Nyhetssøk

EUs taskforce til bekjempelse av russisk desinformasjon (East Stratcom) har satt den danske teologen, islamkritikeren og samfunnsdebattanten Iben Thranholm på en liste over personer/nettsteder som sprer "pro-russisk propaganda" i Europa. Thranholm har nemlig spredt det såkalte Kreml-narrativet. Mye tyder i så fall på at hun etterhvert vil få følge av svært store deler av Europas befolkning.

Den største trussel mod de vesterlandske værdier kommer fra Berlin, Davos, Bruxelles og det grænseløse-multikulturelle eksperiment, skriver Mikael Jalving.

Den franske presidentfavoritten Francois Fillon akter å redusere innvandringen til et minumum og vil innføre et kvotesystem for de forskjellige emigrantproduserende land. Presidentkandidaten vil også begynner å føre statistikk over etnisitet for å få oversikt over hvor mange innvandrere og hvorfra som befinner seg i landet. Dersom det ikke lar seg gjøre på grunn av fransk lov og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier Fillon at han er beredt til å endre landets forfatning og gå for en midlertidig oppsigelse av EMK.

I sitt tilsvar til mitt innlegg på Human Rights Service nettsider (7.1.2017) gjør politisk rådgiver i UD Bård Ludvig Thorheim noen betraktninger om mine konklusjoner og som tydeligvis krever avklaring. Jeg står fortsatt fast på at Norges kontakt med Saudi Arabia ikke har ønsket effekt, og setter norsk utenrikspolitikk i et grelt lys, skriver Tore A. Larsen.

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet Bård Ludvig Thorheim svarer på Tore A. Larsens kritikk.

Etiketten "Fake News" er i vinden som aldri før, og brukes med liv og lyst av både medier som utkonkurreres og en stor del av det angivelig antirasistiske segmentet. Medier/nettsider som bevisst blander sannhet og løgn, bevisst fremfører feilaktige opplysninger eller enda verre: konstruerer nyheter er naturligvis problematisk, men den meget generøse bruken av begrepet tyder på at alt for mange i den innvandringsliberale delen av befolkningen definerer fake news som "nyheter vi ikke liker" eller "nyheter fra feil folk eller feil medier". Og hvordan er det nå med de bekymredes eget forhold til sannhet? To kommentartråder på Rights.nos FB-side er illustrerende.

Takket være vor tids Tornerosesøvn godtager vi den politiske klasses fatalisme og flygter ind i en verden af distraktion, skriver Mikael Jalving.

To såkalt enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) er dømt i svensk rett for seksuell trakassering i en svømmehall. Etter det seksuelle overgrepet skal en ansatt fra EMA-mottaket og som var ifølge med de to overgriperne ha forsvart dem med at "det bare er sånt de gjør".

Østerriksk politi leter etter en større gruppe menn med bakgrunn fra Nordafrika eller Midtøsten etter at 18 kvinner ble utsatt for seksuelle overgrep under nyttårsfeiringen i Innsbruck. Mennene organiserte seg i grupper og gikk målrettet etter unge kvinner som var blitt atskilt fra vennene sine i folkemengden eller simpelthen danset alene. Hørt det før?

Det sies at det finnes fem sorgfaser: benektelse, sinne, forhandling, depresjon og aksept. De skingrende anklagene mot alternative medier tyder på at hovedstrømsmediene for tiden befinner seg et sted mellom fase en og to. Følgelig hagler beskyldningene mot alternative medier, som visstnok både lyver, hater, fordreier og spiller utelukkende på følelser: de har rett og slett skapt et postfaktasamfunn, har de! Selvkritikken er faktisk så fraværende og selvrettferdigheten så stor at enkelte finner det passende å gape høyt, der andre - som besitter et minimum av skam - ville tidd musestille.

En snever personkrets utgjør motstanden mot alderstesting av påstått mindreårige asylsøkere, men fremstilles i media som flere forskjellige organisasjoner og siteres ukritisk. Ikke bare det, men to personer som deler synspunkt og skriver kronikker sammen, har brukt organisasjonene de leder til å diskreditere en lege som er av en annen oppfatning enn dem. Siden det er de samme navnene som går igjen, ligger koblingene helt åpent i dagen. Hvor er pressen og offentlige tilsynsmyndigheter?

I siste utgave av Samfunnsspeilet tar Statistisk sentralbyrå for seg asylsøkere/flyktningers mottak, integrering, arbeid, utdanning og valgdeltagelse. Hvis det er innvandringen som skal redde den norske velferdsstaten, har vi et problem.

Det liberale demokrati og dets institusjoner ryster i sine grunnvoller som følge av sinte velgeres "opprør" mot etablerte politiske partier, eliter og ekspertise. En lang rekke internasjonalt anerkjente kommentatorer og filosofer peker på hvilken rolle særlig venstresidens identitetspolitikk har spilt for den utvilklingen vi ser. Fenomenet er på full fremmarsj her hjemme også, og Simon Jenkins, Richard Rorty, Arthur Schlesinger, Jonathan Haidt, Christopher Caldwell, Carol Swain, David Marcus og Mark Lilla er blant dem som leverer gode argumenter for hvorfor det er en ekstraordinært dårlig idè å gi den angivelig antirasistiske identitetspolitikken innpass.

