Økonomi

Kostnadsjusterer sosiale ytelser

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) sier at kontantstøtten, barnetrygd og dagpenger vil bli kostnadsjustert så raskt som mulig. Dermed plukker regjeringen opp et ti år gammelt forslag fra HRS, så vi kan vel trygt si at det var på tide.

Allerede i 2003 foreslo HRS at det ble vurdert hvorvidt det var mulig å kostnadsjustere økonomiske ytelser som er mulig å eksportere ut av Norge. Vår bekymring den gang var ikke først og fremst knyttet til økonomien, men til at systemene bidro til at barn av innvandrere i Norge ble holdt i lange perioder i foreldrenes opprinnelsesland. Dette påpekte vi kunne være sterkt integreringshemmende, svært hemmende for det enkelte barn ved retur ti Norge og det kunne bidra til radikalisering.

Daværende regjering, med barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF), lyttet til våre forslag, men det var ikke kostnadsjustering til den enkeltes lands prisnivå som ble utslagsgivende, men heller en innskjerping av rutinene for utbetaling av først og fremst barnetrygd (kontantstøtten var da under innføring). Skolene ble således ilagt en meldeplikt til det som nå heter Nav når barn hadde lengre ugyldig fravær på skolen, og barnetrygden ble stoppet.

Siden har det rent en del vann i havet, og nettopp trygdeeksport har blitt et omfattende problem – da med en sterk økning av arbeidsinnvandrere fra nye EU-land fra Øst-Europa. Når den nåværende H/FrP-regjering, med støttepartiene V og KrF, har foreslått å øke kontantstøtten til 6.000 kroner måneden, kom opposisjonen, ledet an av Ap, med sterke advarsler. Dette ville gjøre arbeidsbetingelsene i Norge enda mer attraktiv, sa tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap), og advarte mot økt trygdeeksport.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Nå kommer H/FrP-regjeringen med svar på tiltale. Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) sier kontantstøtten vil bli kostnadsjustert så raskt som mulig (Dagens Næringsliv).

Eriksson understreker at regjeringen ønsker å justere ned til trygdeutbetalingene til mottakere i andre land slik at den blir mer tilpasset levekostnadene i hjemlandet.

Fra 6.000 til 2.200

En kontantstøtte til en polsk familie kan dermed bli redusert fra 6.000 til rundt 2.200 kroner i måneden.

– Jeg vil bekjempe trygdeeksport og har bedt departementet jobbe så raskt som mulig for å finne ut hvordan vi kan kostnadsjustere kontantstøtte, barnetrygd og dagpenger, sier Eriksson til Dagens Næringsliv.

Hvorfor nølt så lenge?

Advokat og EØS-ekspert Thomas Nordby i advokatfirmaet Arntzen de Besche sier at han ikke skjønner hvorfor Norge har nølt så lenge med å innføre kostnadsjustering.

– Det er helt riktig at det skal være likebehandling i EØS av retten til kontantstøtte, men jeg mener det vil være fullt mulig at støtten kan indeksreguleres ut fra pris og kostnadsnivå i hvert enkelt land, sier Nordby.

Dette er virkelig nybrottsarbeid fra den nye regjeringen. De vil sikkert møte motstand i EU, men FrP har jo også signalisert, i alle fall før valget, at de ønsker å teste handlingsrommet innenfor EØS-avtalen. Det får regjeringen antakelig anledning til nå. Det er bare å ønske regjeringen lykke til, og gratulere til arbeidsminister Robert Eriksson som leverer – etter seks uker i statsrådstolen.