(PS: Saken er korrigert. Se nærmere om korrigeringen under.)
Samtidig er det færre personer som lever av sosialhjelp nå enn for ti år siden, men for enslige mødre, som utgjør 12 prosent av alle mottakere, går det motsatt vei. Dermed ser enslige mødre ser ut til å bli mer avhengige av sosialhjelpen enn andre grupper mottakere.
Ifølge Statisk sentralbyrå (SSB) viser tall for 2002-2012 at stadig flere alenemødre har sosialhjelp som hovedinntekt, men der sammensetningen av gruppen har endret seg. Flere er innvandrermødre, der morens landbakgrunn også har betydning.
Sosialhjelp er en økonomisk stønad som skal sikre at personer har nok midler til livsopphold.
Samtidig har det skjedd endringer i regelverket slik at det som kanskje før var sosialhjelp nå er kommet inn under en annen ordning. For eksempel viser SSB til endringer i statlige ytelser som i noen grad avlaster sosialhjelpen, hvor de blant annet nevner kvalifiseringsprogrammet. Denne ordningen ble landsdekkende i 2008, og i 2010 omfattet den nesten 14 000 personer.
Deretter ble introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere obligatorisk fra 2004, og antall deltakere har økt jevnt fra 8 500 i 2005 til 13 200 i 2012.
SSB påpeker at isolert sett trekker begge disse ordningene i retning av at det blir færre med sosialhjelp som hovedinntekt mot slutten av vår undersøkelsesperiode: Av enslige mødre med sosialhjelp var det i 2012 om lag 500 som deltok i kvalifiseringsprogrammet, og om lag 400 som hadde introduksjonsstønad som sin viktigste inntekt.
Men det er også ordninger som trekker i motsatt retning, som for eksempel overgangstønad til gifte, skilte og separerte forsørgere. Etter en innstramning fra 2001, gikk tallet på mottakere fra 2000 til 2001 ned fra 40 400 til 26 100. Det uttalte målet med endringen var å stimulere til hel eller delvis selvforsørgelse. Blant kvinner som mistet overgangsstønad i 2001, økte sysselsettingen i løpet av 2001. Flere kom i arbeid og flere ble fulltidsarbeidende eller fikk bedre inntekt. Slik sett ble målsettingen med reformen oppnådd, men samtidig ble det en merkbar økning i sosialhjelpsbruken. Mens 5 prosent av dem som mistet stønaden hadde mottatt sosialhjelp samtidig som de fortsatt fikk overgangsstønad, økte denne andelen til 9 prosent ett år etter bortfall av stønaden.
Stor overvekt av innvandrere
Den største endringen for denne gruppen omfatter dem som har innvandringsbakgrunn.
Ifølge SSB var nær to av tre mottakere uten innvandringsbakgrunn i 2002, i 2008 var denne andelen 56 prosent og i 2012 42 prosent. Samtidig utgjorde gruppen innvandrere 29 prosent av mottakerne i 2002, 38 prosent i 2008 og hele 52 prosent i 2010.
Videre fremkommer at det blant alle sosialhjelpsmottakere er blitt stadig flere innvandrere. Tallet var 23 prosent av samtlige mottakere i 2002, og 30 prosent i 2010. Men samtidig som det har blitt flere innvandrere på sosialhjelp, så har likevel det vært en nedgang – bortsett fra blant enslige mødre.
SSB antar at kombinasjonen av å være innvandrer, ha eneansvar for flere barn samt lav utdanning, kan gjøre det vanskelig å skaffe seg alternativ inntekt for enslige mødre, samtidig som altså reglene for overgangsstønad er mindre sjenerøse som før.
80 prosent
I løpet av tiårsperioden 2002-2012 har det ifølge SSB skjedd en markert dreining mot flere mødre med afrikansk opphav, som fra og med 2010 utgjør den klart største gruppen. Sammen med mødre med asiatisk bakgrunn utgjør disse nå 80 prosent av innvandrermødrene i den inntektsavhengige gruppen, mot 69 prosent i 2002. Jamfør tabell under:
Det er vel bare å slå fast at dette er en lite bærekraftig utvikling.
SSB: Flere alenemødre avhengig av sosialhjelp
Korrigering:
I denne saken gikk det litt raskt i svingene hvor ”innvandrermødre” ble til ”mødre” i overskrift og introduksjon. Uten denne presiseringen ble saken misvisende fremstilt. Det er nå rettet opp.
Uansett er mitt anliggende å påpeke at det er urovekkende at alle andre sosialmottakergrupper går ned, mens andelen alenemødre stiger – og at enslige innvandrermødre er overrepresentert.
Når jeg avslutter med en noe stutt kommentar om bærekraft, skal jeg knytte noen ord til det: I den siste tiden har vi jobbet med ekteskapsstatistikk (bestilt fra SSB) og her registrerer vi at grupper i Norge som skårer svært lavt på integreringsindikatorer, som for eksempel sysselsetting, fortsetter å hente ektefelle i opprinnelseslandet. Dette gjelder blant annet somaliere, der et flertall av ekteskapene i 2007-2012 ble inngått med ektefelle fra Somalia. Samtidig trådte den nye utlendingsloven i kraft fra 1.januar 2010, der nettopp innstramninger i familieinnvandringen var en av endringene. Dette handlet ikke minst om at herboende skal være i stand til å ta et forsørgeransvar overfor ektefellen. Men regleverket knyttet til forsørgeransvar og hva som er inntekt/studier er i vår tolkning så vid, at det ikke oppfyller intensjonene. Dermed kan systemet fortsette å bidra til at noen grupper ikke løftes opp og inn i samfunnet, men forblir stønadsmottakere. Økningen av enslige innvandrermødre fra Afrika som SSBs artikkel referer til, er således ett av de faresignalene vi bør ta på det dypeste alvor.