Økonomi

I en lederartikkel i Aftenposten tas det til orde for at fattigdommen blant sentrale ikke-vestlige innvandrergrupper skal bekjempes med økt barnetrygd. Dette er ingen god løsning, mener Lily Bandehy, verdikonsulent i HRS.

Den nederlandske politikeren Pim Fortuyn formulerte ordene om at ”Nederland er full”. Det kostet han livet. Forfatteren Torgrim Eggen sier nå at Oslo er full. Full av folk, altså. Det går nok bra med Eggen.

”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet.” ”All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.” Advarselen kommer fra professor i demografi Poul Christian Matthiessen.

Han var først på banen i Danmark med et kvalifisert varsku om innvandringens konsekvenser. Demografen Poul Christian Matthiessen ble ikke tatt på alvor av politikere flest på 90-tallet. Dette snudde seg få år senere da Danmark som første land la kraftig om på innvandringspolitikken. Nå er 80-åringen på banen igjen: ”Vi må ikke romantisere det multikulturelle samfunnet,” advarer han. Og fortsetter: All historisk erfaring viser at uensartede samfunn skaper mange konflikter.”

Dansk Folkeparti har stormet frem på meningsmålinger siste tiden og er nå større enn regjeringspartiet Socialdemokratiet. Nå legger partiet frem et forslag til ny asylpolitikk, som ikke minst relateres til innvandringens høye kostnader. Som i Norge er det innvandringen fra Somalia som er mest kostnadskrevende.

Stadig flere alenemødre lever av sosialhjelp og flere har sosialhjelp som hovedinntekt, forteller nye tall fra SSB. 44 prosent av enslige innvandrermødre på sosialhjelp i 2012 var fra Afrika, 36 prosent var fra Asia.

I fjor kom det 12 000 asylsøkere til Norge og rekordmange av disse fikk opphold. Absolutt flest kom og fikk opphold fra Eritrea og Somalia, grupper som samtidig er dem som skårer lavest på alle integreringsindikatorer, ikke minst sysselsetting.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP) er klar på at de som ikke tar jobber de blir tilbudt, skal miste dagpenger og sosialstøtte.

Religiøs problematikk skaper stadig flere overskrifter i vårt samfunn. Øyelegen i Trondheim som ikke vil ansatte kvinner i hijab, fremstilles som moralsk fordreid. Landbruksministeren som ønsker at svinekjøtt fortsatt skal være et tilbud i offentlige institusjoner, fremstilles som muslimfiendtlig. Tillater man ikke å kutte i barns kjønnsorganer og barnet tilfeldigvis er en gutt, ja, da beskyldes en for å begå et «etisk overtramp». Og personer, typisk kvinner, kan nekte å jobbe hvis de ikke får flagge sin muslimske bekledning – og leve av fellesskapets midler fra Nav. For når religionsfrihets-kortet trekkes, stopper politiske handlinger opp.

Finansavisen har møtt murmester Øyvind Høgslund. Han frykter han tilhører en utdøende rase. De siste årene har omsetningen til murmesteren stått bom stille. Den høye arbeidsinnvandringen har overtatt markedet – og gjerne med tilbud om å gjøre jobben latterlig billig, men «uten kvittering» som det heter i det svarte markedet.

Politi, påtalemyndighet, ulike kontrollorganer og næringslivet har én ting til felles: de beskriver en bekymringsfull utvikling i norsk arbeidsliv. Nå går de sammen å finne strategier mot arbeidslivskriminalitet.

Hvor enkelt det er å få asyl i Europa, særlig når man påberoper seg flukt fra Somalia, kom frem for åpen scene under rettsforhandlinger i Danmark i går. Hele utgangspunktet for asylpolitikken synes å være totalt undergravet. Hvor lenge skal det fortsette?

Et innvandringssamfunn er ikke kompatibelt med en velferdsstat, hevder Christopher Caldwell, som i et intervju i Dag & Tid fastslår at politikere som hevder noe sånt er uærlige. Politikere synes således akkurat like dårlige på langsiktig tenkning som de er gode på suboptimalisering.

