Er dette en verdig og rimelig redigering av debatten fra Klassekampens side? Er Klassekampens sjefsredaktør stolt over at debattsidene drives på denne måten?
Etter mitt skjønn, er Esbatis håndtering av denne debatten både partisk og urimelig. Her foreligger det en form ideologisk redigering av debattsidene som levner Klassekampen liten ære. Dels mener jeg at en rimelighetsvurdering tilsier at jeg har tilsvarsrett til Helseths siste innlegg, selv om jeg også forstår at debattredaktøren på et eller annet punkt må sette sluttstrek. Dels mener jeg at temaet, som så vidt meg bekjent aldri har vært behandlet i Klassekampens spalter tidligere, fortjener en bredere belysning når man først bringer det på bane. Hvorfor ønsker Esbati så brått å legge lokk på dette, mon tro?
Foruten at Esbati fratar HRS og meg selv muligheten til å målbære vårt perspektiv på saken på en skikkelig måte, setter han også Hannah Helseth i forlegenhet. Slik stillingen nå er, fremstår det jo som åpenbart at Helseth har mottatt positiv forskjellsbehandling; noe som ikke er Helseths skyld, men som på en fullstendig urettferdig måte bidrar til å devaluere hennes argumenter. Hvor stas kan det egentlig være å ”vinne” debatter på ideologisk kvotering?
Det er å håpe at Klassekampens øvrige redaksjon kan tilby den nytilsatte debattredaktøren litt konstruktiv kritikk, og at hans håndtering av dette ordskiftet i ettertidens lys vil kunne avskrives som en nybegynnerfeil. Klassekampen har vært kjent for noen av landets beste debattsider; la oss håpe at de kan fortsette å være det i fremtiden.
Tid for realisme
Av Jens Tomas Anfindsen, dr. philos., fagutvikler i Human Rights Service
I debatten om sammenhengen mellom innvandring og voldtekt skriver Hannah Helseth i et svar til meg, 20. februar, at mitt fokus på ikke-vestlige innvandreres overrepresentasjon på voldtektsstatistikken fungerer som lynavleder for ”å ta problemene på alvor både når det gjelder svarte og hvite menns vold”. Jeg føler meg ikke truffet.
Jeg mener tvert imot at vi bør ta all kvinnevold og kvinneforakt på dypeste alvor uansett hva slags miljøer de forekommer i. Jeg gjør meg ingen illusjoner om menns edle natur, spesielt ikke når det kommer til sex, og jeg gir ingen immunitet til hvite menn i den sammenheng. Hvis vi fikk grunn til å tro at spesielle grupper av etniske nordmenn var overrepresentert innen former for seksuell vold som sjelden fører til anmeldelse, slik som ”date rapes” eller pedofili, da mener jeg at samfunnet ville være best tjent med å erkjenne dette og å sette inn målrettede tiltak basert på den kunnskap vi hadde til rådighet. Men utgangspunktet for denne diskusjonen er noe vi faktisk vet noe om, nemlig at ikke-vestlige innvandrere er meget kraftig overrepresentert i gruppen av menn som er anmeldt for voldtekt i Oslo, ifølge Oslopolitiets statistikk.
Sett at det ble kjent at grupper av norske vestkantgutter hadde utviklet en form for festkultur der de lot det gå sport i å gruppevoldta muslimske jenter. Vi visste fra en hel serie av vitnemål at det forelå rasistiske motiver bak voldtektene, blant annet derigjennom at guttene under overgrepene hadde for vane å kalle jentene for ”hijab-horer” eller lignende. Sett at Oslopolitiet i løpet av ett år fikk inn ti anmeldelser av slike saker. Eller tjue, tretti eller førti. Mener kanskje Helseth at samfunnet ikke burde grepet inn? Kunne vi slått oss til ro med at kvinnevold forekommer i alle slags miljøer og at mørketallene sikkert skjuler mange svarte overgripere også?
Jeg håper svaret er nei, og jeg håper eksempelet illustrerer det uholdbare i den argumentasjon som Helseth hittil har lagt for dagen.