Politikk

Forhandlingene om innvandringspolitikken mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet med støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti har kjørt inn på et sidespor. Spørsmålet er om det også er en blindvei.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) hevder at Norge bryter FNs regelverk fordi vi, ifølge dem, overser en bestemmelse i flyktningkonvensjonen. Bestemmelsen tolkes av NOAS til at det er lov å bruke falske dokumenter for å søke asyl og at dette ikke skal straffeforfølges. NOAS’ utspill kommer dagen etter SOS-barnebyer sitt vellykkede stunt med en liten gutt alene på en benk i Oslo.

Øyelege Jan Guldahl i Trondheim har havnet i samme båt som milliardær Olav Thon. Begge har de uttalt seg kritisk til innvandringspolitikken og begge har de gitt støtte til Fremskrittspartiet (FrP). Da er media behjelpelig med kollektiv straff.

Alle ytre kjennetegn tyder på at det handler om en velintegrert familie, som endog gir datteren full frihet på linje med norske venninner. Så er det bråstopp. Ekteskapsalderen nærmer seg. ”Maria” ga til slutt etter for vedvarende psykisk press og giftet seg med fetteren fra et annet kontinent. Ble hun tvunget? Både ja og nei, svarer hun. En historie som ny Regjering bør ta innover seg når nye innvandringsregler nå formes?

Hemmelige nettverk bestående av leger, pengeutlånere, reiseoperatører og drosjesjåfører, kan stå bak organisering av kjønnslemlestelse av jenter i Storbritannia, mener politiet.

VGs presentasjon av forslaget om en egen integreringsetat levner lite til fantasien: «Med trusler om kutt i støtte eller å miste barna» skal det sendes «en hær med Oslo-byråkrater for å sjekke at alle innvandrerfamilier lærer opp barna i norsk og norske samfunnsforhold.»

Det er nå 25 år siden fatwaen mot Salman Rushdie ble utstedt fra Teherans geistlige, og verden ikke ser ut til å bli den samme igjen, i alle fall ikke i min levetid: islamsk lov skulle pådyttes oss alle. I alle fall den nedrige delen som handler om å beskytte Muhammed og Allah. Nettopp derfor bør det være et personlig ansvar for oss alle å stå opp mot det kontinuerlige forsøket på å mørkelegge det frie samfunnet. William Nygaards kropp ble rammet av tre kuler. Han hadde tatt det personlige ansvaret. ”Vi vant saken, men vi tapte freden,” sier Nygaard i dag.

UDIs tall viser at 33 900 personer fra land utenfor EØS-området fikk oppholdstillatelse i fjor. De fleste kommer gjennom familieinnvandring (35 prosent). Eritrea og Somalia topper statistikken over innvilget ”beskyttelse”, som UDI benevner asyl (samt kvoteflyktninger), og familiegjenforening med henholdsvis 3 200 og 2 700 tillatelser. Er dette i takt med folkeviljen?

I over to år har en somalisk seksbarnsmor med innvilget opphold i Norge ventet på en kommune som vil bosette henne. Ikke bare henne, forresten, også hennes seks barn og ektemann som bor i fredelige Etiopia. Nå har Nittedal åpnet armene for henne: Maryam (33) har fått en flott enebolig, fullt møblert og med oppredde senger. ”Regjeringens politikk må representere flertallet i folket,” sa Fabian Stang før valget. Så langt tror jeg vi kan si at Stangs ”ønske” ikke er oppfylt. Maryam-saken vitner om et politisk skipbrudd.

Folkeavstemningen i Sveits ga med knapp margin (50,3 prosent) flertall for å innføre restriksjoner i innvandringen fra EU-området. Dermed bryter Sveits med et av EUs helligste bud, nemlig fri flyt av personer.

I løpet av få uker starter Storbritannias første rettssak om kjønnslemlestelse, 28 år etter at det ble innført en særlov mot overgrepet. Man antar at mørketallene er store: hver måned søker rundt 70 jenter medisinsk hjelp etter å ha blitt utsatt for lemlestelsen, de yngste er i alderen syv år. Situasjonen er altså ute av kontroll, akkurat som i Norge.

Krigen i Syria stimulerer til vekst i islamistiske miljø i Tyskland. Ekspert advarer mot økt tilslutning til en forbudt gruppe, Maillatu Ibrahim.