Danmarks svar på Statistisk sentralbyrå - Danmarks statistik - har publisert den årlige rapporten "Indvandrere i Danmark 2016", som gir et innblikk i hvordan innvandrere og etterkommeres klarer seg i samfunnet. Rapporten er den tiende i rekken, og er til dels nedslående lesning. Innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land, snarere fortstått som OIC-land, skårer stadig høyt på statistikker man helst ikke bør være i og tilsvarende lavt på statistikker man bør være i.

Thomas Knarviks bok «In your Face!» vil skape debatt blant deg og dine om du velger å gi den som julegave, og kan føre til krangel, gråt og tenners gnissel. Samtidig er det en av årets viktigste bøker. Knarvik tegner for å få leseren til å tenke, slik jeg leser den. Løp og kjøp!

Trolltekst inviterer til debattmøte på Litteraturhuset mandag 5. desember klokken 18:00.

Prinsippet om religiøs og politisk nøytralitet på områder der borgerne er i en særlig sårbar posisjon fremgår blant annet av en avgjørelse i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, skriver advokat Nils Thomas Svendsen i en kommentar om Blidensol sykehjem som krever nettopp slik nøytralitet av sine ansatte.

Sjokk over alle sjokk; Donald Trump er USAs nye president. De som hovedsakelig har fulgt etablerte medier - og da særlig norske - vil neppe forstå hvorfor, og hvordan skulle de det, når journalistene selv ikke vil forstå det de ser og derfor hverken har vilje eller evne til å beskrive det? Den amerikanske valgkampen har i stor grad blitt unisont beskrevet og kommentert som var den tredje del av Ringenes Herre. Sannsynligheten taler imidlertid for at Trump ikke er ondskapen selv, men at han bare er et symptom på grunnleggende problemer og den dype splittelsen den etablerte politiske, økonomiske, kulturelle eliten har påført landene sine, med nær sagt en samlet presse som lojale medspillere. Denslags går sjelden bra i lengden. Det gjenstår naturligvis å se hva Trump kan eller ikke kan få til, men ett bør være så tydelig nå at selv politikere og journalister i benektelsesfasen oppfatter beskjeden: får man ikke bukt med de underliggende problemene, har vi sett hverken vår første eller siste Trump i USA og Europa.

Det er gode grunner til å bli skremt av en del av de politikerne, partiene og bevegelsene som nå vokser frem i Europa og USA. Men i realiteten er de bare symptomer på grunnleggende problemer, og så lenge problemene består, spiller det ingen rolle at "riktige" politikere og partier vinner valg. Symptomene vil likevel spre seg fordi vi allerede er inne i en ond sirkel.

Vestens politiske, kulturelle og mediale elite taper terreng og velger å skyve skylden over på populister og uinformerte velgere. At folket ikke lar seg overbevise av dem og deres sterkt politiserte eksperter lenger, forklares som et utslag av postfaktasamfunnet - som om de akterutseilte elitene og deres støtter er de eneste med dømmekraft og som holder seg til fakta. Hvis kunnskapen eliten og ekspertisen besitter er så overlegne undersåttenes, burde de i så fall ikke ha sett, deres eget rulleblad tatt i betraktning, hvor det bar? At de ikke gjorde det, forteller mye om hvor frakoblet de er den virkeligheten vi andre lever i.

Den danske Dronning Margrethe gjør det helt motsatte av våre egen Kong Harald. For mens Dronning Margrethe favner om Danmark, både i fortid og nåtid, så gjorde altså Kong Harald, i sin beryktede tale i Slottsparken i september i år, Norge til alt - og dermed til ingenting. Dronning Margrethes forsvar for Danmark kommer til uttrykk i en bok som er på trappene. Her tar hun ikke minst et ærlig oppgjør med innvandring og integreringen. For "det er ingen naturlov at man blir dansk av å bo i Danmark", er hennes ærlige budskap. Langt på vei kommer hun også med løsningen: Vi skal våge å stille krav - også til oss selv, for kun slik vet innvandrere hva de skal integreres i.

Det er snart jul og debatten om skolegudstjenester blaffer opp igjen. Men denne debatten handler om så langt mer enn slike gudstjenester. Vi har hatt en grunnlovsreform som har fratatt Kongen bekjennelsesplikten, mot Kong Haralds egen vilje, og Regjeringen ferdigstiller snart en forvaltningsreform som enda tydeligere skal skille stat og kirke. Målet er økt selvråderett for kirken, som etter planen iverksettes 1. januar 2017. Spørsmålet er om både kirken og kongen som maktinstitusjoner er, eller blir, så svekket i Norge at de også mister sin verdi som kulturbærere. Hvilken betydning kan så det få?

Er hatkriminalitet så utbredt som det påstås? Redaktøren i Spiked Online, Brendan O`Neill tar et oppgjør med påstandene om økt hatkriminalitet i forbindelse med Brexit.

Regningene for den massive asylinnvandringen har begynt å strømme inn, og som vanlig er de høyere enn det rådville europeiske politikere har anslått eller våget å innrømme. Skal tro hva det kommer av at den politiske ledelsen - og deres støtter i godhetsindustrien og mediene - alltid bommer i anslagene sine på dette området? Leser de ikke rapporter og statistikker, nasjonale såvel som internasjonale, når det gjelder dette særdeles viktige samfunnsspørsmålet?