Tror aldri jeg har blitt så forbannet av en artikkel at jeg ble nødt til å stikke hodet ut av vinduet og banne høyt og ørkesløst ut i luften, heldigvis ubemerket av andre enn en flokk forbipasserende gjess, før. Men gud fader så inderlig lei jeg er av liberale som syter over at vrangforestillingene deres klapper sammen. Hulkingen fra Aftenpostens Frank Rossavik var således bare dråpen.
Den liberale verdensorden kan rakne, klager han, og skylder på alt fra Donald Trump til Brexit til Ungarn, Polen og «høyreradikale, EU-fiendtlige» partier. Og dermed de sistnevntes velgere.
De liberale fortropper
Ja, hva trodde man egentlig, da? De liberales fortropper, altså ikke Rossavik personlig, har i årevis oppført seg som bortskjemte drittunger uten bakkekontakt og magemål, og når de omsider – etter at majoriteten har funnet seg i stormannsgalskapen deres i en uendelighet – får seg en på snuten, er det selvfølgelig alle andres feil.
Nei, det er ikke det.
En liberal politisk og kulturell elite, med nær sagt samtlige medier som villig megafon, har herset med særlig vesteuropeiske land som var de deres personlige føydalriker. Det er ikke den ting de ikke har funnet det for godt å stappe ned i halsen til folk, til tross for at de må ha visst – selvfølgelig har de det, for hvis ikke ville de ikke gjort seg så møye med å legge lokk på all debatt – at en majoritet har vært skeptiske til eller mislikt både retning, utvikling og tempo.
Check
For å ta noen eksempler: masseinnvandring fra Afrika og det islamske Asia. Dette har det aldri vært noe registrert flertall for, snarere tvert i mot. Likevel har man kjørt på. Islam? Heller ikke ønsket av en majoritet, og likevel får vi mer islam til frokost, lunsj, middag og aftens. Nedlatende og ondsinnede rasisme-anklager mot enhver som har opponert? Check! En vanvittig og splittende identitetspolitikk som er like verdensfjern som kom den fra Mars? Check. En rettighetstankegang som har gått fullstendig av skaftet? Check. Årelange løgner i den gode saks tjeneste og stempling av enhver som våget å avsløre dem? Check. Overlegen avvisning av enhver legitim bekymring over landets eller kontinentets utvikling? Check. Åpenbar motvilje mot å ta selvkritikk eller justere kursen underveis? Check. Kontinuerlige angrep på «innfødtes» identitet og kulturarv – og selve deres nasjonale hjem? Check. Provoserende generaliseringer av egen befolkning som fremmedhatende og reaksjonære nasjonalister? Check. Manglende evne og vilje til å se sin egen rolle i noe som helst? Check. Fullstendig manglende vilje og evne til å akseptere eller forholde seg rasjonelt og saklig til at andre har en annen formening enn dem? Check!
Et lite hint: det er bare ikke sånn man får med seg folk. Man vinner null oppslutning utover egen menighet på denne måten.
Europa har gått gjennom større demografiske, kulturelle og sosiale endringer på kortere tid enn noensinne, og har det vært noen takk å få? Et slags «bra jobbet», dere er et tålmodig folk? Ha ha ja, du kan jo tro det. Det er aldri bra nok. Det eneste Europas befolkning har fått i retur av den politiske, kulturelle og mediale eliten er flere krav. Og fordi de fleste fornuftige krav forlengst er innfridd, er de fleste kravene fra den liberale rettighetsindustrien nå solid forankret i usunn ufornuft.
Når folk smått om senn begynner å protestere, ja, da kaller de det fake news og hatefull tale, og bruker begge deler som begrunnelse for forslag om begrensninger i ytringsfriheten. Det er jo skikkelig liberalt.
