Politikk

Forsøk på brennemerking

Det utspiller seg nær sagt et verdidrama i Trondheim i disse dager. Da handler det gjerne om islam, og en norsk mediestand som styrer etter en verdikurs av en annen verden. Enkeltpersoner henges i gapestokken, med potensielle konsekvenser at man mister sitt levebrød. Igjen handler det om øyelegen Jan Guldahl, fotballklubber og en rød presse.

Det hele startet med at fotballentusiasten med Nils Arne Eggen som sitt store trenerforbilde, Jan Guldahl, trakk seg som sponsor av Rosenborg. Det var en protest mot at Rosenborg sendte Eggen av gressmatta og ansatte ny trener. Da kom en annen trønderklubb på banen – Ranheim Fotball – som så muligheter for å innkassere de samme sponsorkronene. Men så ”smalt det”: Guldahl gikk på banen da en kvinne i hijab stod frem i media og klaget sin nød over at hun ikke fikk seg jobb. Hun mente dette skyldes fordommer mot hijaben hun bruker.  Guldahl diskuterte dette med sine ansatte på Trondheim øyelegesenter. Konklusjonen ble: her skal ingen i hijab ansattes, som han sa til Byavisa. Ingen andre ville dog ta debatten om hvilke verdier hijab faktisk symboliserer, men Ranheim trakk sin interesse for Guldahls lommebok: Guldahls ”verdigrunnlag” var uforenelig med klubbens toleranse og ”raushet” – visstnok.    

Da ladet medieulvene kanonene, anført av Adresseavisen. Guldahl skal settes i gapestokken, som er straffen for å verne pasientene sine mot ansatte som flagger religionspolitikk. Og vel så ille, mener avisa åpenbart, Guldahl angrer ikke (hva skulle han angre?).

Her bør det for medieregnskapets skyld føyes til at Guldahl, som Olav Thon, har sagt at han støtter Frp. Det gir jo uhyre sjeldent positiv uttelling i redaksjonene når vinkel bestemmes.

Kanskje media burde spurt seg selv om de kan ha hatt en rolle i at verken Ranheim eller Orkla ønsker/våger å inngå en sponsorsamarbeid med Guldahl? Ville situasjonen vært motsatt for Guldahl dersom Adresseavisen eksempelvis hadde tatt seg bryet med å sjekke om det er sant slik en kvinne har sagt i Byavisa, at hijab er som «skjerf», nordmenn har plagget rundt halsen, hun har det på hodet…  

I går svarte Guldahl nok en gang for seg i Adresseavisen (ikke på nettet). Det vil si at han fikk oversendt en rekke spørsmål, spørsmål som avkler Adresseavisens sanne jeg.  Ser avisa selv at den verdimessig og moralsk strippes fullstendig?

Tror du klubbene er redde for å bli assosiert med deg?

– Hvis man har problemer med å bli assosiert med en person som står opp for menn og kvinners like rettigheter, for at alle mennesker uansett bakgrunn har samme likeverd, som mener at ytringsfriheten er «hellig», ikke antatte guder og profeter, vel da mener jeg man har et uoverkommelig forklaringsproblem. Også overfor folk flest, for støtten til utspillet mitt om ikke å ansette noen med hijab på Trondheim Øyelegesenter er jo formidabel – i skrivende stund over 80 prosent av de som har stemt i meningsmålingen til utspillet i Byavisa.no.

Hvem ønsker du å sponse nå?

– Kanskje de som jobber for ytringsfrihet og meningsfrihet, rett og slett demokratiet. For de fleste redaksjoner i Norge slipper ikke systemkritikere som meg til.

Tror du noen ønsker å ta imot penger fra deg?

– Hva er det Adressa insinuerer med en så hårreisende og brennemerkende  spørsmålsstilling? Er verdikompasset til Adressa fullstendig ute av kurs? Støtter virkelig Adressa oppunder krefter som vil reversere friheten i Norge? Man er så tolerant i redaksjonen at man tolererer intoleranse?

Hva tenker du om de reaksjonene disse sakene har skapt?

– At det er konstruert en storm i et vannglass, der partipolitiske føringer i media er i sentrum for hele teateroppsetningen.

Har dette hatt konsekvenser for bedriften?

– Det er for tidlig å konkludere hvor stor betydning min uttalelse har hatt for virksomheten vår, men jeg gjentar at jeg ikke angrer mitt hijab-utspill.  Skulle det medføre at Trondheim Øyelegesenter i ytterste konsekvens går konkurs, så er det en pris jeg mer enn gjerne betaler i verdikampen for vårt demokrati.

Hva tenker du om at klubben til ditt fotballforbilde ikke vil vite om deg? Går dette inn på deg personlig?

– Igjen er spørsmålsstillingen til Adressa av gapestokk-karakter, eller sagt på en annen måte, «Gå hjem, og synd ikke mer». Mitt forslag er at ved neste sjefredaktøransettelse sørger Adressa for å sette en kvinne i hijab i posisjonen, slik at avisa virkelig får flagget verdisynet sitt.

Hva tenker du om de som kaller deg rasistisk?

– Hijab er ingen rase, det er vel svar nok? Men jeg drister meg til å legge til følgende: Rasisme er uhyrlig alvorlig, og ved et slikt meningskneblende misbruk uthuler man begrepet, slik Adressa gjør med spørsmålet sitt.

Angrer du på uttalelsene om hijab?

– Uttalelsen om at Trondheim Øyelegesenter aldri i min levetid vil ansette noen med hijab er  det mest fornuftige jeg har uttalt på mange, mange år. Jeg angrer altså ikke! Ytringsfriheten  er forutsetningen for alle andre friheter. Mister vi den, er alt tapt. Spør de utarmede kvinnene i Kabul!

Bør ikke de som ønsker det få gå med hijab?

– Som arbeidsgiver har jeg en viss styringsrett og bestemmer selvsagt hvilken kleskode mine ansatte skal bruke. Man kan ikke kle seg som man vil i enhver sammenheng. Pasienter som kommer til Trondheim Øyelegesenter skal møtes med respekt av de ansatte både i holdning  og fremtoning. Jeg finner det merkelig at kvinner, i frigjorte Norge, hvor likestillingens fane er holdt høyt i tiår, skal benytte dette kvinneundertrykkende plagget.