Innvandring

Flere fra Somalia og Eritrea

I fjor kom det 12 000 asylsøkere til Norge og rekordmange av disse fikk opphold. Absolutt flest kom og fikk opphold fra Eritrea og Somalia, grupper som samtidig er dem som skårer lavest på alle integreringsindikatorer, ikke minst sysselsetting.

Utlendingsdirektoratet (UDI) sine tall for asylsøkere og familiegjenforening for 2013, viser at det i løpet året kom om lag 12 000 (11 983) asylsøkere til Norge. Det er 2 200 flere enn i 2012, eller en økning på over 22 prosent.

Nesten 8 000 av disse (7 903) fikk innvilget asyl, det vil si at to av tre av søkere fikk opphold. Det er også verdt å merke seg at når en asylsøker får opphold, får vedkommende status som flyktning, med de rettigheter som det innebærer. Bare 1 000 (1 078) var overføringsflyktninger. Ifølge UDI er dette det høyeste antall personer som har fått innvilget asyl noen gang, jamfør tabell under:

140225-1

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Flest asylsøkere fra Eritrea og Somalia

Flest asylsøkere kom det i 2013 fra Eritrea og Somalia, med henholdsvis 3 258 og 1 694. Det tilsier at over 40 prosent (43,5 prosent) av samtlige asylsøkere til Norge i 2013 kom fra disse landene.

Nesten alle fra Eritrea fikk opphold, med 93 prosent. Fra Somalia fikk 72 prosent opphold.

I tillegg til asylinnvandringen ble det innvilget nesten 12 000 familiegjenforeningstillatelser i 2013.

Den store asylinnvandringen fra Somalia de siste årene har gjort at somaliere i fjor passerte pakistanere som den mest tallrike gruppen fra ikke-vestlige land i Norge (tall publiseres først i april, men et anslag tilsier at de trolig utgjorde over 35 000 personer per 1.1.2014).

Kostnadskrevende

Som vi vet er somaliere dessverre nederst på alle integreringsindikatorer. I følge SSBs sysselsettingsstatistikk var bare 15 prosent av de med bakgrunn fra Somalia sysselsatt i heltidsstilling (over 30 timer i uka, gjelder for dem mellom 16 og 74 år). Også de fra Eritrea kommer dårlig ut, bare 19 prosent var sysselsatt i heltidsstilling.

Dette fordi andelen som jobber heltid fra Somalia og Eritrea (over 30 timer i uken) bare var på 53 og 47 prosent, mens gjennomsnittet for hele befolkningen var på 73,5 prosent (for de mellom 16 og 74 år). Når sysselsettingsgraden blant somaliere er 28 prosent og blant eritreere 40 prosent betyr det at andelen som jobber fulltid er 15 prosent av somalierne og 19 prosent av eritreerne.

Derfor var de langsiktige statsfinansielle kostnadene per somalier 9 millioner kroner i følge Finansavisen, som utgjør 9 milliarder per 1 000 personer. I 2012 utgjorde nettoinnvandringen fra Somalia til Norge 3 400 personer. I følge Finansavisa vil de statsfinansielle kostnadene knyttet til disse kunne utgjøre 30,6 milliarder.

Så kan en jo spørre seg: Hvis det er humanitet som er vår hensikt, hvor mange kunne Norge hjulpet hvis disse pengen ble benyttet på en annen måte?