Grådige og bortskjemte
Hva verre er, de grådige og bortskjemte liberalerne har vært så ekstremt kortsiktige at de systematisk har revet ned sitt eget livsgrunnlag: som er nasjonalstaten, den eneste entiteten på kloden som har vært i stand til å utvikle og sikre liberale verdier. Neida, best å gi den oppgaven til EU; våre selvutnevnte kosmopolitter er jo så altfor store, i alle fall i egne øyne, for små, provinsielle nasjonalstater. EU, som ikke en gang greier å fordele noen tusen migranter, langt mindre beskytte sine egne yttergrenser – hvilket var grunnlaget for Schengen-avtalen. Så hvordan skal de kunne sikre noe som helst av det nasjonalstaten per i dag kan? De fleste av oss andre sluttet å tro på eventyr før puberteten satte inn.
Og kontrakter betyr fremdeles noe for de fleste mennesker: EU har brutt sin del. Det har også liberalerne, for de har bare tatt og tatt, og etter hvert har det gått opp for en majoritet at de ikke har noen grenser. Der heller.
Det var en grov tabbe, for den majoriteten de liberale har trampet på som intolerante, dumme, reaksjonære, rasistiske og innavla i flere tiår, er også de samme som i stor grad har understøttet og finansiert dem og de nasjonale institiusjonene de er avhengige av.
Når de liberales seiersrus tok så av at de bestemte seg for å oppheve virkeligheten, blant annet ved å avskaffe biologsk kjønn, burde det ringt en bjelle hos de mer normale av slagsen. Det gjorde det ikke. – Men det er jo bare noen små, skrullete klikker det, da, lyder svaret. Jasså? Det virker ikke sånn, for vi leser om dem dag inn og dag ut i den etablerte pressen, og ingen liberale har reist seg opp og sagt det kanskje er på tide å bli litt mer realistiske i forhold til menneskelige natur og tilværelse – selv i det rike Europa. For det finnes ikke lenger noen bremser, ingen motforestillinger innad i eliten. Da må de nødvendigvis komme utenfra.
Liberale med bakkekontakt?
La oss se på et annet prosjekt de liberale nå begråter:
USA interesserer seg ikke lenger stort for å spre demokrati og menneskerettigheter.
Har det falt inn de liberale at masseinnvandringen de er pådrivere for har fått folk til å stille spørsmål ved hvorfor vestlige land skal sende sine få sønner og døtre for å slåss eller dø for «demokrati, menneskerettigheter og annen fornuft» i Midtøsten og Afrika, samtidig som vi gir asyl til hundretusenvis av våpenføre menn i sin beste alder fra de samme landene, hvorav halvparten ender med å leve på det offentliges regning, i året? Vi gir asyl til eritreere som stikker av fra landets militærtjeneste, samtidig som våre militære skal gripe inn i deres land i krisesituasjoner?
På samme tid som liberalistene ikke bare svikter i å selge prosjektet sitt til andre deler av verden – som antagelig ser virkelighetsresistensen det har resultert i takket være den bortskjemte europeiske eliten i et utenforperspektiv og fornuftig nok betakker seg – men heller ikke tør å adressere den voldsomme befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet fordi «familieplanlegging» er så innmari illiberalt? Folk må vel få så mange barn de vil, vel, for så å sende overskuddet nasjonene er ute av stand til å ivareta til det superliberale, deilige Europa?
Ja, det fremstår jo som rimelig på folk med bakkekontakt.
Papirtiger
Underveis har lalleglade liberalere rustet ned våre egne land og avskaffet obligatorisk førstegangstjeneste i den grad at vi snart ikke har noe forsvar verdt navnet. Man måtte jo ikke være så illiberale at noen liberale som ikke tror på vold og sånn måtte avtjene verneplikten sin i tilfelle ullfille. Hvis vi skulle bli overfalt i nær fremtid: rekk opp hånden alle som tror at EU og FN vil komme oss til unnsetning?
EU har ingen hær og FN er full av diktaturstater som mer enn gjerne så oss utradert. Så hvem da? Sverige? Danmark? De fleste vesteuropeiske land har vært ledet av bortskjemte, kortsiktige liberale de også, så de sitter omtrent med samme problem.
Det er ikke EU som har skapt Europas fredelige, demokratiske og liberale rettsstater. Det er Europas fredelige, demokratiske og liberale rettsstater som har skapt EU. Og finansierer det. Uten nasjonalstatene, er EU bare en byråkratisk papirtiger som lever på de samme nasjonalstatenes regning. Og på lånt tid, hvis de ikke snart tar rev i sine liberale seil.
