Politikk

Nylig ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs kvinnekommisjon, en kommisjon som skal fremme likestilling mellom kjønn og styrke kvinners stiling. Saudi-Arabias inntog har vekket oppsikt, men nå vil ingen fortelle hvordan de stemte. Prosedyreregler, heter det, men handler antakelig om noe helt annet.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron går videre til finalerunden i det franske presidentvalget. Velgeropprøret er uansett et faktum: etterkrigstidens statsbærende partier ble slått ut; sosialistpartiet ble nærmest utradert. De sosialdemokratiske partiene i Europa sliter, og det blir ikke bedre av at lederne lover mer av det samme som i utgangspunktet skapte de problemene store deler av den europeiske befolkningen nå gjør opprør mot. Men det etablerte kommentariatet puster nok en gang lettet ut. Har de grunn til det?

Storbritannias Theresa May skal lede brexit-forhandlingene med EU. Det har hun ikke tenkt å gjøre som deltaker i et politisk spill. Hun annonserte i dag at Storbritannia trenger nyvalg, og at de trenger det nå. Datoen blir 8. juni.

Tyrkias president Erdogan gikk seirende ut av søndagens valg, et valg som gjør Erdogan til enehersker i tiår fremover. Men det var vel ikke så mange som trodde han ikke ville vinne, for vi snakker en mann som vet hvilke metoder som "kan" tas i bruk.

En påskekrise er brudt ud i Socialdemokratiet og viser, hvor svært partiet har det med at gøre sig fri af sin egen historie i udlændingepolitikken, skriver Mikael Jalving.

I dag skal Islamsk Råd Norge ha ros. Ros for sin åpenhet ved å ansette en kvinne i niqab som kommunikasjonsmedarbeider. Kvinnen i niqab er en salafist, altså arbeider hun for en totalitær stat. Ansettelsen av Leyla Hasic harmonerer med andre medlemmer i ledelsens totalitære ideologi. Hvordan kunne Kulturdepartementet (sic) presse frem en slik ansettelse? Synes Stortinget det fortsatt er i tråd med verdier og prinsipp i Norge å støtte dette rådet? Hvorfor tier mediene fremdeles om styrets ideologiske forankring og behandler rådet som helt troskyldig?

Hva er sannheten om hva som skjedde over Storskoggrensa i Finnmark høsten 2015? HRS har tidligere fortalt at det var én mann som stoppet asylankomstene, men det innebærer ikke at vedkommende ikke hadde politisk dekning for sin handling. Tvert om. Nå hevder NRK at Norge "testet" Russland og at migranter ble sendt frem og tilbake mellom grensepostene. Det er vel i så fall det som heter avvisning ved grensa.

SSB-direktør Christine Meyer fornekter seg ikke. Hadde hun sittet i direktørstolen da SSB fikk oppdraget med å vurdere de økonomiske konsekvensene av innvandringen til Norge, ville det aldri blitt noe av. Nå er hun fanget av fortiden, men mye tyder på at den samme Meyer kan finne på å styre analysene i en retning hun finner tilfredsstillende. For hun mener det er SSB - og ikke politikerne - som bør sette premissene for hvor detaljerte spørsmål SSB skal forsøke å besvare. Nå har SSB fått i oppdrag av Justisdepartementet å utarbeide krimialitetsstatistikk. Det blir interessant å se om direktøren vil "styre" denne analysen.

Ja, er svaret, hvis man skal lytte til antropolog Thomas Hylland-Eriksen. Men jødenes botid utenfor Israel er på ca. 2 000 år, repliserer Mona Levin, kvinnen med norsk pass og Norge i sitt hjerte, født som hun er her. Det samme er hennes over 100 år gamle mor, Solveig Levin. Like fullt parallellfører Hylland Eriksen den nasjonale tilhørigheten til norske jøder med tyrkere i Nederlands røtter til Tyrkia. Hvorfor denne forvirringen fra professorhold?

Dag og Tids artikkel om IMDis forslag til departementet om å fjerne statsstøtten til HRS begynner å bli mer enn interessant. Det fremkommer nå at det er tidligere generalsekretær i NOAS, Morten Tjessem, som står bak rapporten - som anbefaler å opprette en egen tilskuddsordning til nettopp NOAS. I samme rapport kommer det frem at IMDi mener de har for liten makt til å avgjøre hvem og hvor mye støtte de ulike organisasjonene skal ha. Det er bare å ta av seg hatten for uforstanden.

Europas EU-vennlige, innvandringsliberale segment puster lettet ut og forsøker å presentere det liberalkonservative partiet VVD som en seier : valget var tross alt et tilbakeslag for den høyrepopulistiske bølgen. Denne analysen hviler imidlertid på antagelsen om at det velgeropprøret som finner sted i Europa - og USA - beror på at velgerne stemmer på høyrepopulistiske partier fordi de er lettpåvirkelige eller høyrepopulister selv. Men er de egentlig det?

