Islam

Fred være med Islamsk Råd som viser sitt sanne ansikt

I dag skal Islamsk Råd Norge ha ros. Ros for sin åpenhet ved å ansette en kvinne i niqab som kommunikasjonsmedarbeider. Kvinnen i niqab er en salafist, altså arbeider hun for en totalitær stat. Ansettelsen av Leyla Hasic harmonerer med andre medlemmer i ledelsens totalitære ideologi. Hvordan kunne Kulturdepartementet (sic) presse frem en slik ansettelse? Synes Stortinget det fortsatt er i tråd med verdier og prinsipp i Norge å støtte dette rådet? Hvorfor tier mediene fremdeles om styrets ideologiske forankring og behandler rådet som helt troskyldig?

Det er lov å trekke på smilebåndet av dette. Leyla Hasic (32) skal altså drive med kommunikasjon og brobygging for Islamsk Råd – i niqab, altså. Pengene kommer fra Regjeringen, ved kulturminister Linda Hofstad Helleland, totalt 484 000 ekstra kroner til en ny stilling for å fremme samhold mellom muslimer.

Ifølge stillingsbeskrivelsen blir oppgavene til Hasic kommunikasjonsarbeid, å skrive søknader og drift av IT. Generalsekretæren Mehtab Afsar mener at det er viktigere hva man har i hodet enn på hodet.

Ja, det er jeg langt på vei enig i. I Hasics tilfelle er niqaben på hodet av den fulle frie viljen. Hun reklamerer således for en totalitær islamsk stat. Det finnes nemlig, dessverre, kvinnelige nazister, det finnes kvinnelige maoister og stalinister, kvinnelige høyreekstremister, kvinnelige venstreekstremister, og selvsagt finnes det også kvinnelige islamister. Sistnevnte kategori faller Hasic innunder, og det er like liten grunn til å støtte henne eller utvise toleranse for hennes ideologi, som det er å gjøre det samme med en nazist.

Ville Afsar sagt det samme om en nazist i uniform: Det viktige er hva man har i hodet, ikke hva man dekker kroppen med?

Med støtte fra Kulturdepartementet, ledet av partiet Høyre. Man blir så oppgitt at man rett og slett rister på hodet og ler halvhjertet.

Pådriver: Kulturdepartementet

Leyla Hasic har markert seg som medlem av salafistgruppene Islam Net og Sisters Corner. Akkurat det burde ikke overraske, ettersom hennes niqab, ifølge henne selv, er på hodet etter hennes egen fulle, frie vilje. Hvorfor behandles hun ikke da som nettopp en forkjemper for en totalitær stat?

Et svært nærliggende spørsmål må rettes til Kulturdepartementet, som altså står bak nyansettelsen: Synes statsråd Linda Hofstad Helleland at ansettelsen og bruk av våre skattekroner er innenfor den ånden Norge skal driftes etter? Hvorfor behandles Islamsk Råd (IRN) som et troskyldig organ? Vil det å «fremme samhold blant muslimer» styrke integreringen eller segregeringen?

Nyansettelsen kommer etter et ønske fra Kulturdepartementet og IRN om at organisasjonen skulle bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon, fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet.

De andre totalitære ansiktene

Generalsekretær i IRN har år ut og år inn gått fri fra pressens kritiske spørsmål. Det til tross for at det i årevis har vært kjent at Afsar er en av de mest sentrale medlemmene av Minhaj ul-Quran i Norge (MQ). MQ er en verdensomspennende totalitær bevegelse med hovedsete i Pakistan. Lederen Tahir ul-Qadri har selv forklart i boken Islam and Christianity (1986), hvorfor dødsstraff for blasfemi er på sin plass:

«Å utvise forakt for profeten som den siste profet, er en forbrytelse som ikke kan tolereres, uansett om forbrytelsen
er direkte eller indirekte, bevisst eller ubevisst. Forbrytelsen er av en så graverende karakter at selv personens anger ikke kan frita han for dødsstraff».

Dette totalitære ansiktet ble blottet i 2012 i København, da Afsar fikk med seg blant andre Den norske kirke over Skagerrak til en pressekonferanse med Qadri. Qadri skulle presentere sitt budskap mot terror. Uheldigvis kom han til å ljuge om sin rolle i å innføre dødsstraff for blasfemi på 80-tallets Pakistan, en lov som lever i beste velgående i dag. Den som begår blasfemi skal «henrettes som en hund», i henhold til Qadri.

Minhaj-damer i Lahore, helt i Hasics totalitære ånd.

Det like totalitære Brorskapet var også plassert i styret til IRN ved Basim Ghozlan i Det islamske forbundet og Rabitamoskeen frem til 2016. Heller ikke han gidder mediene våre å stille kritiske spørsmål til eller avdekke båndene han har til eksempelvis Brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi. Det til tross for at Emiratene har ført opp denne Brorskaps-moskeen på terrorlisten sin.

Så lenge denne fascistiske ideologien ikles et religiøst slør, snur journalistene ryggen til. Det kan komme en blåmandag.

Her er for øvrig et uredigert sitat fra Hasic i 2009, under hennes fødenavn fra Bosnia, Melissa Colakovic:

Hva er forsjellen mellom å bombe Gaza 24 timer i døgnet og at det blir avfyrt en raket fra Hamas i ny og ne? Det her kommer til å føre til verdenskrig, det kan jeg skrive under på. Dere har så mye hat mot muslimer og vi tør nesten ikke lenger å si at vi tror på Allah fordi dere stempler oss som terorister med en gang. Hvem av oss er egentlig terorister? Hvorfor var det ikke en eneste jødde på jobb da twin tower ble angrepet av “AL Qaida”?? Er det meninga at vi muulslimer skal legge oss flate, akseptere at dere dreper våre barn og kvinner? Skal vi godta at dere har lyst å rydde oss vekk fra jordens overflate? Jeg sier bare en siste ting, håper vi blir truffet av armagedon en dag snart, ingen av oss fortjenner å leve så lenge vi bare lærer å hate og utøver vold..

Ellers minner jeg om hva som skjedde under karikaturkrisen i 2006. Daværende kulturstatsråd, Trond Giske (Ap), kalte inn lederen av IRN og donerte 500 000 skattekroner til årlig drift av rådet. Det kalles appeasement. «Dialogarbeid» het det den gang. Nå heter det kommunikasjonsarbeid. Politisk ledelse står på stedet hvil, og det betyr ingenting om det er Ap eller Høyre som styrer. Fred være med islam.