Men de liberale internasjonalistene foretrakk kanskje å glemme det under marsjen gjennom alle Europas nasjonale institusjoner for å ensrette dem?
Selv kirken har de ideologisert, politisert og ensrettet så den ikke verdt navnet lenger. Så står da landets kirker også i all hovedsak tomme, og det burde gitt en liten pekepinn om hvor stor folkelig appell de umettelige liberales evangelium er.
Folkeviljen
Det er bare det, at man ikke kan utfordre folkeviljen i lengden – særlig ikke når ens prosjekt er 100 prosent avhengig av den samme folkeviljens frivillige tilslutning og ikke minst: lommebok – uten at det kommer en backlash. Den har nå innfunnet seg, og er bare i startfasen.
Man har med hensikt gått løs på enhver nasjonalfølelse og -stolthet som uønsket og reaksjonært, og nå som den er borte, er heller ikke det bra nok:
Man kan diskutere hvor stor endringen er i praksis. Retorisk – og ideologisk, om man vil – er det uansett et langt sprang fra Trump tilbake til tidligere amerikanske presidenters forestilling om USA som verdens fyrtårn, med et eget ansvar for å spre demokrati, menneskerettigheter og annen fornuft.
Forestillingen kalles “amerikansk eksepsjonalisme”. Forenklet sagt har Trump gitt begrepet motsatt innhold.
Jaha, men da Barack Obama – Det store, liberale håp – offisielt gikk bort fra amerikansk eksepsjonalisme, jublet verdens liberale fordi han altså gjorde slutt på slik nasjonalsjåvinistisk tankegang på eget lands vegne. Men det var kanskje litt dumt nå som de liberale plutselig trenger den?
FN & julenissen
Jeg bare nevner det, men dette er land de liberale trekker på. Dette er land som finansierer FN, som fra vestlig side er bemannet av liberalere av samme ulla – når det ikke er en gjeng afrikanske og arabiske «seriemenneskerettighetsforbrytere» som fornærmer hele den vestlige verden ved bare å ta ordet «menneskerettigheter» i sin munn – og som behandler vestlige lands befolkninger som var de umælende skaffedyr. Tro gjerne på FN, men man kan like gjerne tro på julenissen. Det er nemlig like virkningsfullt rent praktisk.
EU fungerer bedre enn de mange indre problemene skulle tyde på, men det er i beste fall uvisst om Brussel er rede til å ta på seg større ansvar globalt.
Nei, det er nok like greit å la være, for hvorfor skal vi nå det? Europa er ikke bosatt av engler, ikke av skaffedyr og ikke av arvesyndere. Hjelpe ja – innen rimelighetens grenser. Den har de liberale så til de grader overskredet allerede, og de har kvittert med lite annet en utskjelling og en kravstorhet som overgår de flestes hjerter og hjerner.
Og nå ser folk seg om etter andre partier, andre alternativer, til tross for at mange av dem er langt fra ideelle, for ikke å si direkte skadelige.
Når moderne liberalere og deres ideologi var ute av stand til å forutse et så sannsynlig resultat av egen overkjøring av egne befolkninger, så understreker det bare at de i all hovedsak preges av nærsyn og kortsiktighet. Det er egenskaper som ikke er egnet for folk som vil styre land og kontinenter. Det skaper nemlig bare usikkerhet. Og usikkerhet har da også kortsiktige liberale skapt i hele Vesten.
Regninger kommer ofte sent, men de kommer alltid.
Så her er en gratis idé: slutt å syte, innse og ta selvkritikk for deres egen kravstorhet, utakknemlighet og kortsiktige underminering av deres eget grunnlag. Slutt å navigere utenfor virkeligheten og skrubb ned tempoet litt, så lar det seg sikkert gjøre å redde stumpene. Hvis ikke går det den veien høna sparker for hele det liberale prosjektet, og det ønsker ikke en gang vi litt mindre liberale og litt mer skeptiske.