Jon Hustad har, som sikkert de fleste har fått med seg, skrevet en bok med den bedrøvelige tittelen «Farvel Norge – velferdsstatens fremtidig kollaps». Bare tittelen har sikkert fått en del til å styre unna. Vi liker slett ikke å få ødelagt lørdagskosen, uansett hvilken ukedag vi snakker om. Det er i så fall en tabbe, og jeg skal forklare hvorfor.

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) sier at kontantstøtten, barnetrygd og dagpenger vil bli kostnadsjustert så raskt som mulig. Dermed plukker regjeringen opp et ti år gammelt forslag fra HRS, så vi kan vel trygt si at det var på tide.

Storbritannias statsminister David Cameron utfordrer Brussel: Han vil begrense trygderettigheter nå som Romania og Bulgaria 1.januar 2014 inkluderes i EU. I Norge utfordrer også arbeidsminister Robert Eriksson EU-hovedstaden: han vil kostnadsjustere trygder som brukes i andre EU-land som Polen.

Jens Stoltenberg (Ap) var ikke før stemt ut av statsministerstolen, som han har sittet i over åtte år, før han finner det opportunt å advare mot økt trygdeeksport. Logikken synes å være at jo mer penger det er å eksportere, jo mer blir eksportert. Ja visst, men er det andelen penger som i utgangspunktet er problemet, eller er det at det faktiske eksisterer systemer som tillater slik eksport? Og det av en rekke ordninger. Men Stoltenberg flyter på journalisters uvitenhet.

Byrådet i Oslo varsler ytterlige nedskjæringer i Oslo-budsjettet, og legger skylden på den rødgrønne regjeringen. Arbeiderpartiets Jan Bøhler legger derimot skylden på Senterpartiet. Pekeleken er i gang igjen.

Det euroen alltid har manglet, i motsetning til dollaren, er et mobilt arbeidsmarked, heter det i en kommentar i Dagens Næringsliv. Og ifølge kommentatoren er toget er gått: «Å kjempe mot euromobiliteten blir som å slåss mot sønnavinden.»

Et asylamnesti til lengeværende barn kan komme til å koste 1,5 milliarder kroner på fem år. Advarselen kommer fra statssekretær Pål Lønseth (Ap), som har fått Justisdepartementet til å regne på det – for nå er tydeligvis ikke utgiftstall, til tross for at de er knyttet til innvandrere, verken inhumant, stigmatiserende eller fremmedfiendtlig.

På vegne av den nederlandske regjeringen ga kong Willem-Alexander klar beskjed i trontalen til parlamentet: Velferdsstaten er ikke lenger bærekraftig. Nederland går mot det som kalles ”deltakersamfunn”, der folk må sørge for eget sikkerhetsnett.

Finansavisen presenterer i dag nok en gang et høyst upolitisk korrekt regnestykke, som igjen viser de enorme kostnadene med dagens innvandring. De har utvidet sitt tidligere datasett med sysselsettingsstatistikk, som viser enorme sprik for de 20 største innvandringsgruppene i Norge. Mens de beste bidrar med 1,5 millioner til statskassen, finner vi et underskudd på 9 millioner i den andre enden. I sum blir det bare røde tall.

En ny rapport fra SSB viser at for alle statens utgiftsområder er utgiftsveksten størst innenfor innvandringsregulering og integrering. Innvandringsrelaterte virksomheter, som UDI, UNE og IMDi, eser ut – og det skal de tydeligvis fortsette med.

Masseinnvandringen til Sverige begynner å få dramatiske konsekvenser. Den kostnadskrvende innvandringen fører til nedskjæringer i kommunenes budsjett, som igjen medfører at både skolebarn og eldre ikke kan spise seg mette. Det er eksempler på kommunebudsjett der det beregnes seks kroner per porsjon. En kostsjef i Flen sier derfor opp jobben i protest.