroner.

Den katolske kirken slutter seg til de muslimske fordømmelsene av danske avisers beslutning om å trykke en omstridt tegning av profeten Muhammed. Ytringsfriheten må ikke bli et påskudd til å støte religioner, overbevisninger, religiøse symboler og alt som holdes hellig, heter det i en felles uttalelse fra representanter for Vatikanet og det sunnimuslimske al-Azhar-universitetet i den egyptiske hovedstaden Kairo.

Kurt Westergaard er mannen bak den mest kjente av de kontroversielle muhammedkarikaturene, avbildningen av Muhammed med en bombe i turbanen. For denne tegningen har mange mennesker måttet bøte med livet, og Westergaard selv og hans kone har måttet gå i dekning. Hør Westergaards egne refleksjoner over hvordan "en helt vanlig arbeidsoppgave", som han har utført tusenvis av, skapte verdenshistorie.

Det er uholdbart at kommersielle aktører uten erfaring i presseetikk skal bestemme hva som står på nettet, sier jusprofessor Jon Bing til Klassekampen. Han reagerer på at HRS sin nettleverandør fjernet Muhammed-karikaturer fra vår nettside. Tjenesteleverandørene kommer mellom barken og veden, og det er vanskelig for dem å ta stilling til om noe er lovlig eller ulovlig. Ytringsfriheten er tapende part i dette spillet, hevder professoren.

Klassekampen er kjent for å ha gode og åpne debattsider. Men noe er skjedd. Avisens nye kronikk- og debattredaktør, Ali Esbati, velger å stoppe debatten om innvandring og voldtekt før den har kommet ordentlig i gang – og dét på et punkt der Klassekampens egen skribent, som både har fått lov til å innlede og å avslutte ordskiftet, har fått disponere omkring 3/4 av debattens foreløpige spalteplass.

Aftenposten utlyste med brask og bram at avisen gjennom en kronikkonkurranse ønsket å få frem nye, unge debattstemmer. Temaet var Det nye Norge, og Aftenpostens egen jury bestod av tre redaktører, Knut Olav Åmås, Kjersti Løken Stavrum og Harald Stanghelle. I går ble vinnerens kronikk trykket. Og hold deg fast, for vinneren er Mohammad Usman Rana. Rana går i velkjent stil til frontalangrep på det norske demokratiet (som har gitt han all den frihet og velferd han kan drømme om), med denne tittelen: ”Den sekulære ekstremismen”. Slik snakker altså en ung mann som åpenlyst har et nært og kjært forhold til islamisme.

Den kjente forfatteren og naturlyrikeren Anders Johansson overrasker Sverige med kvass samfunnskritikk: Venstremediene styrer opinionsdannelse, virkelighetsbeskrivelse og innholdet i avisenes kultursider. I praksis råder sensur. Ingenting slippes igjennom som ikke er politisk korrekt og som ikke overensstemmer med den multikulturelle ideologien. Dette er situasjonen i dagens Sverige, hevder Johansson i sin nye bok ”I landet Censurien”.

Torsdag i forrige uke ble tre saker fjernet fra våre nettsider av vår egen internettleverandør. To av sakene var illustrert med Kurt Westergaards karikatur av Muhammed med en bombe i turbanen, og den tredje med en av Lars Vilks ”rondellhunder”, en akvarell. Vår internettleverandør vurderte illustrasjonene som krenkende, og oppgav at de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine. Situasjonen er uakseptabel, mener generalsekretæren i norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Generalsekretæren tror fullt og fast på at ytringsfriheten bør anvendes ansvarlig og på en måte som respekterer alle religioner, sa Ban Ki-moons talsmann, Marie Okabe, under en pressekonferanse i New York i går. Ki-moon stiller seg dermed på linje med sin forgjenger, Kofi Annan, som mener Muhammed-tegningene var krenkende og ufølsomme.

Var nettleverandøren Imbera i sin rett da de blant annet fjernet Muhammed-karikatur fra vårt nettsted? Nå strides de lærde. Nils Øy i Norsk Redaktørforening mener Jon Bing tar feil når han hevder leverandøren har det siste ordet - før eventuelt domstolene sier sitt. Sensuren av Rights.no har vakt betydelig oppmerksomhet i pressen. Det blir både TV og radio ut av saken i kveld.

Etter at det i dag ble kjent at nettselskapet Imbera sensurerte karikatur av Muhammed på Rights.no, har HRS fått tilbud fra flere nettselskap om å flytte tjenesten til dem. Og det ikke fra hvem som helst. Blant andre Linpro AS, som drifter Jyllands-Posten, A-pressen og VG, henvendte seg i dag morges via NRK. Linpro er rystet over Imberas inngrep overfor ytringsfriheten, og tilbyr, ”som plaster på såret”, HRS gratis drift av Rights.no i tre år.

Danmark har den siste tiden vært herjet av ungdom med innvandrerbakgrunn. Ingen vet med sikkerhet hvorfor ungdommen gjør opprør, men mange mener mangt og meget om det som skjer. Siste utspill er at det er lærernes skyld - fordi de i for sterk grad vektlegger danske verdier i undervisningen. Ja, kanskje vi rett og slett er vitner til en verdikamp? Men vil ikke alle omfavne demokratiet?

År 2008 har ikke hatt en lovende start for dem som er opptatt av fremtiden til det sekulære demokratiet, til åpen og fri kritisk refleksjon. Til ytringsfrihet, uansett hvilken ideologi eller religion som settes på fornuftens prøve.