...at Europa ledes av en politisk klasse som synes at Tyrkia er et riktig godt eksempel på en demokratisk og pluralistisk islamsk stat og derfor bør innlemmes i EU? Og de samme fant det vettugt å overlate Europas grensekontroll og dermed kontinentets sikkerhet i hendene til denne mannen? Recep Tayyip Erdogan trapper opp ordkrigen for å mobilisere den islamske verden mot Europa. Det er samarbeidspartneren sin, det!

Mens Krfs Knut Arild Hareide uttrykker sin ideologiske redsel for høyrepopulister som Geert Wilders, opplever andre en høyst konkret og rasjonell redsel i forbindelse med masseinnvandringen fra noen av verdens mest intolerante kulturer og hvilke konsekvenser det etterhvert vil få for samfunnet de lever i.

Oppsagt direktør fra Arbeidsformidlingen seiler inn til spesialsydd stilling i Migrasjonsverket med skyhøy lønn. Stillingen har aldri vært utlyst. Nå skal eks-direktøren organisere sysselsetting av asylsøkere, mens hun ikke maktet det samme på Arbeidsformidlingen.

Mens noen norske politikere ser at Tyrkias valgkamp-fremstøt mot tyrkiske diasporaer i Europa ikke er "business as usual", heiser andre ytringsfrihetsfanen. Som om det er Norges ansvar å ivareta ytringsfriheten til utenlandske representanter for et stadig mer diktatorisk og aggressivt regime. Særlig Nederland og Tyskland har store tyrkiske diasporaer og dårlige erfaringer med regimets oppvigleri. De sier derfor nei. Hvorfor? Skal vi tro Krf-leder Knut Arild Hareide er det fordi Geert Wilders "skremmer mange i Europa". Det kan kanskje hende, men hvor mange - tyrkere og tyrkiske innvandrere inklusive - er enda mer skremt av regimet i Tyrkia og deres europeiskbosatte tilhengere?

Representantene for det stadig mer aggressive Tyrkia er raske til å påpeke dobbeltmoral, men ser ikke sin egen som mildt sagt skriker til himmels. Og disse menneskene har altså Europas politiske ledelse outsourcet kontinentets grensekontroll til.

Så er det en realitet: Tyrkias despot, president Erdogan, skal drive valgkamp i blant annet Drammen, byen som huser svært mange av tyrkerne i Norge. Erdogans folk er stoppet i Nederland og Tyskland, noe som har fått Erdogan til å kalle dem fascister og nazister. Hva gjør Erna og co nå? Skal vår regjering sitte med hendene i fanget, eller skal vi følge i andre europeiske nasjoners fotspor?

Først endret Tyrkia valgloven slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, og så gjorde den tyrkiske presidenten Europa til en arena for å drive valgkamp - slik at han selv kan tilrøve seg enda mer makt i Tyrkia. Land etter land avviser nå den tyrkiske regjeringens representanter, mens Erdogans trusler henger løst. Europa må ta denne mannen på alvor.

Det skapte røre i vår lille andedam da den erfarne pressemannen Svein Egil Omdal anklaget Sylvi Listhaug (FrP) for å bruke et korssmykke for politisk vinning. Grunnlaget for påstanden var ifølge Omdal at ingen bilder av Listhaug før hun ble innvandringsminister viser noe korssmykke. Som var helt feil. Dermed svarte Listhaug med "falske nyheter". Men det er ikke første gang at et smykke blir brukt som politisk rekvisitt. Da daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) sto i stormen om hva som er norsk kultur, møtte hun Christian Tybring-Gjedde (FrP) til debatt - med det som etter all sannsynlighet er et Norgeskart rundt halsen. Tilfeldig? Neppe.

Et avlyst folkemøte arrangert av tyrkiske Erdogan-tilhengere bosatt i Tyskland kan utvikle seg til en diplomatisk krise og det som verre er. Tyrkias president Erdogan trekker nazi-kortet overfor Tyskland og truer med å komme til Europa akkurat når det passer han. Stoppes han, vil han "starte et opprør".

Å dra på tjenestereise til muslimske land kan være utfordrende. Da statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde sa nei til å dekke seg til på en tiltenkt Iran-reise, kom kollega statssekretær Kjell-Børge Freiberg henne til unnsetning.

Direktør for FNs senter for bæredyktig utvikling og en av verdens ledende utviklingsøkonomer, Jeffrey Sachs, gjentar sine advarsler om de voldsomme demografiske utfordringene vi står overfor som følge av befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet. - Det er presserende at våre politikere begynner å finne konkrete svar på de store migrasjonsstrømmene, sier han i et langt intervju med publisisten Slawomir Sierakowski.

Igjen viser EU seg fra en dårlig side. Flere land i Europa, heriblant Norge, har ønsket å kjøpekraftregulere trygdeytelser i utlandet, ikke minst barnetrygd, men EU sier blankt nei.

Først svigtede den arbejderklassen, dernæst svigtede den velfærdsstaten, og så svigtede den nationalstaten, skriver Mikael Jalving.