Økonomi

Arbeidskriminalitet

Politi, påtalemyndighet, ulike kontrollorganer og næringslivet har én ting til felles: de beskriver en bekymringsfull utvikling i norsk arbeidsliv. Nå går de sammen å finne strategier mot arbeidslivskriminalitet.

Ifølge NTB har både politiet, påtalemyndigheten, ulike kontrollorganer og næringslivet de siste årene erfart utstrakt bruk av ulovlig arbeidskraft, grov sosial dumping, tvangsarbeid, fiktiv fakturering, hvitvasking av kriminelt utbytte og bruk av legale bedrifter som skalkeskjul for kriminalitet, blant annet narkotikahandel.

Ikke minst er bekymringen knyttet til at kriminelle aktører presser seriøse ut av bransjen.

I går møttes blant annet Kristine Beitland, direktør for NSR, Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet, politidirektør Odd Reidar Humlegård og riksadvokat Tor-Aksel Busch hos Kripos der de diskuterte en felles satsing mot kriminelle aktørers utnyttelse av næringslivet.

hege_banner_rights_special_778x150

– Dette trusselbildet har blitt veldig tydelig for oss de siste årene. Vi ser en utvikling der seriøse bedrifter presses ut av aktører som er kriminelle. De kan tilby tjenester til langt lavere pris fordi de ikke betaler skatt- og trygdeavgifter, de betaler særdeles lave lønninger til mennesker som oppholder seg ulovlig i landet, og de driver ofte med annen kriminalitet som narkotika, menneskesmugling, utpressing og vold, forteller politidirektør Odd Reidar Humlegård til NTB.

Humlegård understreker at arbeidskriminaliteten er ødeleggende for hele samfunnet og utgjør en trussel mot velferdsstaten. Han ber både forbrukerne og bransjene selv være ytterst bevisste på å velge seriøse aktører.

Bygg- og anleggsbransjen er verstingen

Spesielt rammet er bygg- og anleggsbransjen, men transport, restaurant, renhold og ulike servicebedrifter ligger i samme løypa. For eksempel viser tall at omsetningen innen oppussing har økt med 10 milliarder kroner det siste året, men denne økningen har ikke kommet i den legale delen av bransjen.

– I bygg- og anleggsbransjen har organisert kriminalitet nå fått fotfeste. Vi trenger et tett samarbeid og hjelp for å få løst dette, sier Kristine Beitland, direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd.

Det er også en utvikling der kriminelle infiltrerte seriøse bedrifter for å bruke det som base for kriminalitet.

Arbeidsinnvandringen sprengt tilsynskapasiteten

Direktør for Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, understreker at den høye arbeidsinnvandringen til Norge har sprengt tilsynskapasiteten.

– Rundt 250.000 arbeidsinnvandrere har kommet til Norge, noe som utgjør 10 prosent av arbeidsstokken. Det er en rekke utfordringer knyttet til skatt, kriminalitet og sikkerhet knyttet til disse. Vi gjør mellom 3.-4.000 tilsyn i året, men vi klarer ikke denne jobben alene lenger, sier Svendsen.

Politiet og påtalemyndigheten har fått kritikk fra bransjen for ikke å ha prioritert arbeidskriminalitet i stor nok grad.

– Tilbakemeldingene fra bedriftene er at sakene de anmelder, stort sett alltid blir henlagt, noe som gjør at de etter hvert gir opp, sier administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Madsen.

Både politidirektør Humlegård og riksadvokat Tor-Axel Bush lovet at politiet og påtalemyndigheten vil øke trykket betraktelig på dette feltet fremover.

Men det etterlyses også politiske tiltak fra regjeringen. Det ble blant annet henvist til at omsetningen i den legale delen av byggebransjen i Sverige økte med 30 milliarder kroner på to år etter at man innførte skattefradrag på «hvitt arbeid». Organisasjonen Virke mener samme ordning må innføres i Norge.

Skattefradrag kan sikkert være ett alternativ, men jeg har likevel ikke lagt fra meg ideen om en egen (privat) folketrygdkonto for arbeidsinnvandrere (som jeg har foreslått ved en rekke anledninger). En slik ordning er omtalt i Fremskrittspartiets Bærekraftutvalgsrapport, og med FrP i regjering bør en slik ordning i alle fall vurderes. Og som jeg har nevnt før – skulle EU sette seg på bakbeina vil det være en ypperlig anledning til å prøve «handlingsrommet» for EØS-avtalen, som FrP-leder Siv Jensen før stortingsvalget hevdet var FrPs intensjon.