Ytringsfrihet

Internettleverandør sensurerte muhammedtegninger

Torsdag i forrige uke ble tre saker fjernet fra våre nettsider av vår egen internettleverandør. To av sakene var illustrert med Kurt Westergaards karikatur av Muhammed med en bombe i turbanen, og den tredje med en av Lars Vilks ”rondellhunder”, en akvarell. Vår internettleverandør vurderte illustrasjonene som krenkende, og oppgav at de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine. Situasjonen er uakseptabel, mener generalsekretæren i norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Det er NRK som rapporterer om dette i dag, og NTB har sendt ut en nyhetsmelding om saken, basert på NRKs reportasje:
IT-folk kan sensurere pressen
Norske nettaviser risikerer å bli sensurert av ingeniører fordi avisene ikke eier sine egne servere.

Av Fredrik Solvang og Laila Ø. Bakken. Publisert i dag 06:14 .

Selskapet som leverer Internett-løsningen til Human Right Service, fjernet Muhammed-karikaturene fra kundens hjemmesider.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.

NETT-TV: Internettleverandør sensurerer nettsted

LYD: IT-folk sensurerte nettsted

– Driftsleverandøren overprøvde redaksjonen. De gikk inn, redigerte siden vår og slettet karikaturene av Muhammed, sier informasjonsansvarlig Hege Storhaug i Human Right Service.

Men ifølge e-handelsloven plikter Internett-leverandører å vurdere innholdet på sidene de styrer.

Dermed hadde Imbera sitt på det tørre, mener fageksperter.

Teknikere og redaktører

Flere kan komme i samme situasjon som Human Rights Service.

VG, Dagbladet, A-presseavisene og TV2 har alle en ekstern leverandør som står for lagringstjenester. Til forskjell eier Aftenposten og NRK sine servere.

Konsekvensen av loven kan bli at teknikere bestemmer hva du skal kunne lese på nettet, sier professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing.

– Tjenesteleverandøren plikter å fjerne bilder og innhold hvis vedkommende er gjort kjent med at det foregår noe straffbart. Og dels har tjenesteleverandøren rett til å fjerne innhold hvis vedkommende har saklig grunn for det, sier professor Bing.

Bing mener saklig grunn foreligger i tilfellet med Muhammed-karikaturene.

Denne Internett-leverandøren har kommet mellom barken og veden. Jeg har forståelse for at vedkommende ønsker å sikre seg mot represalier både i form av offentlig straff eller erstatning, men også i forhold til andre kunder.

– Men loven er problematisk fordi den pålegger de som tilbyr en lagringstjeneste selvstendig å vurdere om noe er straffbart eller ikke. Det er av og til en vanskelig vurdering, sier Bing.

Da e-handelsloven kom, var det en Nettnemnd som kunne rådgi om noe var lovlig eller ulovlig. Nemnda ble nedlagt, fordi det var for få bidragsytere til at den ble selvfinansierende.

Bing mener at en slik instans kunne vært en elektronisk variant av Pressens Faglig Utvalg, som skulle kobles inn i vanskelige vurderinger.

Ytringsfrihet lider

For i enkelte situasjoner er det ingen tvil om at ytringsfriheten lider, mener Bing.

– Hva med redaktørene?

– Redaktørene vil helt sikkert bli hørt. Men i prinsippet er det de som bestyrer lagringstjenesten som har det siste ordet – før eventuelt domstolene sier sitt, sier Bing.

Dette er uakseptabelt, mener generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

– For meg er det viktigst at dette kan få ufattelige konsekvenser – også for redaksjoner som har eksterne Internett-leverandører, sier Kokkvold.

– Jussen er en ting, men dette føyer seg inn i mye av det vi ser rundt oss, at veggtavler, bilder og ytringer tas ned eller teaterforestillinger ikke tør vises i frykt for ekstremister, sier han.

Enda mer ansvar

E-handelsloven bygger på et EU-direktiv. Hensikten med direktivet er at nettverdenen må kunne regulere innhold på nett.

EU har nylig bestemt seg for å skjerpe direktivet, hvor ansvaret enda tydeligere plasseres hos Internett-leverandørene. Det liker IT-bransjen dårlig.

– Vi vil selvsagt rette oss etter loven, men det blir helt urimelig å legge et slikt ansvar på leverandørene, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.

(NRK)