Når en Stortingspolitiker mener det er ”et slag i trynet på likestillingskampen” at en arbeidsgiver takker nei til at ansatte demonstrerer totalitær ideologi, en ideologi der kvinner er underkastet mannens vilje på alle livets nivå, ja, da må man kunne spørre seg hvilke enorme verdiutfordringer Norge kan stå overfor i årene som kommer. Hijaben ”omskrives” og tvinges på oss.

Den nye tyske koalisjonsregjeringen logrer med halen overfor selvbeviste islamske leder i håp om at spenninger mellom muslimer og ikke-muslimer ikke skal eskalere. Dobbelt statsborgerskap (så man ikke får ”identitetskonflikt”), egne fridager, imamer ved sykehusene, pleiehjem, i fengsler og i det militæret. Å kreve integrering som betaling tilbake, se det vegrer politikerne seg for.

Et britisk parlamentsmedlem har følgende krav: • Ingen flere moskeer på de britiske øyene. • Muslimske ledere på alle nivå må signere en erklæring der de tar avstand fra vold og koranens oppfordring til voldelig jihad, og der de omfavner demokrati, likeverd og menneskerettigheter. • Koranen må reformeres.

I dag er ettårs dagen for attentatet mot redaktør, forfatter og historiker Lars Hedegaard. Et attentat norsk media har viet svært lite oppmerksomhet, det til tross for at det skjedde i vår tidligere hovedstad København, og til tross for at alt tyder på at det var et angrep på oss alle: på vår sivilisasjon – vår ånd. Hedegaard mistet det frie livet. Det gjør vondt. Også for de som evner å ta innover seg det nye Europa.

Amerikanske myndigheter skal forby religiøs profilering i terrorsaker. Likeledes er det mulig at FBI stoppes i å drive etterretning tilknyttet moskeer. ”Islam” og ”jihad” skal fjernes fra etterretningsmaterial. Jubelen står i taket i radikale frontgrupper tilhørende Det muslimske brorskapet.

I dagens Norge finnes det ingen symbol med en sterkere ideologisk kraft eller større utbredelse, enn sløret på muslimske jenter og kvinner. Dette har gått huse fordi fotballklubben Ranheim i Trondheim. Der avvises sekssifret sponsorbeløp av hensyn til ”raushet” overfor hijab i arbeidslivet. Å si nei til hijab er ”uforenelig” med klubbens ”verdigrunnlag”. Det synes åpenbart at klubben ikke selv ser at de river verdigrunnlaget av gressmatta.

Kommende onsdag er det et år siden islamkritiker, journalist og forfatter Lars Hedegaard ble utsatt for et attentat i København. Politiet sier nå at de har full DNA-profil av det som antakelig er attentatmannen, som skal ha et utseende hjemmehørende i Midtøsten. De har også gode vitneutsagn, de har bilen den angivelige attentatmannen kjøpte dager før drapsforsøket, og politiet avviser på det sterkeste enhver spekulasjon om at attentatet var iscenesatt av Hedegaard selv.

En bit lakris kan fortelle litt av hvert, faktisk ganske mye. Særlig i Sverige, der man tenker i samme baner på en måte man ikke ser andre steder i Europa: den politiske korrekthet sprenger alle rammer. Den svenske tragedien rammer ikke bare svenskene, men også dem som tar en visitt, som den største sensasjonen i europeiske poesi i fjor, Yahya Hassan. Han er jo rasist han også, ikke sant?

Det er et kraftig signal som sendes ut fra svensk politi: politiet forsikrer at de vil beskytte folket mot trusler og vold når svenskene går til EU-valg, valg til Riksdagen og lokalvalg i år. Kunne man se for seg at det samme hadde skjedd før Stortingsvalget i fjor her på berget? Heldigvis ikke. I alle falle ikke ennå.

Eivind Trædal skriver i Dagbladet at «Det skal være like mye tabu å rope «rasist» som å rope «neger»», men det har ingen hevdet.

-Vi vitner sivilisasjonenes sammenstøt. Frankrike er i ferd med å transformeres til et postnasjonalt og flerkulturelt samfunn. Det smerter meg å se at det franske modus ved europeisk sivilisasjon er truet. Denne enorme endringen bringer ingenting godt med seg. -Jeg skulle ønske politikerne maktet å fortelle sannheten og ta innover seg virkeligheten. Da ville vi fått en reell oppvåkning.

- om vi skal tro den britiske forfatteren og journalisten Michael Booth. For Booth mener at vi nordmenn er de mest isolerte og fremmedfiendtlige av alle skandinaviere, og dessuten er det en urovekkende islamofobisk subkultur i Norge. Professor Thomas Hylland Eriksen klapper begeistret.